Kjære medslitere

[koseputa]

Hvordan går det med dere?

Tenker så mye på dere som befinner dere i samme situasjon som meg.

Selv om jeg absolut ikke unner noen å oppleve dette med å lengte så desperat etter en liten baby, er det jo bare en realitet at det faktisk er ganske så mange av oss slitere her, og jeg er så glad for at jeg har dere her på BIM ellers vet jeg ærlig talt ikke hvordan jeg skulle holdt ut.

Det å være sliter tar utrolig på både psykisk og fysisk, kjenner at jeg er utrolig sliten og ustabil for tiden, gråter mye og er i perioder veldig deprimert..Det er så mange vonde følelser og tanker som dukker opp, tenker mye på hva det er som kan være galt med meg, og jeg er så veldig redd for hva de kan finne ut(er i gang med utredning, og alt ser ut til å være ok med samboeren).

Der værste er egentlig alle disse svingningene, av og til er jeg veldig optimistisk og har masse håp og tro på at dette ordner seg tilslutt, mens andre dager kan være ganske så svarte...

Sjalusien jeg føler når noen forteller meg at de venter barn er også veldig tøff å takle, du vet så inderlig godt at dette bør du glede deg over mens inni meg stikker det langt inn i hjerterota, mens jeg tenker at det egentlig burde vært min tur nå.........Føler virkelig at alle rundt meg blir gravide nå for tida, og det er så vondt at noe så gledelig skal være så hardt å takle.

Vi er nå i vår 17 pp, og jeg vet at det er mange av dere som har slitt i mange år her inne, hadde satt stor pris på om dere ville skrive ned noen ord om hvordan dere har det, klarer dere å fokusere på andre ting?

Hvordan forholder dere dere til en ny pp?Har dere fortsatt sex ofte i hver pp, eller synes dere det er vanskelig? Har dere sex hver dag, annenhver dag?

Synes bare det hadde vært så godt å få høre litt om dere andres tanker og følelser omkring det å være sliter.

Har en fantastisk samboer som støtter ig trøster, men det er allikavel mange ting som han ikke forstår.

God klem til dere alle:o)

[Dodlimammatil2]

heiann

vi har ikke prøvd sååå lenge så jeg er egentlig nettopp kommet inn på denne siden, ble så kjedlig inne på bli gravid, der ble vist alle gravide etter 2-3 pp. kjenner at det er litt frustrerende når den ene etter den andre blir gravide... men vi har for tiden lagt alt på hylla for mannen min er blitt syk. er ikke aktuelt med sex en gang, så da får vi vente til han blir frisk... ikke noe gøy når vi er så instilte på en baby... men sånn er det. men d ordner seg vel for oss alle snart ;-)

[Gjest]

Skjønner deg så godt.

Blir så lei meg og enda mer når samboer gjør så godt han kan - men han forstår ikke alt nei, så det er deilig å tømme seg for tanker frustrasjoner og følelser her inne, for her vet du at du får trøst og forståelse.

 

Klem fra nettopp inn i 22.pp

[piggelina]

føles kjent det du skriver..har over 30pp bak meg-utallige tårer og mye frustasjon..går mye opp og ned,men frykter stadig jeg ikke skal komme meg opp av de værste nedturene..jeg har diagnose-fikk ødelagt slimhinnen i livmor pga klossete behandling på lokalsykehus..trist

min søster og mine svigersøstre+venninner har fått 1-2 barn mens vi har slitt...det stikker fryktelig inni hjertet..vi har heldigvis et barn,men sårt å se at hun blir ensomt enebarn..

Håper dere finner ut av det og lykkes!

masse lykke til

[ett ønske oppfyllt]

Vet akkurat hvordan dere har det..

Vi har nå 18pp bak oss, og har begyndt å gi opp.

Var til legen etter 1 år, men fikk til svar at 25 år er ingen alder, å heller ikke 1 års prøving, så jeg fikk bare beskjed om å dra hjem å ta livet med ro. Nå sitter jeg her og får ikke til å bestille vanlig time hos gynekolog engang. Følte meg så dum forrige gang jeg var der..

En positiv endring er at for å få tankene over på noe annet har jeg begyndt å trene, og det har resultert i 10 kg minus..

Så noe godt har det komt utav det.

Men har problemer med å holde oppe humøret..

Særlig når vi trodde at vi i fjor til jul skulle få fortelle at vi skulle ha en baby, å nå er det jul igjen å forsatt ingen baby...

[FebruarBABYLOVEnrTO]

Hei hei,

Ville bare si at du må bestille deg time hos en annen lege igjen! Jeg er selv 25 år og har prøvd i 3 år, men ble tatt på alvor med engang jeg kom til første utredning etter ett års prøving! Nå skal vi igang med vårt første IVF forsøk! Vi er uforklarlig barnløs og jeg har vært gjennom en del pergokurer nå, husker ikke engang hvor mange! Men nå skal jeg igang med spray, sprøyter og hormoner i øst og vest! BLir veldig spennende, men skummelt! I begynnelsen syntes jeg det var kjempegøy når venninnene mine og søsken ble gravid, dagdrømte om at da kom vi jo til å få samtidig og bla bla bla! Men nå har de fått både 1 og 2 unger siden vi begynte å prøve! Jeg var en av de første i gjengen som var skikkelig babysyk, men selvfølgelig er det jeg som skal slite med det da. Nå har jo til og med de av venninnene mine som er skikkelig festløver som ikke har hatt lyst på barn i det hele tatt fått el venter barn. Og jeg sliter med å være glad på deres vegne! For HVORFOR skal det være så lett for de og så himla vanskelig for meg?? Og det eneste de snakker om er jo baby,baby,baby! Og det blir rett og slett for mye for meg av og til! Den mest irriterende kommentaren er: Jeg ble gravid med en gang jeg sluttet på pillen!! Det sitter de der og skryter over! Huff! Nei, nå høres jeg fryktelig misunnelig ut. Jeg er glad for dem også, men vil så gjerne selv nå! Oj, dette ble et langt innlegg! Mange frustrasjoner som måtte ut og nå rett før IVF klarer jeg ikke å tenke på noe annet enn babylaging! LYKKE TIL ALLE SAMMEN!

[ett ønske oppfyllt]

Ja d blir vel ingen baby uten, så jeg får begynde et nytt år med legebesøk. Men en ting jeg lurer på.

Legen sa at han ville ikke snakke med meg om det uten at min samboer er tilstede...Så det endte med at jeg ikke fikk GU engang.

Så vil det si at når jeg bestiller neste time så må jeg ta med samboeren min ??

Hva skal jeg si? Må jeg si hva timen gjelder når jeg bestiller?

Er vel dumt å bestille time kun for å snakke..

Noen som vet i hvilken rekkefølge tingene skal skje??

[Tante Gustava]

Hei "ett ønske"

Vil bare si at jeg er helt enig med de som sier at du må ta deg en ny tur til legen, evt en annen lege.

I mitt tilfelle så gikk det for seg slik:

Jeg gikk først til fastlegen min for å få en henvisning til gynekolog.

Så til første time hos gyn alene. Tok GU med UL + blodprøver. Fikk med meg nye rekvisisjoner som jeg skulle ta på bestemte dager.

Så måtte sambo levere sædprøve.

Og nå sist var vi hos gyn sammen. Han fikk svar på sin prøve og jeg ble henvist til lap. Og så sender hun henvisning til prøverør så vi kommer inn i køen.

Lykke til!

 

 

PS husk at du bestemmer selv hvilken gyn du vil gå til, så hvis du ikke føler tillit så bør du bytte.

 

[ett ønske oppfyllt]

ja jeg må vel bare innse at det ikke er noen vei utenom..

Hadde liksom håpt på at vi skulle greie dette selv..

Lover at jeg skal bestille time etter nyttår..

[Miss_X_1974 +lillegutt]

Hei kjære deg. Jeg føler med deg, synes prøvingen tar veldig på nå. Har mistet to ganger (sist for 3 mnd siden) og nå er det bare kluss i syklusene mine, spotter stort sett hele tiden. Har tatt utallige gravitester og håpet og håpet og håpet, blir alltid veldig urolig en uke før IKM, kjenner på alle mulige symptomer på graviditet i kroppen. Ikke morsomt... Sist pp bestemte jeg meg for at jeg ikke orket mer, at jeg ville ta en pause, men babyønsket er så stort så jeg klarer ikke å la være å prøve. Vi har sex så ofte vi orker, stort sett hver 2. dag. Mannen min synes at jeg er er litt hysterisk og overdriver litt, han synes jeg burde ta det med ro og ikke tenkte så mye på det hele. Så derfor snakker vi ikke så mye om det hjemme, ønsker at han var litt mer forståelsesfull.