Min Historie !

[Anonym bruker]

I 2005 var jeg så uheldig å ende opp gravid etter en fest. Tok angrepille bare noen timer etter jeg hadde hatt sex i tilfelle..

Men samme kveld ble det også fest og jeg antar at alkoholen tok knekken på angrepilla før den rakk å virke.

Uansett tok det ikke lange stunden før jeg fikk mistanken om at jeg var gravid likevel.

Tok en test og det jeg trodde stemte.. Endte med at jeg bestillte time hos legen for å ordne med en abort.

Følte meg absolutt ikke klar for å bli alenemor, noe som jeg da hadde blitt. Da jeg tok aborten var jeg nesten 12 uker på vei.

På sykehuset var det forferdelig greie, og alt gik helt greit under inngrepet. Etterpå følte jeg ingenting. Ville bare hjem og fortsette som livet som før.

Men etterhvert kom det en angrende følelse.. Følte at jeg hadde gjort noe helt forferdelig dumt.

Ble bare verre og verre ettersom tiden gikk... Tror jeg trygt kan si det var den verste perioden i livet mitt. Begynte å drikke ganske mye for å prøve å glemme, men det ble egentlig bare verre hver gang jeg drakk.

Hadde en kompis som visste om aborten som var utrolig tålmodig og grei med meg. Passet på meg og fikk meg til å slutte å drikke...

Hadde mange kvelder i armkroken der, med bitre tårer og sinne.. Men det verste gikk over etterhvert. Takket være gode venner gikk livet videre.. =)

 

I mai i år fant jeg ut at jeg igjen var gravid.. Heller ikke denne gangen var jeg i et forhold med gutten.. Men denne gangen var det ikke tvil om hva jeg skulle. Jeg skulle bli alenemor..

Fantes ikke noen grunn til at jeg skulle ta abort.. Ville så gjerne ha den lille... =)

 

I dag sitter jeg her og er 32uker på vei.. Familien min og alle jeg kjenner gleder seg på mine vegne.. Kan ikke vente omtrent på å få hilse på veslejenta mi =)

 

 

 

[På'n igjen!]

Hei!

 

Må bare si at jeg synes du er kjempetøff som velger å bli alenemor! Men det virker som om valget var ganske enkelt for deg, med tanke på den vanskelige tiden etter aborten. Flott at du har kommet deg videre, håper at alt kommer til å gå bra fremover. Uplanlagte graviditeter kan skje oss alle.....har opplevd det selv, og valgte også abort. Heldigvis var det helt riktig for meg, og jeg fikk ingen problemer i ettertid. Var kjæreste med faren, men var på ingen måte klar for å få barn (og er glad jeg ikke er bundet til den samme mann i dag, for han var ikke spesielt bra for meg). Jeg ønsker deg all mulig lykke, jeg er sikker på at du blir en kjempefin mamma!

[Niau82, ♥mars12♥]

hei. gratulerer meg barn på vei;)

 

hvordan kontakt har du med faren?

[Anonym bruker]

Tusen takk for det =)

Har svært lite kontakt med faren.. Hender seg at vi sender noen mailer (han bor ganske langt unna meg) og det er det eneste..

Skulle på noen måter ønske at jeg hadde han her hos meg og at han ville være pappa.. Men det vil han ikke og da trenger han ikke..

Men barnet kommer til å få vite hvem han er.. Vil aldri skjule det.

 

HI

[Anonym bruker]

Tusen takk for det=) Koslig å høre at du synes jeg er tøff =)

Vet at det ikke kommer til å bli noen dans på roser å klare alt alene.. Men valget var utrolig enkelt. =) Fantes ikke et spor av tvil i hele meg. =)

 

HI