Ja, da er valget tatt...

[Anonym bruker]

Jeg er 5 uker på vei i morgen, og alt er bare dritt i hele livet mitt nå... Samboer og jeg har en datter på 2,5 år, og vi har lenge ønsket oss en ny liten en.. Den siste tiden har forholdet vårt hanglet en del, og for litt over to uker siden var jeg utro:(

 

Dumme, dumme meg.......Hadde sex med sambo på fredagen og en annen på lørdagen, og nå er jeg selvfølgelig gravid!!! Uff... Har gått i 1,5 år uten å bli det, men NÅ måtte det jo selvfølgelig skje. Til pass for meg tenker kanskje noen, men det er jo ikke meg den verste smerten går utover.. Det er jo sambo:'(

 

Idioten meg prøvde liksom å fortrenge litt at en annen kunne være faren, og fortalte sambo at jeg var gravid på torsdag. Han ble superglad, og har behandlet meg som en prinsesse i helga. Men på søndag fikk jeg et støkk imeg...... Det er jo ikke sikkert det er han som er faren!! Jeg fortalte ham det i går... at jeg hadde vært utro, og at jeg ikke visste hvem som var faren...

 

Det var helt grusomt. Tror en del av ham døde akkurat der og da... Veit ikke hva jeg skal gjøre!! Det hjelper jo ikke ham noe at jeg angrer og er lei for det:(

 

Hans første krav for at han i det hele tatt skal vurdere å fortsatt være sammen med meg er at "ungen må vekk".. Så nå sitter jeg her da... Sønderknust over at ting er som de er. Har akkurat vært hos fastlegen min og hun har sendt "søknad"(?) til sykehuset om provosert abort...

 

Jeg vil jo så gjerne være gravid!!! Men jeg vil at sambo skal være pappaen... Og nå vet jeg jo ikke:(

 

Uff, uff... Måtte bare få det ut litt... Har det helt grusomt nå. Vil helst bli ferdig med dette før julen.

[Niau82, ♥mars12♥]

Ble veldig lei meg av å lese ditt innlegg.

Men tenk da, hva er sjansen for at det er den ene gangen du ble gravid på? du har veljevnlig hatt sex med din samboer?

Syns det er urimelig at han skal kreve abort hva er garantien for at han blir hos deg selv om du fjerner barnet? igjen så kan det være du blir alenemor for hvertfall 1 unge ja kanskje to...?

 

dette hørtes ikke bra ut. kan dere ikke snakke med noen før du utfører inngrepet?

[Anonym bruker]

Huff... Det var ikke noe gøy lesning. Føler virkelig med deg! Håper det går bra.

 

Må likevel få sagt det at jeg forstår samboeren din veldig, og at jeg syns ikke det var et urimelig krav.

[Anonym bruker]

Du bør iallefall tenke deg godt om før du tar et valg! Snakk med Amathea!

[Gjest]

Uff, dette hørtes ikke lett ut.

Vil bare sende deg en stor klem, å ønske deg lykke til med alt!

[Gjest]

Å være utro er så dårlig gjort at da fortjener du bare at mannen din går fra deg tvert! Mora mi har sagt i alle år at hadde faren min vært utro så hadde ho drept han. Jeg tror ho faktisk mener det også, ho hadde blitt så fly forbanna at ho hadde rett og slett myrdet han!

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen:)

 

Ja, jeg skjønner godt hva du sier nøffemor. Er jo i utgangspunktet helt enig. Det som gjør dette så ille for meg er jo at jeg faktisk ble gravid..

 

Sambo ville aldri tillatt abort dersom han hadde visst at jeg var gravid med hans barn.. Problemet nå er at han ikke vet det, og derfor tror jeg han distanserer seg fra det og tenker at det ikke er hans. Jeg på min side VET jo at det er mitt barn som ligger inni magen min, og det er helt grusomt å skulle måtte velge det bort.

 

Det er jo ikke akkurat den lille sin feil at jeg har valgt som jeg gjorde. Men nå vil jeg jo prøve å ordne opp i ting mellom meg og sambo, og da er det (dessverre?) bare én ting å gjøre. Dersom han hadde gått fra meg tvert uansett hadde jeg nok ikke tatt abort...

 

Og forresten... Er nok ikke enig i at man burde dø hvis man har vært utro da;) hehe.. Selvfølgelig er det ille, men det finnes mange sjebner og årsaker der ute (snakker ikke om meg selv nå).

[Anonym bruker]

Hei,

Kjedelig situasjon d har kommet opp i. Kan godt skjønne samboereb din sin reaksjon. han er nok sint, sjokkert og dypt såret. Men alikevel synes jeg dette skal være din beslutning, da en ting i hvertfall er sikkert, det er ditt barn der.

Man hører ofte at folk tar beslutniger om vanskelige ting når de står midt oppi situasjonen med alle følelsene dette innebærer.

Jeg forstår at du ønsker å redde forholdet mellom dere, og selv tror jeg også på at kjærlighet mellom par kan vare livet ut.

Men uansett hvordan kjærligheten mellom dere er idag, finnes det ingen garantier for livet. Livet utfordrer som du selv nok har erfart, og utfordringene kan håndteres på måter som virker oppbyggende såvel son nedbrytende på forholdet deres.

kanskje om nen dager/uker, kanske du kan få til en samtale med ham angående: tenk hvis vi beholder etc etc. Samt om du ønsker å beholde synes jeg du burde få sterkt frem at han ber deg fjerne et barn som er en del av deg og bare kanskje en del av en annen mann.

Det kan jo være din samboers barn også.

Hvis dette ikke blir en beslutning du også er fullstendig med på, kan det også være at det med årene vil vokse frem følelser hvor du klandrer ham for valget, og det i seg selv kan være like ødeleggende som å beholde barnet?

 

Uansett, synes det var fint av deg å være ærlig mot din kjærest!

Det er nok endel jenter som lar være å si noe som helst i slike situasjoner..

 

Lykke til, håper det ende godt for dere alle. Håper dere fra nå av tar bedre vare på forholdet deres enn det som har vært til nå.

Lykke til med beslutnigen,

Mitt eneste råd er å ikke ta beslutninger hvis måten dere tenker er fastlås og ensdig fokusert på å abort. Vurder begge sidene.'

 

Marthe

 

 

[Anonym bruker]

hei.. jeg vil bare fortelle deg litt om min historie..samboeren min var utro mot meg for nesten et år siden.. vi pratet masse om det og nå er alt mye bedrefor oss og vi skal ha barn sammen.

poenget mitt er at man kan ordne opp...og om jeg får være ærlig, så høres det ikke ut som om du vil ta vekk barnet..dette er til 7nde og sist din avgjørelse..

 

jeg tror det er viktig for deg å få fram hvorfor du var utro, slik at dere kan jobbe med det som egentlig er problemet. for barnet vil han bli glad i uansett, og mest sannsynlig, så er det vel hans barn...

 

ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Dette må du bestemme selv! Når du var utro var det nok pga.han og. Det hadde vært vanskelig i forholdet!

 

Jeg ville aldri tatt det bort, du vil jo ha det! Han kan ikke bestemme dette. Og det kan jo være hans også.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes synd på deg. Man kan feile her i livet. Og hør for all del ikke på NØFFEMOR, da hun er inne og lager kvalm i flere fora. LYkke, lykke til.

[Anonym bruker]

Ville bare si at det er rart å si at en er utro pga den andre personen i forholdet. Syns det er en dårlig unnskyldning for sin egen oppførsel. Det er ingen i et seriøst forhold som fortjener at partneren er utro!

 

Men er enig i at hvis hun ønsker å beholde barnet så bør hun velge det. For ellers er jeg redd hun med tiden kommer til å legge skylden over på han og føle at han tvang henne til dette. Viktig at dette er en avgjørelse som du er enig i.