vil dø

[Anonym bruker]

en nabogutt med adhd sier at han vil dø fordi han har ingen venner. det er ingen vits at han lever uten venner

han er 10 år

 

han bor mest hos mor.

hva kan jeg gjøre med dette?

[Anonym bruker]

Det viktigste du kan gjøre,er å være hans venn.

En som ikke fordømmer han fordi han er annerledes.

En han kan prate med,som forstår.

 

Husk at barn med adhd er veldig klar over sine feil,men har ofte dårlig impulskontroll,sånn at feilene skjer igjen og igjen.

Det er ikke barnet som skal straffes,men handlingen.

 

Fortell han at du gjerne vil være hans venn,og at han er velkommen hos dere,uansett.

Hør på hva han sier,og kom med konstruktive råd.

Ikke gå rundt grøten,de må ha beskjeder rett på sak.

 

Vis at du bryr deg om han.

 

[Anonym bruker]

Og prat gjerne med mammaen hans også.

Hun trenger dere helt sikkert som både venner og hjelpere!

[Gjest]

Jeg har også opplevd til tider at gutten min blir deprimert...og sier han vil dø. Dette er ofte i forbindelse med at det har skjedd noe ekstra negativet på skolen eller i fritiden.

Det vi gjør når han ha det slik er å gi han ekstra oppmerksomhet, og prøve å snu de negative tankene.

 

Tror det kan være ganske vanlig å bli deprimert til tider, samt også uttrykke ønske om ¨å dø hos barn med adhd. Jeg har i hvertfall sett det hos flere andre barn med adhd også.

Ved adhd blir jo følelser veeeeldig forsterket.

[babydilla]

hvor tidlig kan en meke symptomer på adhd?

Ikke legenes svar, men mammaene sitt svar..

 

[Gjest]

Fra de er under året!!!!

Men kan jo ikke sette diagnose da så tidlig.

Men gutten min sov svært lite som spebarn. Begynte tidlig å utforske verden og var over alt, og var svært uredd.

 

Etter hvert så ser en at grensesetting er vanskelig. Det andre barn lærer om hva som er rett og galt etter 2-3 ganger læring må læres med minst 10 ganger mer gjentakelse. (i mitt tilfelle da).

 

Etterhvert så viser det seg at gutten har et aktivitetsnivå laaaaangt over det "normale". Han får også atferdsproblemer. Viser sterkt sinne og utagering.

 

Jeg visste med meg selv tidlig at han hadde adhd, eller var hyperaktiv som jeg sa før jeg visste mer om diagnosen.

Jeg ba om å koble inn PPT i barnehagen da han var 4 år.

Han ble vurdert ca 1 gang i året. Jeg ba om særskilt utredning da han var 6 år og skulle begynne på skole. Han viste store avik, men som de sa; " VI må se det an, om han eventuelt vokser det av seg".

 

I vårt tilfelle ble det full "kræsj" da han begynte på skolen. Om jeg hadde mast og styrt før for skikkelig utredning satte jeg da hardt mot hardt. Satt på tlf daglig til de gikk med på henvisning...og til slutt til han kom inn til utredning på bup!!!

Og gutten hadde jo adhd han, og fikk et mye bedre liv med rett oppfølging og medisinering.

 

Han er nå 11 år. Han har jo sine problemer ennå, men har lært seg i stor grad å beherske seg i forhold til atferdsproblemene, Han kan som nevnt tidligere få tendenser til depresjon. Men de gangene det har hent så har det bedret seg med medisinforandringer.

Det som sannsynligvis skjer at alt går i stå for han når medisinene ikke virker som de skal.

 

 

[Northernlights]

Det samme har sønnen min på 8 sagt. Veldig trist situasjon.

Det gjelder da å være foreldre, og virkelig ta den rollen alvorlig. Tilrettelegg det sånn at han får være rundt flere på sin alder, fks speideren (det har gutten min begynt på, og han stortrives!)

 

Sport er en fin ting også.

De må finne ut hva gutten liker å drive på med, og tilrettelegge det for han så han får være med på noe der han møter jevnaldrende.