Den boken som moren til Benjamin skrev. (Han som var adoptert og ble drept pga hudfarge.)

[ano`num *17.03.10*]

Noen som vet hva den heter?

Hvor jeg får tak i den?

 

Har så lyst å lese den!

Vi har adopsjon i baktankene nå. Har lett frem en del info. Mye skremmer meg.

 

Hvordan er egentlig hverdagen med et adoptert barn?!

Barnet har jo opplevd mye vondt før det kommer til oss.

Såg en dansk dokumentar hvor danske adoptivforeldre etterlyste mer hjelp og støtte etter at de var kommet hjem.

Mens de søkte om lov til å adoptere fikk de mye støtte og et par kurs. Men etter at de kom hjem med et barn, og det utviklet seg spørsmål og for flere problemer med tilknyttning, samspill og andre hverdagslige ting som å bade eller gå i barnehagen var det ingen fagpersoner der.

Et par av de barna fikk svært store problemer og ingen av fagpersonene som hadde meg egenfødte barn å gjøre greide å finne svaret. De måtte hente fagfolk langt bort fra. Da rettet det seg på noen dager.

 

I tillegg kommer andre mennesker`s holdning. Jeg har vært var på det nå siste årene.

Vi har jo jobbet med å bli gravid igjen i mange år. I underbevistheten har adopsjon satt seg. (Men jeg vil prøve alt annet først!)

Det skremmer meg!

Et adoptert barn vil alltid se annerledes ut for andre. Selv om de ikke føler seg noe annet enn som en nordmann.

 

Vi var på julebord for ei drøy uke siden.

Der var det ei som kunne fortelle om ei jente på 3år som hun var tante til.

Hun hadde fått ei dukke som var svart i ene enden og hvit i den andre.

Hun hadde vippet den dukken opp og ned, og sagt "neger og menneske".

Foreldrene satt å lo av henne. De rettet ikke på henne.

Bare tanken på å skulle la mitt adopterte barn gå sammen med denne jenta i barnehage eller på skole. Jeg hadde ikke hatt sjangs til å beskytta mot det vondt. Vanskelig hadde det vært å trøste også.

Hvordan skulle jeg fortalt mitt eget barn at det er annerledes enn andre barn, når det egentlig ikke er det.

 

(Synest synd på den jenta der den dagen hun skal ut i verden. Både når hun begynner i barnehage, på skole eller blir eldre og skal ut å reise. Hva vil de tankene og holdningene der føre til?)

 

Hvordan skal vi greie å være så modige at vi tør å ta på oss ansvaret og ikke minst bli glad i et barn med en så sterk fortid?

[*Lenn* :-))]

Huff ja, det er mange mange utfordringer.........

 

Bare lurte på om du har hørt sangen (og lest teksten) til sangen "Josefine" (det var en spennende dag for Josefine...) Om en liten jente med mørk hudfarge som skal ha sin første skoledag.... Og det blir ikke helt som hun hadde tenkt....

Jeg gråter hver gang jeg hører den. Sterk tekst!!

(Inger Lise Rypdal som synger den)

 

Den boken som moren til Benjamin skrev vet jeg ikke noe om, men moren til Arve fra Sogndal som ble drept for noen år siden skrev også en bok som visstnok er veldig bra.

"Arve - sonen min".

 

Ønsker deg en god dag!! )

 

Klem fra

[ano`num *17.03.10*]

Jeg kan mimre tilbake litt av Josefine dagen. Men husker ikke hele teksten. Er vell mer bare refrenget.

 

Kanskje jeg husker feil..... At det er boken om Arve jeg husker.

(Eller, rettere sagt; husker at det ble sagt i media at moren ville skrive bok om slik at andre kunne få et innblikk i hvordan det var å være mor til et adoptert barn som ikke helt fikk en plass i samfunnet rundt seg)

[Gjest]

Huff...kjenner ei som er redd for at hennes barn som snart kommer (adopsjon) ikke kommer til å bli behandlet likt, bl.a at ikke besteforeldrene skal bli like glad i det barnebarnet som de andre. Mye tanker rundt det, men vet de er i en gruppe hvor flere som er i den prosessen møtes jevnlig. Har lest skrekkhistorier, men de er vel i fåtall. Men som det ene danske paret du så i dokumentaren er det kanskje lurt å være litt forberedt å få tak i profesjonell hjelp tidlig får å løse evt tilpassings og tilknyttingsvansker, få råd og veiledning. I norsk ukeblad denne uken, under norsk ukeblad hjelper deg er det ei som har skrevet til psykiateren om adopsjon, hvor hun anbefler det på det varmeste hun som skriver inn og psykiateren svarer positivt, utganspunktet var ett tidligere innlegg ang ei som var barnløs og bunnløs fortvilet.

 

Kansje litt rotete dette...