Vanishing twin - når skjer det?

[annatanna]

Hei!

 

Jeg var på ul 7+0 og da var det to poser og to fostre med bankende hjerter. Jeg er 27 år og gleder meg veldig (til tross for at førstemannen er bare ett år). Er det noen som vet hvor stor er sannsynligheten for "vanishing twin" eller spontanabort generelt etter at man har sett hjertebankingen? (og når man er relativt ung) Jeg har veldig lyst til å få beholde begge barna, er blitt så glad i dem!

 

annatanna

7+5

[Scorpio77- 3 Håpefulle(",)]

Hei!!

 

Skrev et inlegg..så klarte jeg å rote det bort!!(",) Prøver igjen..

 

Jeg fikk litt blødninger i uke 5 - hatt SA tidligere, så vi bestillte UL. Var der 5+6 og vi så et bankende hjerte og en "tom" fostersekk. Gynekologen sa dette var veldig vanlig å se nå som så mange hadde tidlige UL. Men for sikkerhets skyld skulle jeg komme tilbake 2 uker etter for en kontroll.. Hun hadde blitt lurt tidligere!! Ikke i min VILLESTE FANTASI trodde jeg at det kunne være 2 stk i magen.. Vi har ei jente som ble født i feb 06, så hun er nå 9 1/2 mnd.. Dette blir hektisk!!

Når vi kom tilbake på UL - var det 2 bankende hjerter.. Våre mirakler!!(",)

Ifølge min lege er sjansen størst for SA idet hjertet skal begynne å slå.. Håper og tror at det går bra for deg - det tror jeg absolutt det gjør!

 

Utskrift fra babyverden.no

 

Hva er vanishing twin?

Ultralydteknologien har gjort mye for vår kunnskap om tvillingsvangerskap. Blant annet vet vi nå at mange flere svangerskap starter som tvillingsvangerskap, enn dem som ender i tvillingfødsel. Denne tanken ble først introdusert på 1940-tallet, men begrepet ”vanishing twin” ble ikke tatt i bruk før midt på 1980-tallet.

 

Ved vanishing twin vil det ved ultralydundersøkelse kunne ses to fostervannssekker med eller uten foster tidlig i svangerskapet, men bare én ved en senere undersøkelse. Vanishing twin forekommer som regel mellom fem og ni uker, og ses som regel sammen med blødning. En studie viste det seg at mellom tre og fem prosent av de registrerte svangerskapene, begynte som tvillingsvangerskap, men endte med enlingfødsel.

 

At ett av fostrene ”forsvinner” trenger ikke å bety dystre utsikter for den gjenværende tvillingen. Faktisk er sjansene store for at svangerskapet fortsetter uten komplikasjoner!

 

Lykke til!!

 

 

 

 

 

[MalinL *2 gullgutter*]

Jeg fikk også beskjed om at det var stor sjanse for vanishing twin da jeg var på ultralyd. Dette var før hjertene hadde begynt å slå.

Men på sist ultralyd uke 8 var det tykk skillevegg. Da minker sjansen. Har hørt det er større sjanse hvis de er enegga. Tror også det er mindre sjanse etter at hjertene har begynt å slå. Så du kan nok slappe av og nyte de 2 små Enkelt å si, jeg vet. Jeg selv klarer nok ikke å slappe av før jeg har passert 12 uker og vel så det. Men det er pga at jeg mistet forrig gang. (Da var det 1)

 

Lykke til!

[annatanna]

Ja, jeg prøver å slappe av, men vi som er - eller har vært - ufrivillig barnløse har problemer med å slappe av. Jeg har ikke mistet tidligere, men jeg har en "barnløshetsvenninne" som led av gjentatte spontanaborter. Jeg er blitt smittet og er redd for å gå på do. Men det er nok sikkert sant at sannsynligheten for at en av babyene forsvinner blir mindre og mindre hele tiden. De ligger jo langt fra hverandre og "lever sitt eget liv".

 

Gud, dette er spennende! Går det an å være så glad i noen som ikke er blitt født ennå?

 

 

[MalinL *2 gullgutter*]

Ja jeg vet. Jeg er også en av de. På 1 forsøket i sommer mistet jeg da jeg var i uke 10+4. Da var fosteret 9+5. Måtte ha utskrapning.

Er nå 8+6 etter at jeg fikk satt inn 2 egg 20. oktober. Er livredd for at det samme skal skje. Ser etter blod på papiret hver gang jeg er på do.

Og tolker alle ondter selvfølgelig. Heldigvis får jeg oppfølging fra sykehuset. Skal på ultralyd igjen 21. des og håper jeg blir beroliget igjen da.

 

Håper så inderlig at det går bra for oss begge!

[Prøvigjen]

Hei dere. Jeg har også satt inn to egg...er nå i uke 11. Det er nok gjerne slik at man er ekstra "forsiktig" og nervøs og bekymret etc når man har vært/er ufrivillig barnløse. Vi brukte 5 1/2 år på å bli gravid, og jeg er bare glad for hver dag som går og de to små nurkene fortsatt klamrer seg fast. Jeg velger likevel å tro at det er godt håp da begge eggene var veldig gode da vi satte dem inn - legene var kjempeoptimister.(Det var de ikke sist). Dessuten har jeg vært borti at toeggede muligens har større sjanse da de ikke deler morkake o.l.

Uansett - lykke til! Prøv å slappe av!

 

Krepsemor -