drømmefødselen ble et mareritt

[Lovami]

Alt begynte så fint her hjemme. Vi så film da riene startet regelmessig klokken 22.00. De var så svake at jeg tenkte at dette sikkert kom til å ta lang tid og valgte derfor å vente med å ringe til jordmor. To timer senere var vi i full gang med vondere rier og vannavgang. Jeg var så glad for at fødselen endelig var i gang at jeg faktisk kunne nyte av det hele. Da jordmødrene kom klokken 0300 satt jeg i dusjen med full åpning og pressrier. Vi jobbet som besatte og jeg fikk styrke av det gode samarbeidet. Snart kommer hun...Men etter hvert innså vi alle at hun satt fast og at mine krefter ikke skulle rekke hele veien fram. Ambulansen kom og marerittet startet. Jeg hører fortsatt ekkoet av mine skrik. Kl. 6.20 kom hun ut ved hjelp av hastesnitt og var så medtatt at hun måtte ligge i kuvøse i flere døgn. Årsaken til at det gikk så galt var at livmoren sprakk og at det gamle såret etter mitt første keisersnitt hadde revnet. (Jeg fødet vaginalt med nr 2 og derfor bedømte de at risikoen for at noe sånt skulle skje som liten). Nå er vi endelig hjemme igjen og nyter av den store jenta vår . Hun veide 4500 g og var 56 cm lang. Helt herlig er hun! Og legene tror ikke at hun får noen varige men.

Det som har vært problematisk for oss er alle vink om at vi har vært uansvarlige som valgte å føde hjemme. Vinkene har kommet fra sykehuspersonalet og har vært slitsomme å hantere når man befinner seg midt i en krise. Jeg tror at utgangen av denne fødselen ville ha blitt den samme uansett hvor vi skulle føde. Jordmødrene gjorde riktig bedømning og sendte oss til sykehuset når fødselen ikke forløp som den skulle. Så jeg angrer ikke på vårt valg om å føde hjemme, men jeg er fryktelig lei meg for at jeg ikke fikk oppleve fødselen og veldig lei meg for at lillemors start på livet ble det motsatte av hva vi ønsket å gi henne. Legers kritiske holdninger til hjemmfødsel behøver vi minst av alt nå, og har opplevd dem som å bli sparket på når man allerede ligger.

Om vi skal ha flere barn må det forløses med keisersnitt så drømmen om å få føde hjemme har gått i tusen biter. Men jeg er fortsatt en som er veldig for at hjemmefødsel får være et alternativ for dem som vil, uten at det skal måtte forsvares eller kjempes for.

Ha det bra alle sammen som er her inne og lykke til med kommende fødsler!

Hilsen den tredje/Lovami

[Gjest]

Gratulerer med jenta! :-) Godt å høre at det gikk bra selv om du måtte på sykehus. Trist å høre at du måtte forholde deg til vink av den negative sorten oppi alt. ¨Må føles invaderende å hele tiden få kommentarer. :-/ Som du sier, jordmødrene gjorde jobben sin og sendte deg avgårde. Dette med risiko er jo en vurderingssak, og opp til hver enkelt å bedømme. Lykke til videre!

[Gjest]

Så synd at det gikk slik for dere, men så godt at alt gikk bra likevel. Gratulerer så mye med stor jente. :-)

 

Veldig vanlig blant sykehuspersonale å ikke takle folk med egne meninger og ønsker dessverre. Har også opplevd dette, uten at jeg skal gå inn på det her.

 

Takk for et flott innlegg som viser at man faktisk kan ha en positiv opplevelse av og holdning til hjemmefødsel selv om man selv har en langt fra problemfri fødsel.

[nics]

Hei og gratulerer så mye med jenta di! Jeg ble lei meg når jeg leste innlegget ditt - det var trist at du ikke fikk føde hjemme og at fødselen endte så dramatisk. Jeg har selv et hastekeisersnitt bak meg og vet hvor utrolig kjipt det er å måtte ta keisersnitt, og bli snytt for en fødsel. Mitt andre barn ble født hjemme uten komplikasjoner, det er derfor jeg er innom dette forumet av og til. Jeg måtte også tåle en del kritikk rundt den planlagte hjemmefødselen da jeg gikk gravid med nummer 2, til og med etter fødselen selv om alt hadde gått bra! Det gjør meg sint at du har blitt utsatt for så mye kritikk etter fødselen, det har de ingen rett til og som du påpeker så hadde utfallet blitt det samme om du hadde vært på sykehuset. Jeg håper at du ikke sliter for mye etter den vonde opplevelsen du fikk. Dersom du trenger å dele tanker med noen som ikke rakker ned på det valget du tok så er jeg som sagt her inne av og til :-)

[Lovami]

Takk kjære dere for varmende og støttende svar! Det gjør så godt å få noen ord fra dere som er positivt innstilt til hjemmfødsel nå som reaksjonene røyner på.

[Gjest]

Kjære Lovami.

 

Jeg har ventet så lenge på at du skulle komme og fortelle. Jeg hadde ikke ventet dette. Først må jeg få si: GRATULERER MED JENTA!! Det er godt at hun er kommet og at alt går bra.

 

Men det var en forferdelig fødsel du måtte gjennom. Og jeg feller faktisk noen tårer over din drøm som gikk i knas. Det er også et tap og det er sårt å bære selv om det gikk bra med lillejenta. Typisk er det selvsagt også at kommentarene kommer. Vi er en utsatt gruppe, og kommentarene kan være tunge å bære selv når vi står oppe. Du skulle ikke treng å høre dem nå. Du gjorde ikke noe galt. Du gjorde et godt arbeid for at lillejenta kom så lang som hun gjorde. Jeg er imponert over hvordan du ser ut til å takle all dramatikken med ambulansen, smertene og redselen. Og jeg håper at ekkoet av skrikene dine snart demper seg. Jeg skønner godt at du hører dem, men nå må du få fred og ro til å kose deg meg gullet ditt.

 

Jeg har også lyst til å si at jeg setter pris på din styrke med å fortelle historien din her. Du utsetter deg selv for hugg (og alle oss andre hjemmefødere). Men vi har godt av å se perspektivene rundt oss. Det er heldigvis (og selvsagt mener jeg) slik at denne siden er fylt med lykkelige fødsler. Men innimellom går det ikke slik, og det er ikke gøy å være den som forteller om sitt mareritt. Men jeg er glad for at du gjorde det. Du lærer oss mye, og vi kan få muligheten til å støtte deg og si at DU HAR VÆRT SÅ TØFF!!!

 

Håper alt blir kos i tiden fremover!

[Lovami]

Takk kjære Anjo for alle de trøstende ordene og for ditt engasjement. Det varmer virkelig. Jeg trodde også at jeg skulle være en av de som kom med drømmefødselshistorien og har brukt mange tårer og mye energi på å komme over sjokket. Men jeg har heldigvis en fantastisk mann å støtte meg til og sammen har vi kommet oss i land igjen. Og jordmødrene som var med har vært så gode å snakke med i ettertid. Den kontakten hadde vi gått glipp av om vi ikke hadde planlagt hjemmefødsel.

Nå nyter vi av lillemor som er så utrolig fin. Storebrødrene er like stolte som vi og roen har kommet tilbake og ekkoene blir svakere og svakere.

Jeg kommer til å stikke innom her i blant for jeg brenner fortsatt for hjemmefødsler selv om jeg aldri vil oppleve en selv. Jeg heier på dere fra sidelinjen! Og håper veldig på at du, Anjo, holder oss oppdatert på hva som skjer....

Nyt av førjulstiden:)

 

 

[Ma-i]

Gratulerer med jenta!

 

Så flott at du greier å fortelle, og takk til deg og JORDMØDRENE som gjore en god jobb.

Uansett hadde det endt på samme måten om du hadde vært på sykehus, så det skal de legene bare tie stille om.

Ingen kunne vite at det skulle gå slik, det er det man ikke vet uansett.

 

Du fikk ihvertfall en god start på fødsel og du kan glede deg over det og den koselige tiden og jobben frem til du måtte dra på sykehuset.Så får resten bare bli bleke minner snarest, kan vi håpe.

 

Jeg er også for hjemmefødsler selv om det ike ser ut til at det blir noen på meg, sist var jeg av ulike årsaker innlagt i mange uker og fødte 5 uker før tiden, nå er jeg igjen dårlig, blandt annet kraftig bekkenløsning så det er ikke noen vil ta ansvar for denne gangen heller.

 

Ønsker dere lykke til videre og håper at marerittet blekner i forhold til den gode jobben dere gjorde i starten og det fine resultatet som kom til slutt.