November: Stjernedryss sin fødsel, en vakker historie :-)

[Stjernedryss m/2 skatter]

Fem dager før fødsel var jeg til kontroll og vurdering av str på barnet, fødselslegen mente det var et stort barn, og hvis ikke hun var kommet til termin (12 nov) som var om fire dager, skulle jeg settes i gang dagen etter termin. Jeg hadde vært moden for fødsel siden uke 32 med falske rier av og på, hatt blødninger og andre kompl, ingen hadde trodd at jeg skulle komme så langt. Jeg hadde vært forberedt på for tidlig fødsel denne gangen også, født prematur en gang før, men nå var altså situasjonen snudd og jeg hadde faktisk begynt å få angst for at jeg ikke ville klare å få dette barnet ut på vanlig måte hvis hun ikke kom snart, pga størrelse. Forrige barn var også stort. Fødselslegen forsto, og var enig siden jeg var moden og klar for fødsel. Han tippet at vekten var ca 4 kg.

 

Dagen kom hvor jeg skulle settes i gang, jeg hadde ligget hele natten og bare tenkt, klarte selvfølgelig ikke sove . Det var så spesielt å vite at i morgen skulle jeg føde. Endelig skulle jeg møte barnet som hadde voldt meg så mye angst og mange bekymringer inne i magen. Endelig!

 

Kom opp på sykehuset til avtalt tid måtte vente litt pga fødsel som var i gang fra før av. Etter en liten stund kom en hyggelg jordmor, vi pratet litt og hun satte meg på ctg. Når hun kom tilbake så hun på skjemaet og sa overrasket "du har jo rier du !" "Å, har jeg det?" svarte jeg like overrasket. Det eneste jeg hadde kjente var jo de vanlige sammentrekningene som jeg hadde hatt siden 4 mnd. Hun undersøkte meg, 4 cm åpning! Yes tenkte jeg dette var en god start. Jm ville sette meg på drypp for å få litt mer effektive rier, men jeg ville unngå slanger og nåler så langt det lot seg gjøre. Hadde en følelse av at hvis vannet ble tatt ville resten gå av seg selv. Hun var enig at vi kunne prøve det, dette skulle jeg få bestemme selv, det var jo min fødsel! Men først skulle jeg få meg litt mat før det virkelig satte i gang, så jeg og pappan gikk ned i kantinen på sykehuset for å få oss litt mat. Veldig spesielt å sitte der å vite at når jeg kommer opp igjen skal jeg føde! Tilbake på fødstuen, vannet ble tatt kl 13:30, det så fint ut. Bare et par min etter kjente jeg at takene kom. Nøyaktig med 5 min mellomrom. Jeg begynte å puste riktig, ikke fordi det var så vondt, men jeg ville få rytmen skikkelig i gang i kroppen før det virkelig startet! Samtidig kjente jeg at det begynte å ta seg opp, gradvis vondere og vondere. Så var det tid for vaktskifte, hilste på ny jm, hun var også veldig koselig :-) Følte for å gå i dusjen, bestilte samtidig isbiter, så der satt/sto jeg i 1 time og 20 min, dusjet og spiste isbiter, spylte kokvarmt vann på magen når riene sto på. Etter en stund ville jm undersøke meg, 6 cm! Da følte jeg meg stolt, komt så langt bare med varmt vann! Valgte å bli litt til i dusjen, men etter en kort stund begynte det å gjøre jævlig vondt når riene kom, følte da at lystgassen var nødvendig. Jm underøkte meg igjen før den ble koblet på, 7 cm! Kl var da ca kvart over fire, dette gikk virkelig fremover!! Jeg supte begjærlig inn av lystgassen da riene kom, ble faktisk i godt humør da jeg kjente at jeg fikk den litt deilige rus følelsen, det hjalp meg over kneiken. Men det gikk ikke lang tid så hadde ikke den særlig effekt. Hele tiden hang jeg i prekestolen og støttet meg i den, konsentrerte meg om pustingen. Jm underøkte meg igjen ca en time etterpå, 8 cm! Kjente jeg begynte å bli sliten av det det gikk så fort, var så intense smerter. Jm tilbudte meg steriltvannspapler men hadde lest så mye om at den var vond å få satt, så jeg takket nei. Sa jeg ville ha epidural når riene sto på som værst, men når rien var over var det helt greit å ikke ha den. Så jeg presset meg selv litt lenger hele tiden, hadde dårlig minne om en skjev epidural uten effekt fra forrige gang og hadde egentlig tenkt å klare meg uten nå. På en merkelig måte forsto jm dette, selv om jeg stavet EPIDURAL hver gang riene kom. Nå begynte jeg å få pressetrang, jm undersøkte meg igjen,kl 18:00, da hadde jeg bare en liten kant igjen. Men var litt tidlig å presse enda. Sto fremdeles i prekestolen, hver gang riene kom gikk jeg i kne i smerter, det var forferdelig vondt, samtidig som jeg kjente hvor fint hun skrudde seg nedover bekkenet. På et tidspunkt glemte jeg å ta vekk masken etter at rien var over, med det resultat at jeg fikk for mye, rommet gikk rundt, alt ble fjernt og jeg kjente vagt at hodet mitt traff noe. Jeg hadde falt bakover i sengen, men jm og pappan støttet meg opp og hjalp opp i en god halvveis sittende stiling i sengen, jm holdt hånden sin på barnets hode hver gang jeg fikk pressrier, for at det skulle være lettere for meg å takle når de kom siden jeg ikke kunne presse. Det hjalp utrolig godt!! Etter en kort stund sa jm at nå skulle jeg bare følge kroppens signaler. Da gav jeg alt jeg hadde og presset. På det tidspunktet kom barnepleier og fødselslege inn, sammen med jm gav de meg en utrolig god trygghet, roste meg for at jeg var så flink å samarbeide med kroppen min, og trøstet meg når jeg hadde det vondt. Jeg presset i 20 min. Alt gikk greit, helt til hodet var på vei ut, da satte hun seg fast så tinningen ble stående i åpningen, ble et voldsomt trykk og hodet ble blått med en gang. Da måtte de bøye bena mine bakover så langt det gikk for å få maksimal åpning, i tillegg til at legen trykket ovet skamebeinet mitt for å hjelpe skuldrene ut. Alt gikk veldig fort, og vips, kl 18:46 så var hun ute. Vekten var 4560, 51 cm lang og 35 rundt hodet. Grunnen til at hun satte seg fast var at hun var veldig bred over skuldrene og kroppen, legen sa at hodet var ingenting i forhold! Fødselen tok 5 timer og et kvarter fra vannet ble tatt.

 

Tusen takk til dr. Frost, barnepleier Grethe og jordmor Inger for fantastisk støtte og hjelp under fødselen, det var en stor opplevelse! Og til alle som lurer på det, føden på Voss er et flott sted å føde på!

 

Takk for at du leste min historie :-)

 

 

 

[lykkelig32]

En flott fødselshistorie!!! Og grattis med vesle jenta:)

 

Har sjøl ei søster som blei født på voss for 13 år siden. Hører egentlig til Haukeland.