November: LAB78 - Ventetiden over!

[Gjest]

Fødselshistorie!

Tenk jeg våknet kl. 05.00 på termindagen 25.11 med rier, endelig var det i gang. Var egentlig overrasket over at jeg måtte gå til termin siden dette var andremann, og førstemann kom 17 dager før termin. Det skulle bli en lengre og tyngre fødsel denne gangen. Hadde rier hele lørdagen. Når vi skulle legge oss i 23 tiden var det fortsatt 10 min. mellom hver ri. Fikk faktisk sovet et par timer, men i 03 tiden bar det i vei til sykehuset. Kom inn med 5cm åpning, Etter noen lange og tøffe timer kom gutten 08.10. Brukte lystgass og fikk akupunktur, det gikk greit, men fytti rakkeren og vondt det var. Følte ur-kvinnen i meg kom fram, hadde aldri trodd jeg skulle bli høylydt, da forrige fødsel forløp ganske stille. Men så var det over, og Adrian var endelig på utsiden. Han veide 4480, og var 51 lang, og 36 i hodeomkrets. Det var deffinitivt tøfft å føde en så stor gutt, jeg tar av meg hatten for de mødre som føder 5 kg klumper på naturlig vis. Det som var så deilig denne gangen var at jeg kom meg kjapt etter fødselen. Nå en uke etter, er jeg i stor-form. Vi koser oss masse hjemme nå med begge barna våre!

LAB78

[Pusur_mor]

Gratulerer og velkommen hjem. Var visst smittsomt dette. Vi fødte jo faktisk i løpet av en uke alle tre. Fint navn på gutten. Vår har fått navnet Krister Andreas. Nå er det bare å vente på at Monica og lillepia skal komme hjem, så får vi vel treffes en dag og beskue de tre små vidundrene.

 

Er også i storform for tiden. La på meg 9,5 kg i svangerskapet, og har til nå tatt av 12,5. Det kaller jeg bonus. Kos dere, så snakkes vi snart.

[msbu]

Henger meg på gratulasjonen og velkommen-hjem-hilsenen fra Pusur_mor!

 

Selv kom jeg hjem i dag. Litj-tuppa har bare sovet siden vi kom hjem, med unntak av en liten kosestund på puppen. Formen min er også bra, men er jo fortsatt litt øm, da. Og puppene er jo blitt atskillig ømmere de siste par dagene )

 

Nydelige navn på begge guttene. Til prinsessa vår har vi valgt navnet Martine.

 

Gleder meg til å treffe dere og få se guttene deres. Vi får snakkes og bli enig om hvorvidt vi skal møtes hjemme hos hverandre eller om vi skal møtes på kafè. Hvis dere vil er dere hjertelig velkommen hit. Etter at svigers har vært her, er alt på stell her, og fryseren full av gode kaker...

[Pusur_mor]

Velkommen hjem msbu. Fint navn på lille-pia. Kommer gjerne en tur til uka, jeg. Café med småtasser blir ofte litt stress. Mye koseligere å treffes hjemme, ja. Bare finn en dag det passer. Nå våkner prinsen å skal ha mat. Snakkes.

[Gjest]

Velkommen hjem begge to! Jeg stemmer for at vi møtes hjemme hos noen jeg, kan være litt stress å møtes ute nå så tidelig. Særlig for meg om dagen. Jeg og lillegutt har fått sopp som må behandles under hver amming, er litt stress å forlate leiligheten om dagen. Føler ikke jeg gjør noe annet enn å amme og styre rundt dette sopp-greiene. Har slitt med ammingen siden vi kom hjem med noen dype kratere av noen sprekker nederst på begge brystvortene, det gjør bare så vondt å amme. Har prøvd allt for å få de til å gro, men når vi var på ammepoliklinikken på sykehuset i går sa de at det var soppen som gjorde at det ikke ble bedre. Nå må vi behandles i 2-3 uker. Kipt, men vi må bare stå på, vil at det skal bli i orden igjen. Ellers er det bare fint med oss, det er det eneste som slår "sprekker" i idyllen. Gleder meg veldig til å møte dere igjen.

Kjempe fine navn dere har funnet til de små.

Vi får sende sms å avtale en dag etter hvert. Vi må jo prøve å få til et møte før vi drar til nordnorge på juleferie, vi drar 19 desember.

[Pusur_mor]

Hei Linda ! Kan skrive under på at sopp på brystvorta er vondt, ja. Hadde det selv forrige gang. Kjennes ut som om hele knoppen faller av. De sprekkene blir ordentlig dype. Prøvde det gule middelet som legen skrev ut, men det hjalp ikke. Gikk over til Farris ( den med blå etikett ) etter 3 uker, og da forsvant alt innen en uke var gått. Pensla gutten med q-tips dyppa i farris, og smurte inn brystvorta m Farris. Gjør ikke noe at kullsyra går ut, men flaska kan godt stå kaldt. Ga samme tips til min bror da gutten hans fikk sopp i munnen, og da gikk det over etter noen dager. Lykke til, så snakkes vi.

[Gjest]

Heisann! Husker du fortalte om det der med Farris. Jeg fikk beskjed på ammepoliklinikken å bruke Farris først før hver behandling på både meg og knotten, så det gjør jeg. Merker at det blir bedre allerede, så jeg håper på at det blir helt fint snart. Det er bare utrolig stress med alt som må gjøres. Føler jeg ikke får gjort annet enn å styre og stelle med meg og Adrian hele dagen lang. Snakk om å leve i en egen verden. Stakkar Emilie er litt utolmodig med mammaen sin om dagen, har plutselig ikke så mye tid til henne. Håper alt går seg til etter hvert. Jeg må si jeg beundrer deg som nå er 5 barnsmor. Du må ha utrolig is i magen. Her hjemme føler jeg det bare er kaos nå, og vi har jo bare 2 nå. Det merkes allerede at det er stor overgang fra ett til to barn ja! Blir sikkert bedre når man begynner å komme inn i litt rutiner og sånn.

Vi får snakkes. Kos deg videre med den nye prinsen!

 

[Pusur_mor]

Det er ofte en stor overgang fra en til to, men etter det blir ikke omveltningene så store. Jeg fikk beskjed om å " gjemme " nr 2 så ikke eldstemann fikk tak i baby'n. Dette rådet fulgte jeg ikke. Var mye alene med gutta, da min mann jobbet på Stord, og var borte 12 dager og hjemme 9. Jeg lot eldstemann ta del i det daglige stellet. HAn var nysgjerrig på dette med puppen og lillebror ( han var 2 år ), og når jeg spruta litt melk i munnen på ham, var interessen borte. HAn hjalp til å skifte bleie på ham også. Selvsagt var det et slit i starten, men når rutinene ble arbeidet inn, gikk det bedre. Er litt kaos her også, men det får det bare være når man nettopp har kommet hjem med baby, og pappan har operert kneet.

 

Fint at du allerede har begynt med Farris. Jeg har stor tro på den. Leste innlegget ditt i går kveld, men fikk ikke tid til å svare. Var på Juleavslutning i går for 3. klassen. Julie og Sondre var hjemme sammen med Pappan. Når vi kom hjem hadde vi besøk - Tirsdag vettu. Dessuten var junior urolig. Han sliter litt med luft, men har begynt med Minifom, og det ser ut til å hjelpe. Gleder meg til å treffes over helga. Spent på å se Adrian og Martine. Krister blir vel den kjempen i forskjell. Var visst bilde av oss i byavisa denne uka. Der ser han kjempestor ut.

[msbu]

Fint at det går bedre med brystene. Har faktisk aldri hørt om det der med Farris, men topp at det hjelper, da. Fint at Minifom hjelper for Krister Andreas også. Ikke noe morsomt med kolikk, nei.

 

Forstår godt at det føles som stor overgang fra en til to. Følte veldig på det selv også, da jeg fikk Gøril. Fra å være kompis med sønnen min, og ha tid til å være rolig, tålmodig og snakke med ham, følte jeg jeg forandret meg til å være streng, utålmodig og kanskje litt avvisende overfor ham. Ennå var jeg så heldig at Gøril sov hele dagen, så på dagtid var størstemann "enebarn", og på kveldstid, når han hadde lagt seg, var hun "enebarn". Kjempegreit, men likevel ble det mer stress enn jeg var vant til. Og selv om storebror var verdens snilleste og roligste, ble jeg vel på en måte automatisk litt beskyttende overfor hun lille, følte meg på en måte litt som elgkua som avviser de store kalvene når hun får nye. Det var ikke slik jeg ville ha det, så jeg var ikke helt fornøyd med meg selv den tiden, likte ikke meg selv som mor. Nå i ettertid ser jeg at selv om det kunne være slitsomt med to forholdsvis tette, så var det likevel perfekt aldersforskjell på søsknene. De har hele tiden vært verdens beste venner, og er utrolig avhengige av hverandre. Vi har vært heldige og har verken opplevd sjalusi, terging eller krangling. Så her er alt egentlig bare fryd og gammen.

[msbu]

Måtte dessverre avbryte i sta, så jeg fortsetter nå...

 

Nå, derimot, når jeg har fått nr. 3, er alt bare idyll. Om dette skyldes at det er mindre overgang mellom nr. 2 og 3 tviler jeg på i vårt tilfelle. Tror heller det skyldes det faktum at storesøsknene nå er så store. De har skole, SFO, fritidsaktiviteter, venner og er opptatt av sitt. De er på mange måter selvstendige og uavhengige av oss som foreldre. De steller seg selv, kan finne seg mat selv, og kan på mange måter hjelpe mamma. Rett og slett herlig. Selvsagt kan det bli litt hektisk noen ganger med kjøring av søsken hit og dit, krasj mellom litj-tuppa som vil ha mat og oppmerksomhet samtidig som de store som skal følges opp med lekser etc. Så langt har det gått greit, men så har jo pappa vært hjemme så langt, og svigers har vært her og avlastet meg. I morgen begynner imidlertid hverdagen, og jeg blir igjen alene med ansvaret. Håper det går greit...

 

 

Nå må jeg titte i fryseren og se om jeg finner noe å lage til middag. Så skal jeg drikke et stoooort glass vann e.l. for jeg har en skikkelig hodepine, kjenner jeg. Var på adventsgudstjeneste i Værneskirka i går, og ble så frossen etterpå. Hadde feber i går kveld, og i morgest, men er egentlig i fin form. Får håpe det ikke blir mer utav det. Satser på at det var feber uten mål og mening. Hvis jeg orker skal jeg dra ned til tanta mi i kveld på vinkveld. Blir nok ikke vin på meg, men min mor (som også er med i vinklubben) vil gjerne at jeg kommer og viser fram lille-prinsessa...

 

Vi snakkes.