Jeg er BABYSYK :(:(

[Benedicte <3]

Hei hei. Ja, jeg er 15 år, sinnsykt babysyk og det er ikke noe sånn fjortiss greie. Jeg har opplevd mye igjennom mitt liv og er ganske voksen for alderene. Når jeg møter nye folk er det ofte det at de tror jeg er mye eldre en jeg er. I oppførselen min og alt. Men jeg vet jeg må vente. Burde egentlig vente i 10 år. Har hatt lyst på en liten siden jeg begynte i tiende nå. Men så er det enda et problem jeg har ikke type. Er så redd for at visst jeg får meg type og vi blir sekuelt aktive så vil jeg lure han sånn at jeg blir gravid. Det er helt feil jeg vet det og lite voksent, så derfor tror jeg ikke jeg at jeg skal få meg type på en god stund fremover.

 

Er det noen flere enn meg som har opplevd dette. Går det noen gang over. Dette er noe jeg tenker på flere ganger daglig og det er ikke noe gøy, siden jeg vet jeg må vente. Er så altfor ung enda, og har et langt liv forran meg. Men likevel så føler jeg at jeg ikke er det helt store festmenneske. Liker ikke feste. Har aldri røykt (har ikke planer om det heller) har aldri smakt alkohol (har ikke planer om det heller. Er avholds)

 

Nei, jeg er ikke kristen tvert imot jeg tror ikke på noen som helst form for Gud og alt som har med det å gjøre.

 

Hmm, vet ikke helt hvor jeg ville med dette, men det er greit å få det ut en plass.

 

 

[Mamsen med lillemor i magen]

Hei Benedicte! Jeg var slik jeg også, men begynte faktisk da jeg gikk i 8 klasse Jeg hadde heller ikke type da, men ville så gjerne ha et barn... Jeg klarte å vente til jeg var ferdig med videregående, og det er jeg glad for at jeg gjorde... det er vanskelig å gå på skole og være forelder samtidig... mitt råd til deg er å bli ferdig med videregående i alle fall, for videre studier er lettere da du ikke trenger å sitte på skolebenken fra 8 til 15 hver dag, men du har en mye friere timeplan. Jeg møtte drømmemannen min for to år siden, og vi flyttet sammen i desember i fjor. Nå venter vi vårt første barn om en mnd, og gleder oss veldig til det! (jeg er forresten 19 og han 28) Men tro meg, gode ting kommer til den som venter. Jeg tror ikke man blir kvitt den følelsen av å ville ha barn, vi er tross alt kvinner, og det er jo det vi er skapt til :-)

 

Men fortsett og drøm og planlegg, så vips er dagen kommet og det passer med en liten god klump

 

 

[Vesla89 - Er lei!]

Jeg har vært sinnsykt babysjuk i over 10 år. Tror det begynte da jeg var 2-3 år. Nå er jeg 17 år og gleder meg enormt til det blir min tur. Prøver å vente, men er ikke så lett...

Vil så gjerne ha, men det kommer nok etterhvert!

[Gjest]

Hei!

 

Ville bare si at du er nok ikke unormal, det er flere så unge jenter som tenker og drømmer om en liten en. Selvom det høres unormalt ut, så er det faktisk flere. Jeg var bare 15 selv da jeg begynte å glede meg å tenke på dette med å få barn, men ja det gikk faktisk over... For en liten peridoe hvertfall, før det kom tilbake igjen. Men ja jeg vet at det ikke er noe gøy å tenke så mye på noe man ikke kan, men det kan faktisk gå over, kanskje. For så å heller komme tilbake senere en gang, forhåpentligvis når det passer litt bedre :-).

[Gjest]

Og hvis det ikke går over (eller til det går over), så får du tenke på så kjekt det vil bli når du får barn sammen med den du elsker, en som også ønsker seg barnet. Det er jo mye bedre det, å ha en mann å dele gleden med, en som elsker barnet og er voksen nok til å ta ansvar .

[Gjest]

Babysyk er noe mange jenter vil være uansett alder. Men det er ikke nok å "bare" være babysyk hvis man vil få unge. Man bør ha ordnet opp litt mer i livet sitt, slik at man er klar for det (om det er planlagt så)... Det hjelper ikke bare å si at man føler at man er voksen for alderen. 15 år er uansett "bare" 15 år. Den seksuelle lavalderen er 16, husk det ;-)

 

Det bør være en gutt inni bildet, du bør ha litt økonomi til det, og det beste er vel å ihvertfall være ferdig med videregående. Så man har litt å slå i bordet med om det blir slutt med gutten og jenta må klare seg selv.

 

Jeg ser veldig opp til de veldig unge og gravide inne her der ting ikke var så planlagt. Er så utrolig tøft og bra at de er voksne nok til å ta konsekvensene når de blir gravide selv om de bare er 14, 15 eller 16. Jeg synes de er KJEMPEtøffe, og mange fortjener en skikkelig diplom for at de er så flinke og vil ta vare på barnet som ble til kanskje bare etter en one-night-stand... Det er helt utrolig hvor mye de vokser pga et lite barn. Men likevel, man er jo ung.

 

Jeg er selv 19 år og planlegger en baby, men tingene går ikke så fort som jeg hadde håpet. Det blir vel vår tur en dag også... Det jeg skulle frem til er at jeg synes selv at jeg er litt ung. Tenker selv på da jeg var 15, og jeg ser det nå at jeg var ikke så voksen av meg, selv om jeg syntes det da ;-) Jeg vil ikke komme med noen moralpreken altså, det er ikke jeg den rette til. Men du gjør nok lurt i å tenke deg litt om. Og jeg tviler ikke på at du kunne blitt en god mor. Men prøv å gjøre deg ferdig med videregående først. Ihvertfall hvis du vil planlegge livet ditt. Hadde det vært uplanlagt så hadde saken vært litt annen ;-)

 

Kanskje du finner din elskede på videregående, som du bare vet du vil dele resten av livet ditt med. DA kan man planlegge barn =)

 

Masse lykke til, og kos deg fremover...

 

Klemmer fra

[Chriistina ~ 2pp]

Jeg er nå 17 1/2 og jeg er også veldig babysyk!! Kan vel ikke si jeg har vært det så veeldig mange år før var alt bare søtt ang baby, men nå skjønner jeg liksom at baby ikke bare er en dans på roser! Sånt tenkte jeg ikke på da jeg var 13/14. Det begynte vel mest for ett år siden... Og er sånn enda, nå er det egentlig enda vanskeligere for jeg har fått et tantebarn og jeg får enda mer lyst på nå Men jeg venter. Jeg vet at hvis jeg hadde blitt gravid nå så hadde jeg vært 18 når ungen kom, men jeg velger å vente mer for det!! Hvertfall ett år til;)

 

Det er ikke lett, men bare hold ut så lenge du kan;) Det er kjempe vanskelig, men sånn er bare livet!!

[VinterSol+2]

er nok ikke noe unormalt i å være babysjuk nei:)

jenter er ofte sånn.

 

Jeg var overhodet ikke babysyk før for et års tid siden jeg, og nå i høst så syns vi det passet, og så begynte vi prøvinga. og se der, spiren sitter! Nå er vi 22 og 23, 23 og 24 når sneipen kommer til verden.

 

Det er ikke noe galt i å ønske seg barn.

Men det er som du sier, veldig lurt å vente til du har en del ting på stell, feks være myndig, ha en fast kjærste osv.

 

Husk at det er viktig at du tenker at du skal få barnet for barnets del, ikke for din egen del! Når du har disse tingene på stell, har du bedre forutsetninger for å gi barnet alt det trenger!

 

SYns du virker reflektert og moden jeg, og eneste forslaget er vel egentlig at du prøver å bruke de neste årene på å gjøre alle de tingene du ikke får gjort når du en gang sitter der med det lille knøttet i armene!

 

Reis, opplev, gjør sprø rare ting, følg innfall..

 

Jeg har selv aldri vært noe festemenneske og sånn, men jeg lover deg, det er da helt andre ting å oppleve der ute for ungdom enn bare fest, fyll osv!

Fra jeg var litt yngre enn deg har jeg brukt all tid og sparepenger på å reise, være bistandsarbeider, delta litt i politikk, dra på festivaler, kurs, leirer...... du trenger på en måte å fylle "tomrommet" med noe, om du skjønner? Da blir ikke savnet overveldende, da blir det mer noe å glede seg til, som rosamor så fint skriver!

 

Det er nesten som på julaften. Jeg har alltid syns at mamma og pappa drøyer middagen så utrooooolig lenge... men i det siste har jeg begynt å drøye litt selv, for jeg vet at jo lenger vi får trekt ut tiden, jo lenger ut over kvelden får jeg åpnet pakker,,, om du skjønner?

JO lengre jeg holder meg, jo morsommere blir det..

 

Den som venter på noe godt....

 

 

Ønsker deg alt det beste. fortsett å drømme om barn du! Men drøm om andre ting også! :)'