Min fødselshistorie (lang...)

[Gjest]

Natt til mandag 20. november fikk jeg et par ”kramper” i magen, så jeg tenkte at da måtte det være noe på gang. Jeg var da en uke over termin. Men dette ga seg igjen. Hele tirsdagen gikk jeg med murringer i rygg og mage. Dro på shopping for å ha noe å gjøre. Begynte etter hvert å bli ganske vondt i magen, så tenkte jeg fikk komme meg hjem før vannet gikk på senteret

Lagde middag til samboeren og meg, så fant vi ut av at vi fikk prøve litt sengekos for å se om det fikk noe fortgang på sakene;) En halvtime etter vi var ferdige fikk jeg skikkelige rier! Så dette var effektive saker!

Gikk på do, og splash så gikk slimproppen og vannet! Ringte føden, og de sa vi kunne komme med en gang om vi ville. Klokka var da litt før 01.00.

Da vi kom til føden la jeg meg ned og fikk to stropper rundt magen for å måle riene og forsterlyden. Alt var bra. Så skulle de sjekke åpningen.. kun 2 cm åpning! Ble litt skuffa da, men jeg fikk likevel tildelt fødestue. Riene tok seg kraftig opp! Fikk tappa vann i badekaret, og lå der en god stund. Fikk god hjelp og massasje av samboeren min under riene. Hadde seriøst aldri klart meg uten han! Det der med å kjefte ut mannen under fødselen var ikke aktuelt i det hele tatt for min del, jeg var bare så evig glad for å ha han der:) Jeg spurte til og med om vi skulle gifte oss! Hehehe!

Etter hvert ble riene så vonde at jeg ville prøve lystgass. Dette hjalp på pusten, men ikke smertene. Hadde egentlig bestemt meg for å ikke få smertelindring, men der var det ikke tvil gitt! Det ble så uutholdelig at jeg bare måtte få epidural! Og da kom jeg til himmelen altså! Det var så herlig!!! Fikk endelig slappa av litt! Men så begynte riene å avta så mye at de måtte skru opp dryppet. Så var på’n igjen! Enda kraftigere rier, med bare sekunders mellomrom! Klokka 08.00, 7 timer etter vi ankom føden, begynte pressriene. Jeg fikk så vondt, og mista totalt kontroll over meg selv.. prøvde å reise meg å gå, og prøvde å sette meg opp i senga. Nekta å gjøre som jordmødre og lege sa. Det var plutselig veldig mange der inne… legen prøvde å tvinge meg ned i senga, og jeg husker jeg hatet han der og da! Hehe. Følte jeg hadde konstant pressetrang… kom liksom ikke i tak sånn som de andre riene gjorde, så var vanskelig for meg å vite når jeg skulle presse. Så jeg pressa hele tida følte jeg.. men lillegutt kom ikke langt, så jeg ble totalt utslitt. Da måtte legen hjelpe til meg sugekopp. Etter 45 min kom endelig prinsen vår ut! Han var så nydelig! Jeg grein og grein! Var så utrolig rørt! Endelig fikk vi se den lille gutten vår som vi hadde venta så lenge på!

Han veide 3930 g, 51 cm lang, og 37 rundt hodet.

Måtte kun sy 3 pyntesting.

Etter et par timer på fødeavdelinga, ble vi overført til barselhotellet! Absolutt å anbefale til dere som har mulighet for det. Der var vi sammen alle tre, og fikk den hjelpa vi ville, når som helst!

Alt i alt var fødselen en grei opplevelse. Det var forferdelig vondt, men den følelsen jeg fikk etter at han var ute overgikk all smerte!

Nå koser vi oss hjemme! Nettene er litt slitsomme, da han har en tendens til å bli lys våken når vi har tenkt å sove! Men det går seg vel til!

Han er selvfølgelig verdens skjønneste gutt!

 

Til alle dere som enda ikke har født: LYKKE TIL og GLED DERE!!

 

[Andrea87. <3 Erika06+bøllefrø]

Spennede forteling!

Gratulere så mye me gutten deres:) Lykke til vidre i livet!

[Gjest]

kjempe fin historie, gratulerer masse med en velskapt gutt=)

[Gjest]

Gratulerer, og lykke til videre...

 

Klemmer