oppmuntrende fødselshistorie

[svensen]

Hei -- jeg har ikke vært av de mest aktive her på forumet, men har lyst å takke for meg med en oppmuntrende fødselshistorie for alle som fortsatt venter...

Jeg hadde termin 15.11. og ble grundig lei da jeg gikk over tiden. Den siste uken hadde jeg maserier hver natt, ikke så mange, men nok til at jeg våknet. Jeg følte meg mer og mer klar for fødsel.

22.11. våknet jeg 1.30 om natten med rier. Det var ikke mulig å ta feil! Det var dessuten bare 5 minutter mellom dem, og de var ganske vonde (i etterpåklokskap vet jeg at de faktisk var ganske vonde, men de var jo utholdelige). Vi ringte ABC-klinikken på Ullevål, der jeg skulle føde, og fikk beskjed om å komme inn når vi ville.

Kl 03 kom vi inn, da hadde jeg tette rier, men bare 2 cm åpning (humøret sank). Jeg fikk prøve badekar (helt topp), akupunktur (slett ikke verst) og massasje som mannen min stod for (hjalp veldig).

Kl 05.30 var åpningen bare 3 cm, men jeg hadde rier som gikk over i hverandre. Humøret sank. Det begynte å bli fryktelig vondt, og jeg ble mer og mer rastløs. Husker ikke mye av de neste timene.

Kl 07.30 kom det ny jordmor, hun sjekket åpning og det var 7 cm! Ikke rart jeg følte at det gikk fort! Alt ble bare verre og verre, men det var liksom til å holde ut.

ca 09.45 begynte pressingen. Det var beintøft. Jeg ante ikke at det var så slitsomt. Fikk vann og nypesuppe hele veien, det hjalp. Det hjalp også å gå på do, selv om det var uendelig vondt.

Pressingen varte i 45 min., og kl. 1030 kom gutten vår! 3895 g veide han, og heldigvis var han bare 33,5 cm rundt hodet. Det verste øyeblikket under hele fødselen var å holde igjen en hel pressrie mens hodet stod ved ørene, for å unngå rift. Men jeg klarte det.

Etter det kom gutten på en ri. Så kom morkaken nesten med en gang, og så satte jordmor et sting.

 

Vi fikk litt ammetrøbbel av diverse årsaker, mye at jeg og gutten var så slitne etter fødselen. ABC fulgte oss tett opp, og vi har sjelden følt oss så godt ivaretatt. Nå vokser gutten, sover og spiser, og vi koser oss, selv om livet som foreldre er uforutsigbart og litt slitsomt.

 

Så til alle som gruer seg til første fødsel --- jeg hadde stor nytte av all mental og fysisk forberedelse (yoga, samtalekveld og litt lesing). Smerten kan man ikke helt forberede seg på, men det hjalp at jeg klarte å slutte å grue meg så veldig.

Det jeg gjerne skulle forberedt meg bedre på, var ammingen og de slitsomme første dagene, enda jeg hadde lest mye. Og jeg kan anbefale ABC-klinikken helhjertet. Det var rett før de flyttet oss, fordi de vurderte at jeg kunne trenge epidural, men så gikk det så fort at det ble unødvendig. Og det er jeg glad for, det var deilig å være seg selv igjen raskt etterpå.

 

Lykke til alle sammen! Det er verdt det, selv om morsfølelsen kan bruke noen dager på å komme.

[Anonym bruker]

Jo, takk for det. Hørtes ut som en grei fødsel da. Gratulerer så mye.Har også hørt at en del sliter etter fødselen, så jeg er forberedt på noen tøffe dager. Lykke til videre!

[Maisie]

Gratulerer med gutten!

[Gjest]

Grattis! og takk for oppmuntrende ord

[rahi]

Gratulerer så mye !! Spennende å lese