Hei Hei, må bare skrive litt... er kanskje litt fortvilt, eller så er det bare jeg som overeagerer!

[Gjest]

I går kom endelig samboer hjem fra havet... han er ute 4 uke å heime 4 uke. å dette er første turen hans ute etter vi fikk vite "nyheten". to dager tidligere sa han at han hadde tenkt en del å slikt ang oss å det med å begynne å prøve. Vi skal som sagt til legen neste fredag ( JIPPI 1 UKE IJÆN )

jeg har nedtelling.

men tilbake om det me at han hadde tenkt å slikt.

Sist gang han var hjemme fikk vi vite vårt problem, og han å jeg var ikke helt de samme som før. Han var veldig fortvilet og det skjønner jeg.. også var han rdd for at jeg skulle forlate han, men det har jeg gitt klar beskjed om at det vil ikke skje. han eie mitt hjerte å til neste år skal jeg gifte meg me han!

Kjente også det når han nå kom hjem at vi blomstra like mye som før, men han vil ikke helt snakke om det enda.. han sier han selv vil snakke om det... men jeg blir nesten litt fortvilt, for jeg har disse 4 ukene leta fram masse informasjon å slikt å har SÅÅÅÅ mye æ vil vise... har vist litt i dag da, men ikke så mye, for jeg føler at jeg maser...

off... enten så er det bare meg eller så er jeg ganske så fortvilet....

none som kan hjelpe meg med å dømme? er det bare jeg som er dom her eller????

Snufs... vil bare så gjerne ha fort gang i dette...

 

klem fra

 

[Gjest]

Det ble en masse surr her da, men håper dere kanskje skjønne hvor jeg vil henne! !

[Gjest]

jeg trenger litt råd! mener ikke å være den sytete personen her, men er ny å "fortvilet" her! jeg vil bare være så snill å hjelpe han med å forstå ting på min måte, selv om det er vanskelig!

 

 

[Aguin]

Lille vennen.

 

Ikke lett når mannen kommer tilbake etter 4 uker !

Sikkert lurt å la ham få litt fred,men ikke helt fred da.

Prøv å snakke litt om noe annet iallefall

 

Og han har jo sagt han er med til legen, har han ikke det.

Du vet menn har en annen måte å forholde seg til problemer på.

Lukke seg inne. Ikke helt vår stil som snakker om alt her på nettet.

 

Husker ikke hva som er problemet hos dere, men han trenger tydeligvis endel tid til å fordøye det. ( 4 uker er jo endel tid også da.)

 

Det er sikkert viktig at han forstår at du er glad i ham uansett.

 

Så lenge du er sikker på at han blir med til legen, tror jeg at jeg ville forsøkt å ikke snakke så mye om det.

 

Eller avtale at dere f.eks en time i morgen eller søndag setter av tid til kun å snakke om dette. Og si at det er viktig for deg å fortelle om dette. Hvis han går med på det, så forsøk å ikke bringe det på bane, men snakk om andre ting som fotball ( hvis det er det som gjelder i hodet hans ), eller kanskje julegaver.

 

Vet ikke om det var et godt råd, men iallefall en mulig vei å gå.

[Gjest]

takk for rådet:)

 

føler meg bare så fortvilet..

ja han er med til lege.. han har ikke nektet noe siden det han fikk vite.

han har også hatt 8 uke å tenke på! 4 ilage med meg å 4 uten meg! men jeg føler meg så utelatt av han:(

[Aguin]

Det skjønner jeg godt.

 

Men jeg for slike viktige ting kan vi kanskje ikke forvente så mye støtte som vi egentlig trenger...

Noen menn er kanskje så forståelsesfulle, men jeg tror mange må melde pass den siste biten ( på forståelsen altså .)

 

Du kan jo hinte litt om blomster og sånn, og si at det hjelper veldig når du er lei deg, eller føler deg ensom.

Eller kjøp selv, og si de er fra ham, siden han ikke tar hintet.

( vet ikke om det gjelder ham altså, bare gjetter .)

 

Forsøk å være sterk jente. Nå skal dere iallefall prøve det som er å prøve. Og går det ikke, har dere prøvd sammen !

 

 

[anonimo & gullprinsen :o)]

Gi ham tid )

 

Han vil nok aldri helt forstå hva du går igjennom og hvordan du reagerer på dette. La ham få bearbeide følelsene sine; prøv å være tålmodig! Dere bør etter hvert snakke om dette ellers kan det vokse frem en avgrunn mellom dere

 

Noen opplever dette som nederlag, mens andre ser positivt på det.

 

Skjønner at dette sliter på deg, men det er også helt normalt.

 

Ønsker dere lykke til!

 

 

Klem fra

[Ophelia & Jr.]

Ville bare si at jeg også måtte mase ustanselig i begynnelsen for i det hele tatt å få sambo til å gå til legen. Tror nok egentlig at han inners inne visste hvor feilen lå... Han hadde en operasjon når han var liten, og det har vist seg at de rotet det til ganske kraftig der nede. Antakeligvis litt redd...

 

Etter legebesøket begynte jeg å overøse med informasjon om det ene og det andre, men det var kanskje ikke helt riktig taktikk... Fikk streng beskjed om å holde tett med maset mitt. Det var ikke lett, men det gjorde jeg en liten stund, og da tok det ikke lang tid før det var han som kom til meg med informasjon han hadde funnet.

 

Vet ikke hvordan han har det når han er ute; kanskje har han hatt tid til å tenke, men ikke informere seg. Kanskje trenger han litt tid til å finne litt informasjon på egenhånd først...? Uansett hva jeg sier og hvor mange ganger jeg sier at dette er VÅRT problem, kommer nok min sambo alltid til å tenke at det er HANS feil. Og da er det kanskje ikke bare greit når noen kommer og prøver å fortelle deg hva løsningen på ditt problem er... Litt slik var det iallefall med min kjære.

 

Blir bortreist hele helga uten nett, men kanskje vi prates på msn over helga.

 

Ta tiden til hjelp, og nyt helga sammen!