Jeg vil ikke føde!! (ikke for den sarte sjel - langt og samme som 3.tri.)

[Anonym bruker]

Hadde en grusom fødselsopplevelse med førstemann - føler det var som et overgrep, mer enn en fødsel. Ett eksempel: ble seksuelt misbrukt som liten og hadde skrevet dette i ønskebrevet til jordmor, men dette ble det overhode ikke tatt hensyn til. Mange og vonde undersøkelser for å sjekke åpning - alltid på en rie. Ingen eller fryktelig dårlig kommunikasjon med jordmor og en laaang fødsel (27 timer). Revning og klipping med dertil feil-sying... Livmorbetennelse etterpå og ny underlivsoperasjon pga feil-syingen tre måneder etter fødselen, men det ble fortsatt ikke riktig.

 

Denne gangen har jeg fått fødeplass ved et annet sykehus og får regelmessige fødselsforberedende samtaler der, men får mindre og mindre lyst til å føde vaginalt. Den store skrekken for meg er at jeg aldri skal få et godt forhold til underlivet mitt igjen etter nok en vaginal fødsel, og at jeg dermed ikke klarer å få tilbake et normalt sexliv med mannen min. Fikk i går kveld skikkkelig angstanfall... Jeg skyver tanken på fødsel foran meg (fornekter at det er det jeg skal igjennom igjen), men vet jo at det skal skje om ikke så alt for lenge... Med en gang jeg tenker på fødselen blir jeg helt forknytt og får bare vonde tanker inni meg...

 

Problemet mitt er da... Jeg ønsker på én måte keisersnitt, for da kanskje jeg klarer å slappe av litt, MEN jeg har jo førstemann som fortsatt er under to år, OG vi bor et sted med mange trapper... Vet ikke hva som blir "beste" - at jeg kniper tennene sammen og føder vaginalt eller om jeg skal be om ks?

 

Deilig å få skrevet ut tankene mine litt her... Hvis noen har erfaring fra lignende situasjon, så skriv gjerne litt om hva du/dere ville valgt...

[Yrha]

Hei!

 

Nå er ikke jeg i samme situasjon som deg, fordi jeg aldri har født før. Jeg er derimot gravid, og har sterk angst for fødselen.

 

Jeg vil råde deg til å stå på for å få innvilget keisersnitt, det burde gå bra med tanke på forrige fødsel. Når dette er innvilget, kan du slappe av heeeelt med tanke på fødselen, men likevel fortsette å bearbeid angsten. Kanskje du ombestemmer deg også? Du har jo full frihet til å ombestemme deg selv om du har fått innvilget KS. På denne måten blir du ikke tvunget til noe, valget er helt og holdent ditt.

 

Lykke til da

[Desperat 3 gangs fødende]

Jeg hadde planlagt ks for 17 dager siden pga. fødselsangst. Har født 2 barn tidligere og har fått skrekken. Etter at ks ble innvilget fikk jeg roen og fikk et mye bedre svangskap. Selve ks gikkk greit og var en drøm i forhold til de forrige fødslene. Er ikke i tvil om hva jeg ville foretrukket om jeg skulle valgt på nytt. Vi har fra før en 6-åring og ei på 2 år. Eneste minuset har vært at jeg ikke kan løfte hun på 2 år. Men det har også gått greit. Man må bare tenke seg litt om, istedet for å løfte henne opp kan jeg f.eks. sette meg ned på gulvet også kan hun komme å få trøst, kos etc. Trapper har ikke vært noe problem. Min fysiske form har vært like fin som etter de vaginale fødslene.

[Gjest]

jeg syns virkelig du skal ta noen samtaler med noen profesjonelle, f.eks en jordmor der du skal føde, og høre hva de kan tilby deg. jeg har på langt nær opplevd det du har, men kjente meg litt igjen i deler av det. det fins opplegg for pers med f.angst. tror jeg vill søkt om keisersnitt, for så å gå i samtale mht vaginal fødsel, så kan du ta den endelige avgjørelsen når det nærmer seg.

[Anonym bruker]

Hei!

Har noe av samme bakgrunn som deg, og jeg fikk epidural ved min første fødsel. Som regel når man får det, får du mindre når det begynner å nærme seg pressriene slik at du skal kjenne noe. Min jordmor gjorde det motsatte i frykt for at jeg ikke skulle takle den type smerter. Syns det gikk helt greit jeg, gikk igjennom hele fødselen uten å kjenne noen verdens ting! Satt bare å kosa meg med blader og godteri hehe Selve utdrivningsfasen gikk fint den og, selv om jeg ikke kjente noenting. Jenta var ute på 30 min, slett ikke verst for en førstegangsfødene. Kanskje det er en ide? Uansett, det er din kropp og du som skal føde, og om ikke legen eller jordmor tar deg seriøst, skal du bare stå på ditt! Evnt. bytte jordmor til du får ei som forstår (det har jeg nylig gjort)

Lykke til!