Diabetiker type 1 - andre med erfaringer?

[xsara]

Hei, er i uke 5 og er spent på diabetesen utover i svangerskapet! Var veldig velregulert før jeg ble gravid (HbA1 på 6), men er litt spent nå - skal til første kontroll allerede neste uke. Blodsukkeret har hoppet mer opp og ned de siste ukene og om det tipper 10-tallet blir jeg nervøs.. Jeg var gravid tidligere i år, men mistet i uke 9/10. Da fikk jeg mange følinger, men ikke så gode følingssymptomer, så måtte følge godt med. Er det noen her med tips eller erfaringer - hvordan er det f.eks å sette sprøyte i en gavid mage???

[mill@jenta Fødte Lucas 7/6]

Heisann!

 

Jeg har type 2, men har noen av de samme problemene som du beskriver her.. Hadde godt regulert diabetes før jeg ble gravid, men nå skyter blodsukkeret i været.. Har fått beskjed om at når man er gravid, så skal man holde blodsukkeret under 7,5, og det sier seg selv at det blir vanskelig. Må muligens begynne med insulin jeg også, og da lurer jeg også på hvor man skal sette sprøyta når magen er stor og stram..

[TriMiEx<c",)]

Hei. Bare et lite tips.. Det er endel diskusjoner om diabetes under Mødre m funksj.hem. Lykke til i svangerskapet... Håper jeg blir gravid snart:)

 

[diabetikermor]

Hei! Jeg er nå gravid i uke 8 med mitt tredje barn. Fikk diagnosen diabetes 1 ca. et halvt år før det første svangerskapet. Begge mine forrige svangerskap har gått kjempefint. Jentene mine var ca 3,1 og 3, 5 kg, altså ikke så store som det man er redd for at de kan bli.

Jeg ble fulgt opp svært godt med kontroller direkte på sykehuset, og det ble tatt ultralyd minst en gang i måneden. Jeg hadde hele tiden tilbud om å komme oftere til kontroll, dersom jeg følte behov for det.

Så jeg følte at jeg ble tatt svært godt vare på.

 

Det er viktig at du passer blodsukkeret, ja, det vet du. Målte det ca 5-6 ganger per dag på det meste. Men du får igjen for strevet, det er vitenskapelig dokumentert.

Når det gjelder fødselen, anbefaler jeg at du og partneren din tar hånd om det som har med blodsukkeret å gjøre. Jeg har to svært forskjellige erfaringer fra hvordan dette ble gjort.

 

Da jeg fødte min første datter, hadde jeg altfor høyt blodsukker (hadde "spist meg opp" på veg til sykehuset, for jeg var redd for å få føling). Problemet var at jeg ble fratatt muligheten til å få gjort noe med dette da jeg kom fram, for da tok en jordmor (som slett ikke hadde peiling!) over, og hun hadde et skjema som hun måtte følge, sa hun. Jeg fikk ikke gjøre noen ting. Mannen min målte blodsukkeret og fortalte flere ganger til jordmora at det var for høyt. Men jeg fikk ikke ta sprøyte. Jordmora satte på et drypp, men da det ikke virka ordentlig, ante hun ikke ut eller inn, og i hvert fall torde hun ikke la meg styre med blodsukkeret selv. Det var slett ingen god opplevelse.

 

Ved neste fødsel sa jeg tydelig i fra om dette fra første stund. Jeg ble også nå koblet til et drypp, og mannen min målte blodsukkeret, men nå hadde jeg anledning til å regulere det med sprøyte. Husker ikke om jeg faktisk gjorde det, men følelsen av å ha litt kontroll over situasjonen var viktig for meg.

 

Når du er diabetiker blir ungen tatt fra deg og brakt til barneavdelingen etter ca en times tid med kos. Du ligger fortsatt fastlenket til dryppet i fire timer etter fødselen. Jeg var svært sint på dette ved forrige fødsel, for jeg følte ikke noe behov for å ligge der mens barnet mitt var et annet sted. Men jeg innser jo at det er viktig at barnet får i seg mat, slik at det ikke får føling. Det første barnet mitt var hos meg i ca to timer etter fødselen, og da fikk hun dessverre føling.

 

Som en oppsummering kan jeg si at det er store muligheter for at du får et flott svangerskap, selv om du har diabetes. Du må bare passe deg litt mer. Husk at du bruker ekstra mye energi, så det er ikke sikkert at du trenger så mye insulin som du er vant til. Og når du kommer til fødselen - krev å få delta med å regulere blodsukkeret. Du kjenner deg selv best.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

diabetikermor, jeg er også diabetiker og gravid for andre gang, og det jeg lurer på er antall målinger. Jeg lurer litt på om jeg er alt for "flittig" til å måle.

For du skriver at du måler 5-6 ganger om dagen og at dette er mye. Personlig syns jeg det høres utrolig lite ut. Ihvertfall for min del. Jeg må måle hele tiden hvis ikke føler jeg at jeg mister kontrollen og det blir da mellom 15-20 ganger om dagen.

Og ja det kjennes på fingertuppene. Legene syns det er flott at jeg måler så ofte, og selv føler jeg ikke at jeg har noe valg. Har også lest flere ganger her inne at flere gjør det samme som meg.

 

Men det er jo kjempeflott hvis du klarer å ha kontroll med så få målinger. (syns du jeg virker hysterisk?)

[diabetikermor]

Hei! Det er selvsagt flott at du orker å måle så ofte, men jeg føler at jeg har fin kontroll med atskillig færre målinger. Men så kjenner jeg symptomene på føling ganske bra, så det er ikke alltid jeg må måle for å vite at blodsukkeret er for lavt. Jeg får for eksempel synsforstyrrelser eller hjertebank. En gang skulle jeg lese noe høyt for elevene mine (er lærer, ja...), og da hoppa bokstavene rundt, så jeg måtte bare slutte.

 

Det verste er dersom blodsukkeret er for høyt. Da kjenner jeg det helst ved at jeg blir akutt nødt på toalettet. Det er som oftest for å sjekke dette at jeg måler blodsukkeret.

 

For å svare på spørsmålet ditt; jeg synes nok du måler litt vel ofte, ja. Men dersom det er viktig for deg, så må du selgsagt bare fortsette med det! Det viktigste er at du gjør det du føler er best for deg og barnet ditt.

 

Angående 5-6 dager, så er jo det et ca gjennomsnitt, noen dager svinger blodsukkeret mer, og da måler jeg selvsagt oftere, også. Men jeg vært diabetiker såpass lenge at jeg vet ganske nøyaktig hvor mye insulin jeg må sette til ulik mat. Dette kan selvsagt endre seg under svangerskapet, det har jeg opplevd før.

 

Jeg ønsker deg lykke til!