Noen som har det slik som meg?

[Anonym bruker]

Jeg syns dette er et så vanskelig og sårt tema, for på en måte handler det jo om den lille skatten jeg bærer på inni meg. Og jeg vet at det er denne skatten jeg vil ha, uansett om det blir en jente eller gutt.

 

Jeg har to utrolig skjønne gutter, som virkelig er det mest fantastiske jeg kan tenke meg. Nå er jeg gravid igjen, og jeg kan ikke noe for det, men jeg ønsker meg så inderlig en liten jente. Jeg tenker på det hele tiden, og kjenner at det gjør vondt inni magen min. Det føles så fælt, for det kan jo ligge en vakker prins der inne.

Men likevel, jeg kan ikke noe for det. Jeg nesten gruer meg til ultralyden. Vet ikke en gang om jeg ønsker å vite det denne gangen i frykt for å bli skuffet.

Men en ting er soleklart, og det er at når barnet er der, så vil jeg elske det over alt på denne jord, ved siden av mine to sønner. Jeg er redd en ultralyd vil skuffe meg, men jeg vet at når barnet er der, og det blir en liten gutt, så vil jeg jo ikke ha noen andre i hele verden.

Så hjelper det også så lite at folk rundt meg sier at denne gangen blir det nok en jente....jeg skulle ønske de kunne la være.

Er det noen av dere andre som har det sånn som meg? jeg velger å være anonym, for det har vært så mye hetsing mot denne ønskingen. Uff, jeg føler meg så fæl.

[Gjest]

Jeg har ingen barn fra før, men skjønner hvordan du har det. Jeg har alltid trodd at den første babyen min blir gutt. Ønsker meg vel også en gutt pga vi er bare jenter i familien (bortsett fra pappa). Men jeg vil jo elske babyen like mye om det blir jente. Så lenge du er klar over følelsene dine, og du VET du vil elske babyen uansett. Så tror jeg at de følelsene er ganske normale.

 

Du er ikke fæl, slik du beskriver følelsene dine og at du sier at du vil elske babyen over alt på jord uansett, så oppfatter jeg deg som en god mor, med masse kjærlighet å gi til barna dine :-)

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg vet akkurat hvordan du har det!

 

Jeg ønsker meg også så innderlig at neste blir jente!

 

Og jeg vet at det er flere med oss, men mange vil ikke innrømme det!

 

Lykke til og oppdater oss!

[jannie26]

tror di fleste har sånne ønsker innerst inne, selv har jeg 1 gutt og to jenter, men di som sitter med flere barn av samme kjønn ville nok valgt motsatt neste gang om vi bare kunne valg selv... syns det er helt greit jeg, er lov og håpe på sånt. men som du sa så blir mann like glad i barnet uannsett kjønn. viktigest er det at barnet er velskapt.. lykke til på ultralyd:)

[Anonym bruker]

Kjære dere

Tusen takk for svar. Det er nesten jeg begynner å gråte. Er så redd for at folk tenker at jeg ikke er fornøyd med de guttene jeg har. Jeg vil alltid være fornøyd med barna mine, uansett. Det er så godt å høre at andre også føler det slik. Jeg våger ikke fortelle noen at jeg ønsker meg en jente, for jeg vil jo ikke at noen skal tro at jeg blir skuffet over det barnet jeg får om det blir en gutt. Kommer det en gutt til, vil jeg se på ham og tenke at jeg er glad jeg fikk ham og ingen andre.

Dettte handler jo ikke om at jeg ikke er førnøyd med det jeg får.

 

Takk for støtten jenter, den betyr så mye.

Lykke til til dere også.

 

[*Angelface*]

Hei,

Vet du...du er ikke alene om å ønske deg en jente... Jeg har en gutt, og håper på jente. Alle jeg har snakket med tror det blir gutt. Tenker på det hele tiden.

Men hvis jeg får en "bekrefte" på hva det er, er det 100% at jeg blir kjempeglad for at der er en gutt..

[Anonym bruker]

Forstår korleis du har det, har to nydlige gutter å mest sannsynlig ventes nå en gutt til. Håpet og var så sikker når eg var på ul at det skulle vere en jente, men det var det ikke. Klarte ikke å betale eller noe det måtte mannen gjøre, gjekk rett på do å gråt. Hadde det helt forferdelig fordi jeg gråt av det, burde jo vere verdens lykkligste for at barnet var friskt. Men sånn var følelsene der og da. Men nå i uke 25 gleder jeg meg veldig til at guttene mine skal få en liten broremann. Er veldig gla jeg fikk vite på ul hva det var sånn at eg slepper å tenke på at det kansje er ei jente. Det blir en liten gut til å nå kunne det ikke vert noe annet, tenker ikke lenger på det. Så til Hi det er bedre å få vite hva det er så du får vent deg til tanken. Kjekt blir det jo uansett,men vi trenger å fordøye at vi kansje aldri skal få en liten jente. På meg blir det nok fire unger. men det har eg alltid sagt så kansje neste gang. Får sikkert kritik for dette innleget, men vet det også er mange som forstår.

[Fått gutt nr 3 :)]

Hei. Jeg har og to nydelige gutter og vet ikke hva jeg venter nå. Jeg ønsker meg naturligvis ei jente, men synes i hovedsak at det viktigste er at barnet er friskt. Det er lov å ønske seg noe, men det er ikke lov å bli skuffet, sånn tenker iallefall jeg. Det er faktisk en sjarm og ha tre gutter også. Når du holder den nyfødte ville du ikke ha byttet den bort uansett. Litt overdrevet å gråte over hvem kjønn det blir synes nå jeg. Tenk på alle de som ikke kan få barn eller som har barn som er syke.

Jeg gleder meg, er kjempe spent på hva det blir, men glad uansett.

[Anonym bruker]

Jeg har det også slik som deg! Har en gutt og ønsker meg så inderlig en jente. Valgte å ikke vite kjønnet på ul for var redd for å bli skuffet. Har likevel en sterk magefølelse på at det blir gutt. Hadde det sist gang også. Tror nok ikke jeg blir skuffet over gutten jeg får, men jeg blir veldig skuffet over datteren jeg ikke fikk. Dette er så sårt, og jeg velger også å holde det for meg selv. Jeg er faktisk så desperat at vi vurderer å dra til utlandet for å forsikre oss om at nestemann blir en jente. Ja, det er mange som synes det er helt sykt, og på en måte forstår jeg dem. Men mitt høyeste ønske er å få en datter - og da gjør jeg det jeg kan for å nå det målet! Lykke til til deg!

[Anonym bruker]

Kjære dere som har svart meg.

Det høres jo ut som om mange føler på dette, og at alle her syns dette er et vanskelig tema. Kjære deg anonym, som gråt da du var på ultralyd, jeg kan forstå deg, og det er nettopp derfor jeg gruer meg sånn til denne dagen. Så føles det så fælt fordi man gråter, når man bærer på verdens søteste gullgutt. Takk for rådet, jeg tror jeg også skal spørre hva det blir på ultralyden, sånn at jeg også kan venne meg til tanken, og ikke håpe i det lengste at det er en datter der. Vi skal ha lov til å føle dette, og etter alt jeg har lest her, så er det ingen som blir skuffet over barnet de får, når barnet er kommet til verden. Det ville vært grusomt. Man elsker jo de barna man har, men som anonym over meg sier, så går det an å savne den datteren / sønnen man aldri fikk.

At du vil reise til utlandet er jo kun din og din mann sin sak. Vi har også tenkt på det, men siden min menstrusjon er så uregelmessig, og svært sjelden, tror jeg det vil bli en stor, og kostbar jobb å prøve å få det til. Så den tanken har vi slått i fra oss.

Du som skriver at det er en egen sjarm over tre brødre, så er jeg helt enig med deg også. Så mye kjekt og fint de kan dele. Jeg vet jeg vil bli uendelig glad uansett.

Lykke til alle sammen, enten det blir brødre eller søstre :-)