Gjest Skrevet 30. november 2006 #1 Skrevet 30. november 2006 heh, jeg merker det spesielt godt når jeg er her inne faktisk. Om noen skriver ett innlegg jeg er uenig i eller kanskje bare kommer med en feilopplysning, så blir jeg rasende, og det er nesten så jeg kunne ha drept den stakkaren som har skrevet innlegget. Jeg må flere ganger ta meg sammen å slette sinte svar jeg skriver. Sier støtt til meg selv att "herregud malin, roe deg ned nå" Lurer på om jeg er sann utenfor diskusjons forumet også, stakkars mennesker rundt me sier jeg bare:p
Makka Pakka Skrevet 30. november 2006 #2 Skrevet 30. november 2006 Jeg er heldigvis ikke mer temperamentsfull men atskillig mer følelsesladet. Gråter for ALT mulig, det er riktig plagsomt faktisk.
Gjest Skrevet 30. november 2006 #3 Skrevet 30. november 2006 heh, ja jeg begynte å gråte av seventh heaven- følte meg flau og litt skitten etterpå
Stirra ner 32+5 Skrevet 30. november 2006 #4 Skrevet 30. november 2006 Jeg er ihvertfall sulten nesten hele tiden, og DA kan jeg bli sint! He he. Har alltid med meg mat i vesken..... Men ellers er jeg faktisk som vanlig! Heldigvis for mann og barn ;0)
Gjest Skrevet 30. november 2006 #5 Skrevet 30. november 2006 her kjeftes det,grines det,osv..stakkars sambo...er ikke rart han flykter på jobb hver uke,,
Prish Skrevet 30. november 2006 #6 Skrevet 30. november 2006 Noe så sinnsykt også.. Enten er jeg kjempe hissig eller så griner jeg og synes veeeldig synd på meg selv! Innimellom er jeg så glad at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Huff, så slitsomt...
Gjest Skrevet 1. desember 2006 #7 Skrevet 1. desember 2006 Hei forresten Malin+1 :-) Skjønner utmerket godt hvordan du har det. Noen ganger er jeg nesten glad for at jeg ikke har en snill kjæreste som stiller opp, for han tror jeg hadde fått gjennomgå :-) Jeg griner og griner, og blir sinna for den minste lille ting. Noen ganger må jeg bare hoppe over å svare, for jeg VET at jeg ikke vil klare å være konstruktiv :-) Seventh Heaven er ikke så ille å grine av da. Jeg gråt av The Simpsons :-)
Søtnosmamma Skrevet 1. desember 2006 #8 Skrevet 1. desember 2006 :-D Litt skitten??? Er ikke seventh heaven den gladkristne familien? Humøret mitt svinger som berg- og dalbane. I går var jeg kjempesint og sliten og strigrein etter at vi hadde lagt oss. I dag føler jeg en helt ekstrem trang til å gapskratte hele tida. Ler av den minste lille ting. Folk rundt meg må tro jeg snart blir lagt i tvangstrøye! Jeg kan forresten og bli provosert av innlegg med andre meninger av meg selv. Tør ikke svare i redsel for hva jeg kan lese neste gang jeg leser mitt eget innlegg og er i bedre humør...
mill@jenta Fødte Lucas 7/6 Skrevet 1. desember 2006 #9 Skrevet 1. desember 2006 Ja, jeg er en liten hissigpropp til tider.. Vanlig det når det florerer med hormoner..
Nenya^juni2010 Skrevet 1. desember 2006 #10 Skrevet 1. desember 2006 Heihei.. Ja sliter veldig! Har alltid vært hissig, men har da hatt en liten grense før iallefall.. Men som samboer sier, det er ingen lunte lengre, det er rett på kruttet:P Sitter i en servicestilling, og merker at enkelte kan jeg vri rundt hodet på!! Er slitsomt, må ta meg selv i nakken.. holder jo på å bli den megga! :/
Cam_gutt_4_6 Skrevet 1. desember 2006 #11 Skrevet 1. desember 2006 Uff ja! -Jeg bryr meg lite om innlegg her inne, men har en 2-åring i trass alder som jeg sprekker ovenfor, og det plager meg.. I går kveld skulle han få yoghurt med kornblanding i, og da jeg snudde ryggen til helte han hele posen med kornblanding over skålen. Det fløt utover hele bordet. Greit nok, jeg hadde fremdeles kontroll.. Så fylte han neven med kornblanding fra bordet og kastet utover på gulvet. -Jeg feide fort opp resten av kortnet på bordet. -og da tok han kornblanding med yoghurt på fra skålen og kastet utover gulvet, og jeg fjernet skålen. -Siste dråpe var vannglasset, han så på meg, og løftet det opp og helte alt vannet utover bordet! -Da spakk jeg! -Rev med meg ungen i en arm, ut ab kjøkkenet, opp trappene, og slang han i baby-sengen (vanligvis ligger han i vanlig seng, men når han er "vanskelig" og står opp på kvelden ligger han i babysengen) Jeg var så sint at jeg skalv, og måtte ringe mannen min for å roe meg ned! -Er blitt SÅÅÅ dårlig med kveldsstellet på 2-åringen for tiden, for jeg tålererer ikke noe tull! Håper det er hormoner og at det gir seg, for dette er slitsomt!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå