Noen som føler at de må forklare seg for omverden hvorfor de gir flaske?

[Happy-32]

Jeg har en datter på 10 dager. Ammingen gikk ikke denne gangen heller, jeg gir rett og slett opp fordi jeg syns det er så smertefullt.

Så nå pumper jeg meg og gir mm på flaske. Dette gjorde jeg i 4 mnd med mitt forrige barn.

 

Til helgen skal vi, hele familien, til byen en tur. Der må jeg muligens gi mitt barn mat, PÅ FLASKE. Husker fra sist gang at jeg fikk noen blikk fordi jeg ga et så lite barn flaske. Ingen har jo egentlig noe med det, men jeg føler at jeg må forklare ovenfor folk jeg kjenner. Alle tar det som en selvfølge at man skal amme.

 

Flere som føler at de må forsvare hvorfor de gir flaske, og at å gi flaske til barnet sitt ikke betyr at man er en dårlig mamma.

[Anonym bruker]

Jeg fikk heller ikke til ammingen. Min datter fikk mat rett ned i magen gjennom en slange de første ukene så hun fikk problemer med å ta puppen etter det. Følte det ammepresset på sykehuset og ble nesten deprimert. Ikke bry deg om blikk etc fra andre. Tror ikke det er så mange som bryr seg egentlig. Jeg kjenner mange som har matet med flaske ingen skam det. Jeg gir mme til min jentunge da jeg hadde for lite melk. Ble gal av å holde på med den pumpingen. Blir like friske og sunne barn av mme. Er så forbanna over det ammepresset som er idag. I andre land eksisterer det ikke. Og dessuten er du en like god mor selv om du gir barnet mat av flaske. Stå på. Lykke til videre:-)

[Happy-32]

Ja, det er helt sykt for et ammepress det er på sykehuset!! Alle drar i puppene for å få babyen til å ta rett sugetak. Mange av mine barseltårer kom pga ammingen, som nok en gang ble et mareritt. Denne gangen var jeg litt tøffere på sykehuset og sa i fra at jeg ikke taklet dette.

 

Ja ja.. Helt enig at man er like god mor uansett hvordan man gir barnet mat. Jeg skal prøve å pumpe meg så lenge jeg orker, så blir den mme etter det.

 

Takk for støtte :-)

[84 mamma]

I dette landet er det eit alt for stort ammepress. No har eg ikkje balndt familien måtte forklart meg for at eg gir flaske, har fått støtte heile vegen. Det er ikkje alltid det går så bra og amma, og då er det bra at det er eit alternativ. Dersom du klarer å pumpa deg er jo dette kjempebra.

Eg har gitt flaske heil tfrå guten vår var heilt nyfødd, fekk aldri til amminga, han er no 6 mnd og har ikkje tatt skade av å få mme. både eg sjølv og sambuaren min har vokse opp på mme.

Eg er imponert over at du klarte å pumpa deg i 4 mnd forje gang. Eg kalrte knapt å pumpa meg i 1 mnd. Må få sei at det var litt vemodig å måtte gi opp det og, for eg hadde mykje mjølk. Men det hjelper ikkje mot brystbetendelse.

 

Det vart rotete dette. Men stå på: Du ahr ingenting å skamma deg over. Hugs på at mamminga er viktigare enn amminga!

[ღprinsesse&prins&prinsesseღ]

må bare si at du er ikke den eneste. vet om de stygge blikkene.....

sist gang fungerte ikke amminga og jeg begynte å pumpe meg nå den lille var to uker eller noe sånt, jeg pumpet hele ti mnd. det fungerte kjempebra, jenta mi fikk melk.

 

denne gangen satset jeg på å få amminga til å fungere men det gikk ikke helt fra starten av, jeg prøvde i to mnd. har begynt å pumpe, men den lille er ikke så flink med den flaska (kjenner lukta av meg eller noe, og er ikke helt villig til å spise av flaske). håper at det skal gå bedre framover.

 

Det jeg vil si er at jeg angrer at jeg ikke begynte å pumpe meg med en gang denne gangen heller. dumme meg som tenkte på alle de kommentarene. . . det har jo ingenting å si om barnet blir ammet eller får mm på flaske. barna får jo nærhet uansett. og hvis en ikke har mm så er det mange friske barn som har fått mme.

 

vi har ingenting å være lei oss for. vi prøver å gjøre det beste for barna våre.

 

og som en her på dib sa : DET ER VIKTIGERE MED MAMMING ENN MED AMMING

 

 

[Videlivi]

Jeg føler at jeg må forklare til slekt og venner, siden jeg har mer enn nok melk.

Jeg pumper meg, og gir henne på flaske. Hun får erstatning i tillegg hvis hun ikke er mett etter det jeg får ut. ( får ut masse på morningen, og mindre utover dagen. )

Ammer ikke fordi hun suger ikke riktig, biter med gommene, hun svelger for mye luft med ammeskjold, og jeg syns ikke det er så kos som alle skal ha det til. ( har jo ikke øyekontakt som alle skryter så mye av... )

[Anonym bruker]

Følte jeg måtte det i starten, men nå bryr de seg ikke lengre )

 

[Anonym bruker]

Hei! På vegne av "omverdenen": NEI, du trenger ikke å forklare hvorfor du gir flaske :-) Jeg fullammet til 6 måneder, og ammer fortsatt mye, men det betyr jo ikke at knøttet ikke får MM på flaske innimellom. Og har noen andre noe med det egentlig?

 

Mulig at du overtolker blikkene du får? Jeg fikk også blikk når jeg satte meg til å amme med babyen ute, men regner med at de bare kikket på babyen. Og det er nok det samme når folk ser på dere.

 

Det ytterst lille mindretallet som faktisk mener noe negativt om de som gir flaske, uten å kjenne dem engang, kan neppe være folk du trenger å bry deg om.

[Mamma mia!]

Hei!

Jeg føler at jeg må forklare meg... Jeg pumper også og gir flaske på fjerde måneden. Prøvde i nesten to uker å få til amminga, men ble så utslitt, deprimert og fikk feber. Nå har jeg vennet meg til å pumpe. Fungerer bra enda og håper jeg ikke trenger å pumpe så ofte når gutten min begynner med litt grøt. Man får alltid spørsmålet: ammer du da? - Halvveis. Da blir jo folk enda mer nysgjerrig. Hvorfor får du ikke til å amme? Noen ganger synes jeg det er ekkelt at de spør så personlig dersom det er personer jeg ikke kjenner så godt. Jeg vet at jeg ikke skal bry meg om det, men folk tenker ikke over at det kan være et ømt punkt. Sikkert det samme som single føler når de får standardspørsmålet: -Har du møtt noen da?

[Gjest]

Det skal liksom være en selvfølge at alle skal amme....

Teodor ville aldri ta puppen skikkelig han, fordi han ble født med gulsot og orket bare ikke å jobbe for maten... Så jeg pumpet meg og ga flaske helt til melken ble borte etter bare 3-4 uker, gikk da over til Nan, som han fikk som tillegg helt siden fødselen.

 

Da jeg ville ha varmet en flaske på en cafe fikk jeg høre " gir du ikke bryst da?? "

 

Nei tenk at jeg gjør ikke det!

 

Er det ikke mye viktigere at barna får i seg nok mat og er mette og fornøyde, enn at vi ikke ammer? Tydligvis ikke... Bare fokus på amming.... Føler at jeg må ut med den historien om hvorfor jeg ikke ammer... Hadde gjerne villet amme Teodor jeg, men nå trives vi så godt med flaska alle sammen Og Teodor er en stor og flink gutt på snart 6 mnd som alltid er god og mett

[Anonym bruker]

Mens mødre som ammer på kafe får høre: "kan du ikke gi flaske da?". fordi folk syns det er ekkelt. Det skal ikke være lett! Finnes alltid en liten promille dømmende folk der ute, man må bare ignorere dem. Og hvis det er noen trøst virker det nesten som om andelen som fordømmer offentlig amming er utrolig mye større enn andelen som fordømmer flaskemating.

[*just me*]

 

opplevd akkurat det samme som mange av dere! fyttikatta så provosert og lei seg man kan bli!

 

var på behandling ho skiropraktor her en dag. greit nok at hun spurte om jeg ammet, ifht. belastningsskader i en skulder osv. men når hun så fulgte opp spørsmålet med "hvorfor gjør du ikke det?", da var det nok. aldri møtt dama før jo! kunne ikke bare skjelle henne ut heller da, synes jeg..

så meg så lei at jeg med hoven og "overrasket" tone gav en enkel og grei beskjed; "Nei men kjære vene, var ikke det et spørsmål av en MEEEGET personlig art, synes de???!!!" kjærringa holdt kjeft!

[<3 Jentemafian <3]

Kjenner meg igjen der ja. Lei av alle blikkene å ikke minst kommentarene som: ÅÅÅÅÅÅ ble du flaskebarn du da (med ett trist blikk) og er det ikke tungvint, må koke flasker hele tiden MYE bedre med puppen ja. Da må jeg jo bare forklare hvorfor jeg Mammer.

Synes ikke folk trenger å vite hvorfor, men noen ganger så må man bare fortelle.

Godt at vi har et navn på det, Mamming koselig det.

 

Viktigste er jo at barnet får mat, trives og vokser opp.

Nå bryr jeg meg ikke om blikkene og kommentarene, hadde de opplevd det samme som meg hadde de også gitt mme. Dermed basta hihi:)

[2prinsesser]

jeg hadde bestemt meg før fødselen at jeg ikke ville amme for det er ikke naturlig for meg i det hele tatt..... hadde det ikke bra på barsel pga. sykepleiere som var frekk pga at jeg ikke ønsket å amme dro hjem ett døgn tidligere en vanlig pga at jeg ikke klarte alt presset og maset fra de......

[ZamZam]

Ja.

Det rare er at jeg bor i et land der amming ikke blir sett på som naturlig, men enda så henger den norske amme mentaliteten fast i meg.

 

Jeg ammet min første i seks måneder og møtte hakeslepp og nesten stående applaus i fra legene, mens i Norge måtte jeg forklare hvorfor jeg ikke ammet lenger.

 

Denne gangen slet vi veldig med å ta avgjørelsen om å slutte ( som ble tatt i går, da lillegull ble 7 daer gammel) og jeg våknet i dag morges så usikker og skamfull over det valget jeg hadde tatt, men jeg vet jo at jeg har tatt den rette avgjørelsen utifra de forutsetnignene vi har nå og heldigvis har denne dagen bare bekreftet at vi har tatt rett avgjørelse så da får jeg bare lære meg å gi f*** i hva folk måtte mene.

 

Heldigvis har jeg lært en ting av min førstefødte som jeg har tatt lærdom av til nr to og det er mammaing er viktigere enn amming...

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Alle tar det ikke som en selvfølge at man ammer offentlig nei, hvis dere leser debattene som florerer her er det tvert i mot mange som mener at de som amme burde gi flaske når de er ute blant folk. Og har aldri hørt at noen kafe har kastet ut mødre eller forvist dem til en møkkete do for å mate barnet sitt fordi de ga barnet sitt flaske? Det risikerer ammende mødre.

[Gjest]

nei her i gården var det mamming fra fødsel. og snuppa vår er nå 1 uke gammel. før fødsel var det endel spørsmål men nå er det stilt, skal sies at jeg ikke er redd for å si ifra da.. vi dro hjem bare timer etter fødsel og var ikke en gang innom barsel avdelingen. dette er mitt første barn og jeg hadde bestemt meg for å ikke amme allerede før graviditeten.. er rett og slett ikke naturlig for meg. vi synes vi har det supert vi, jeg og samboer og føler oss priviligerte som har en mett og fornøyd unge som allerede nå knytter sterke bånd til far som gir halvparten av måltidene.

dette er jo en privat sak:) kommer sikkert til å motta endel spørsmål og sånt men skal jammen klare å si ifra. og forklare oss trenger vi ikke.

like gode mødre, og JEG er jo en bedre mor også enn jeg ville vært hvis jeg ammet...

 

 

mamming:) koselig ord det:)

[Anonym bruker]

Hei.

Er det ikke ille nok at man må innse nederlaget om å ikke få til ammingen? Må vi virkelig stå til ansvar for alle om hvorfor vi ikke ammer? Jeg har prøvd alle gode råd som finnes, men har brystvorter som ser ut som kjøttkaker alikevel. Er det verdt det? At man omtrent gruer seg til at det vakre barnet skal våkne, for du vet han er sulten? Det eneste du tenker på 24 timer i døgnet er hvor dårlig mor du er som ikke får det til... Hva med litt trøst og oppmuntring fra omverdenen????

De barna som får flaske blir jo flotte barn de også! De får den næringen de trenger og nærheten kan man ta igjen på andre områder. Dessuten får far en unik måte å bli kjent med sitt lille barn på han også. Nei, tror ikke om pupp eller flaske skal være avgjørende om jeg er en god mor eller ikke. Det aller viktigste er at vi har det bra og koser oss sammen!

[Anonym bruker]

Jeg vet at jeg ikke kunne vært lykkelig dersom jeg skulle fortsatt å amme. Jeg har både fysiske og psykiske problemer med det. Jeg har aldri vært så letta som den dagen da en helsearbeider sa til meg at hvorfor prøver du ikke heller med flaske. Ammemafiaen i norsk helsevesen hadde hjernevasket meg, og tanken på mme hadde ikke streifet hodet mitt. Jeg satt med en "galsulten" baby, kjøttkaker til brystvorter, minimal melkeproduksjon og hylgråt.

 

Prøvde først å pumpe meg og gi på flaske, men etter brystbetendelse som ble avløst av ny brystbetendelse og fremdeles minimal produksjon bestemte jeg meg for å legge puppene på hylla og satse for fullt på mme.

 

Nå er mor, far og ikke minst barn lykkelige (var som å få ett nytt barn). Og de som ønsker å kritisere mitt valg om å fostre opp ett flaskebarn kan bare dra til helvete......

[snupp & mamma]

hei hei..

 

jeg føler også at jeg må forklare vorfor jeg ikke ammer. synes det rett og slett er vondt. hadde i forkant gledet meg til ammingen, men etter en utrolig lang (3 dager) og smertefull fødsel som endte med keisersnitt klarete jeg ikke å få opp produksjonen. lå 6 dager på sykehus for å få melk og når den endelig kom var det bare bittelitt.. forferdelig vonddt i brystvortene også. situasjonen ble ikke bedre da jeg kom hjem heller. snuppa skrek hele dagen/natta og det ble minimalt med søvn og mange tårer! da jenta var rundt 3 uker tok jeg endelig beslutnoingen om å pumpe meg og gi tillegg, og det var helt utrolig.. jeg fikk en kjempefornøyd og mett baby, og klarte heldigvis å komme meg psykisk.. ganske utslitt etter fødsel og ammehelvete ser dere! når det tok meg en uke for å få pumpen en flaske gidde jeg opp pumpingen.

 

det er tider hvor jeg nesten tar til tårene fordi jeg føler meg så "slem" for at jeg ikke ammer og gir barnet mitt det beste det kan få. til og med på mme pakkene blir vi påmindt at mm er det beste for barnet.. jeg blir gal!!

 

men sånn alt i alt er jeg veldig fornøyd med flaskebarnet mitt.. vi er lykkelige alle sammen, og pappen er veldig gls for å kunne ta del i matingen=)

 

lyke til alle med flaskebarn!

[stinelin81-3 smågull]

Jeg har stort sett kommet folk i forkjøpet og lagt ut om hvor mye problemer jeg og vesla hadde i begynnelsen:) Da holdt de kjeft. Særlig de som fikk se sårene mine..he he he:)

 

ammepresset på sykehuset gjorde oppholdet der veldig slitsomt. Jeg skjønner at de gjerne vil at vi skal få det til alle sammen,....og at mange trenger en håndsrekning. Men å dra og klå hele døgnet er ikke akseptabelt. En natt prøvde jeg alene i halvannen time...ba om hjelp.. fikk beskjed om bare å prøve mer!! De så ikke at jeg var helt utslitt og på gråten. Måtte grine meg til et par timer med søvn uten skrikerungen ved siden av meg. Jeg er så bitter på det der enda!!!

 

Neste gang er jeg mer sikker på meg selv og kan si ifra til kjerringene!! Og jeg er mer trygg på at barnet mitt klarer seg like fint selv om det må få flaske:) ¨