Da vår lille prinsesse ble født:)

[Maria86]

Heisann. Ønsker å dele min fødsels historie med dere:) Alltig kjekt å mimmre:)

 

Jeg hadde termin 18 februar 06, men gjekk 9 dager over tiden. Jeg var ganske så stor på slutten, så da får jeg vel si som de fleste at "da var jeg litt lei". Å gud så spennende, kjenner det helt nedi magen, den ventetida på slutten, den var helt utroligt spsiell. Det og tenke på at "i måren sitter jeg kansje med min lille baby i armene".

 

Mandag 20 feb, dro vi til haugesund, der svigermor bor. Der var vi nerme sykehuset når det skulle skje. Men ingentin skjedde, eg løp å løp, opp å ned trapper, ut på tur.. ingenting nyttet. Så jeg bestemte meg klart, for å bare dra hjem igjen til bømlo.Så det ble til det.

 

Men....

Natt til torsdag 23 februar, våknet eg i halv 4 tiden, hadde kynnere og veldigt vondt. Smerte som kom å gjekk. Men dette var jeg vane med, siden jeg hadde gått slik i 3 mnd. Men nå var noe i gjæret, det skjønte jeg.

Jeg gjekk inn i stua, fyrte i peisen ,laget frokost i 5 tida, å satt å les i ei bok. Jeg ville ikke vekke min sambo, for han trang og vere sjikkeligt utkvilt, tenke ikke på meg selv og søvn.. neida..

Sjikkelige rier begynte å komme ca i 6 tiden, da var det 8 min mellom kvar, somme kom med 5 min.. så e ringte sykehuset og gjore de klar over situasjonen.

2 timer senere var vi på sykehuset. Sykehus beggen såklart med, NÅ skulle underet skje! jeg ble lagt med CTG, og riene forsvant HELT! Jeg ble nesten på gråten.. kroppen hadde lurt meg "tenke eg".. eg var kjempe redd for de ikke skulle ta meg alvorligt.. men kunn epusste lettet ut når de sa at det var helt normalt. Men mormunnen var ikke moden, derfor måtte jeg hjem til svigermor å vente noen timer.De snakkte også om kur neste dag vist ingenting var skjedd. For eg gjekk hele tiden med mase rier..så sleit meg sjikkeligt ut!

 

Hele dagen hadde jeg vondt, men ikke så vondt at eg måtte si noen fine ord akkuratt, men slik at jeg måtte krumme meg sammen. Vi gjek tur, jeg gjekk opp å ned trapper, hoppet ja prøvde alt.. men da kvelden kom ca kl 19, da måtte eg ned i senga for da begynte det virkeligt å sette i gang noe der inni. Jeg fikk sjikkeligt vondt, å låg der med masse puter, varmepute over magen, ja alt eg kunne få!

KL 01.00 ringte vi sykehuset, da for vi inn igjen. Åpningen var en halv cm!

Vi ble lagt inn på ett koseligt føderom. Jeg ble tilbydt akupunktur, som jeg tok i mot. Gjett om jeg hadde nåler.. over.. overalt lissom.

Om mårningen kl ca 7 fikk eg lystgass, å den TVIHOLDT eg på hele dagen! Ingen fikk ta den fra meg, for det var helt fantastisk.

KL halv 1 tok te vatnet, elles låg eg hele dagen oppi en sakkosekk da.

Så spurte jeg etter epidural, å det fikk jeg heldigvis, det kunne vist ikke settes før eg hadde 4 cm opning, men fikk det med 3 cm. I 3 tidenhadde eg 3 cm opning. Ja.. det gjekk seint.

Hvorfor jeg hadde epidural satt inn skjønner eg ikke helt nå i ettertid,for vist den hadde virket slik den skulle.. hadde jeg kunne skippa den lystgassen mener da eg.

Å ka tid de la meg oppi fødestolen.. det vet eg ikke helt, men plutselig sto det masse folk inn på fødestua.Då gjekk det opp for meg ..jordmora sa til meg at eg hadde 8 cm opning, og at jeg kunne begynne å presse.. skjønte ikke helt den men..trodde jeg mptte vente til 9?..

Jaja, uansett, så hjalp det ikke uansett hvor mye eg presset, for babyen var ikke komt sjikkeligt "nedi" så de måtte inn og snu hode på barnet.. å DET var vodt!Det enden øpå slutten med at de måtte ta barnet med sugekopp.. jeg hadde ingen krefter igjen da.

 

Men, til tross for dette, ble verden herligste jente født! Amy Elisabeth:-)Det er det største som å har skjedd meg i hele mitt liv. Ingenting er mer rørende enn å se sitt lille nyfødte barn, ligge på magen til mor! Dette må oppleves igjen!