ma-79

[april 06;) + mai 09*]

hei du!

 

Interessant å høre at du også var involvert i tsunamien! Uff, hørtes jo ut som at dere og fikk en "nær" opplevelse. Håper alt er vel med svigermoren din nå?

 

Vi var på Khao Lak, en time nord for Phuket. Var der med familien min, og vi var en av tre familier på vårt hotell som ikke mistet noen. Så føler oss veldig heldige... Var allikevel en heftig opplevelse, som du da vet.

 

Hadde vært interessant å hørt deres opplevelse med det. Men bare hvis du vil! Jeg kan slenge ut mail-add. min om du vil.

 

Har forresten registrert meg tidligere at vi har noen paralleller mhp barna våre og deres start på livet;) Vår har óg KISS, muligens refluks (samt melkeallergi) og hatt en litt utfordrende start;)

[Gjest]

link til innlegg ?

 

Var også i Thailand i jula 04. Var på patong beach.

[Gjest]

ikke meningen å blande seg inn altså......

[april 06;) + mai 09*]

hehehe, det går helt fint:)

 

Var en fortsettelse på innlegget mitt om fødselsvekt og stress her på forumet.

 

Må innrømme at jeg ikke vet hvor Patong beach er, hvor ligger det?

[Gjest]

Ca. 30 min å kjøre fra phuket by : )

[april 06;) + mai 09*]

Nordover?

 

[ma♥med 2 små jenter♥]

Heisann!

 

Khao Lak ble jo skikkelig hardt rammet, da- så da må dere ha vært utrolig heldige, ja!

 

Selvom det var veldig kritisk med svigermora mi en stund, så må vi jo si nå at vi var heldige vi også. Bodde på et hotell ca 30 m fra stranda. Ødeleggelsene stoppet rett utenfor hotellet, så det gikk bra med de fleste der.

 

Ja, hyggelig om du vil gi meg mailadr. din Akkurat nå har jeg ikke tilgang på mailen, men får det snart!

 

Ja, har visst endel paralleller med barna våre også,vi! Fått med meg det jeg også

[ma♥med 2 små jenter♥]

Oi, var du også der, Viktoria (Fikk en gutt)?

Håper det gikk bra med deg og dine, da!

[Gjest]

Ja, gikk bra med oss alle 3. Vi bodde rett bak strandhotellene så det dempet for det verste. Vi forsov oss heldigvis den dagen. Skulle vært på stranda da, også skulle vi på phi phi øyene etterpå, men takk og lov så forsov vi oss den dagen.

 

Godt at det gikk bra med deres kjære, både hovedinnlegger og ma- 79 fikk jenta si 25/4 : )

 

 

[april 06;) + mai 09*]

Åh, så godt dere forsov dere Viktoria (fikk gutt). Godt hvor utrolig flaks en kan ha av og til!

 

Dere har jo tydeligvis og hatt veldig flaks, ma-79, selv om svigermoren din ble skadet.

Så godt det gikk bra med dere begge to og deres familier.

 

Føler oss som sagt og veldig heldige. Vi var med bassenget kun noen få meter fra sjøen, men reagerte før alle de andre og sprang for livet med en gang bølgene bygget seg opp.. Nådde akkurat 3. etasje på hotellet når vannet var i beina på oss og røsket vekk biler som sto parkert nedenfor. Var ødeleggelser 1 km lenger inn i landet, så var store skader. Synes så synd på de lokale, vi kunne jo bare reise dit fra...

 

Var dere der lenge etterpå, eller reiste dere snarlig? Vi sov i jungelen over natta, men kom oss til Bangkok neste dag.

 

Mailen min er [email protected] om du/ dere vil sende meg en mail!;-D

[Luca]

Åh, beklager at jeg blander meg inn altså, men jeg får helt gåsehud bare jeg tenker på tsunamien. Datteren min hadde en kompis som var på Phi Phi, og vi hadde noen dramatiske timer med først kontakt og så intet svar...før hun igjen fikk kontakt.

 

Men det jeg har lurt så mye på, og som du forteller om her...så må bare spørre:

Hvordan har det seg at noen ikke reagerte på at vannet forsvant, og som du foreteller hvordan skjønte dere at det var farlig? Dere må jo ha skjønt at det var alvorlig siden dere kom dere til 3. etg mener jeg.

Har tenkt så mye på hvordan jeg selv hadde reagert, hadde jeg skjønt at jeg måtte løpe....

[april 06;) + mai 09*]

Det gjør ingenting, Luca!

 

jeg reagerte ikke på at vannet forsvant, jeg hadde akkurat stått opp, så det la jeg ikke merke til. Men jeg reagerte med en gang de første bølgene kom nær land, jeg følte på meg/ forsto at dette ikke var bra. Har gått videregående i Singapore og hatt fordypningsfag i geografi, så har hatt mye om tsunamier. Hadde vel derfor en ryggradsrefleks på hva det kunne være. (og er redd og skeptisk av meg som person, hjalp vel på det og:) Lurte på om jeg skremte lillebroren min unødig når vi sprang, for jeg dro han med og ba han springe for livet. Men det var altså ikke unødvendig...

 

Men, hm, kanskje noen vil kunne reagere (med tristhet) på at vi skriver om det her inne, så kanskje vi burde la det ligge her? (er så redd for å minne noen på/ såre noen med negative opplevelser mhp dette)

[Luca]

Jeg er enig, takk for svaret!