fødselsvekt og stress i svangerskap

[april 06;) + mai 09*]

Av diverse årsaker var jeg dessverre mye stresset i svangerskapet, samt periodevis de første 6 mnd etter fødsel. Hadde selvfølgelig fokus på å ikke være stresset siden jeg visste det kunne ha konsekvenser for barnet, men fokuset gjorde meg bare enda mer stresset (ble stresset over å ikke stresse:)

 

Har i ettertid bebreidet meg selv mye for dette. Lillegutt er lykkelig og blid, men til tider urolig og oppkavet. Er jo livredd det skal være som følge av mitt svangerskaps-stress.

 

Så var spm mitt, noen flere som har følt seg stresset i svangerskapet? Skulle ønske noen kunne fortelle meg om det jeg hadde var normalt stress, eller ekstremt, men det er vel kanskje vanskelig;-)

 

Spm 2: gullet var 3410 gr. og 51 cm. når han kom, er det ansett som undervektig for gutt å være? Vet jo de kan bli små som følge av stress.. Faren var 4000 gr og 53 cm, jeg var ca 3000 gr.

 

Tenker mye på dette her, så om noen har noen beroligende ord mottas det med stor takk;-)

[Anonym bruker]

hei:)

 

jeg stresset ikke under svangerskapet og barnet mitt er stresset og oppkavet til tider så ikke noen sammenheng her ihvertfall... tror ikke du trenger å tenke på det... syntes ikke det var så liten fødselvekt.- noen er små og andre større..... stresse for å ikke stresse er faktisk ganske vanlig. prøv å slappe av å ikke tenk mer på det selv om det ikke er så lett....

[-carina-]

Heisann!

Gutten min var heller ikke store karen 2815 gram og 48 cm. Vil vel også si at jeg var ganske mye stresset under svangerskapet. (Jeg giftet meg, reiste 6 uker "backpacking", solgte/kjøpte leilighet, pusset opp, arrangerte bryllupsfest og var samtidig akkurat like sosial som jeg bruker å være i løpet av 6 måneder). I tillegg hadde jeg en nokså stressende jobb (intensivsykepleier med en travel og til tider akutt hverdag). Så jeg vil si at jeg var nokså stresset. Gutten min var som sagt også liten, fikk også beskjed på sykehuset om enkelte forkalkninger på morkaka.

 

Siden jeg har tenkt litt som deg så har jeg forsøkt å finne litt informasjon om dette. Jeg har også en venninne som er jordmor, har diskutert litt med henne. Og det jeg har funnet ut er at dette stresset visstnok ikke skal ha påvirket vekten hans. Så skulle tro det samme gjelder deg! )

 

Vet ikke om det at du var stresset under svangerskapet skulle ha ført til at han er urolig og oppkavet i dag, men skulle ikke tro det. Gutten min er i hvert fall ikke urolig nå. Dvs. alt er jo en definisjon. Gutten min er veldig blid og fornøyd, men liker sjelden å ligge alene og leke. Så lenge han får sitte på fanget eller bli båret omkring er han blid og fornøyd! )

 

Dersom du derimot er stresset i dag, så vil nok gutten din merke det og kunne reagere på det med uro. Tror også at melkeproduksjonen blir redusert, mener også ha hørt at stress kan "sette smak på melka" (mulig jeg tar feil), og det vil han jo merke og bli urolig over...

 

Jeg tror altså ikke at du skal ha noe dårlig samvittighet for stress under svangerskapet. Jeg har som sagt tenkt det samme som deg, og har funnet ut at jeg ikke har noe å ha dårlig samvittighet for. Men jeg vet at jeg vil gjøre det anderledes under neste svangerskap. Ikke for barnets skyld, men for min skyld. Håper å få mer tid til å glede meg over det som skjer med meg neste gang! )

[Guttemamma til tusen :)]

kjære deg April!! du må da ikke tenke sånn!!!

 

De fleste mødre stresser litt under svangerskapet.. de siste mnd så vaska jeg ned kjøkkenet, vaska taket måka oppkjørselen (20meter) flere ganger.... vaska å styrte til tross for høyt blod trykk

 

i Amerika så har de et ord for det..kaller det "nesting" vei ikke om det er riktig stavet" det vil si at vi bygger rede.. får en enorm urolighet over oss som gjør at vi ikke kan sitte stille! sån er det i dyreriket også... vi er lagd sånn!

 

min gutt er ikke urolig og stresset, selv om jeg VIRKELIG var det!

 

og at babyen din var 3410 er jo heelt normalt... normalverdiene ligger fra 2500- 4000g, så det skal du ikke tenke på! Det er da ingen som er helt etter malen heller da!!!

[Herkules]

Vil vel si han var uttoli normal vektig jeg da.

Fikk beskjed opm at stresset mitt kunne føre till økt vekst je g og dermed tidligere fødsel uten at barnet var ferdigutviklet, men stort nok i vekt

 

men ikke tenk sånn Han er sikkert helt perfekt kjære deg, tenk på det du;)

[ma♥med 2 små jenter♥]

Hei

 

Jeg var egentlig ikke særlig stresset under svangerskapet, men jenta mi har jo både KISS og refluks (hvis det er noen "trøst"?). Hun har vært mye urolig de 3-4 første mnd. Nå er hun mye bedre heldigvis. Tror ikke stresset ditt under svangerskapet har gjort babyen din oppkavet og 3410 gram høres jo helt gjennomsnittlig ut (jenta mi veide 3330 gram)!

 

Du må ikke gå å bebreide deg selv,april 06;) *fødte gutt 11.04!*! Du gjør og har gjort så godt du kan! Det VET jeg etter å ha lest flere av dine innlegg! Du er en mamma som virkelig bryr seg om gullet ditt!!

 

Klem fra

[Anonym bruker]

Jeg var kjempestresset HELE svangerskapet. Opplevde angst som følge av stresset og hadde en vannvittig slitsom jobb. Var bare borte en dag i løpet av graviditeten og presset meg mer enn jeg hadde godt av. Gikk med konstante kynnere, magen var like hard som en stein.

 

Jeg var over 4 kg da jeg ble født, sambo 3300.

 

Nurket var 3400 da han kom og 51 cm. Barnelegen kalte han en tynn sild,

men gjennomsnittsvekten ligger jo på 3500 så er jo ikke gæli.

 

Han hadde kolikk og mye styr de første 3 mnd. Det skjedde også mye i familien som gjorde at stressnivået mitt var på topp hele tiden.

 

Nå når kolikken er over er mini den mest harmonske gutten som kan oppdrives. Han er roligheten selv og elsker å kose seg på fanget eller putle på for egen hånd på gulvet.

 

 

 

Så, min konklusjon er at jeg ikke tror at stress har langvarig effekt hos baby. Du må IKKE bebreide deg selv for noe du ikke er herre over.

 

Prøv å slippe skuldrene ned, ta ting som dem kommer (vet at det ikke er lett) og prøv å få til en avstressende aktivitet i løpet av dagen. Eksempelvis en liten treningsøkt, en tur i badekaret eller en koselig telefon.

 

Det tar tid å venne seg til å bli mamma og alle de nye kravene er tøffe å takle, tillat deg selv å snuble litt.

 

 

Klem te deg :-))

[@nemone]

Hei, jeg stresset vel litt - har en krevende jobb og jobbet mye for å "bli ferdig" til permisjonen, fikk en del vanskelige saker på pulten den siste tiden før permisjonen og ble ganske så stressa da jeg skjønte at jeg ikke fikk ferdig dem. Trente også utholdenhet hele svangerskapet (som forøvrig var helt ukomplisert) - jeg var i god fysisk form.

 

Jenta mi ble tatt 2 uker før termin i planlagt keisersnitt pga tverrleie, og hun veide 2,9 kg. Hun fulgte "kurven sin" i hele svangerskapet, jeg var på flere UL hvor hun ble målt og hun var liten hele veien.

 

Både faren og jeg var rundt 3 kg ved fødsel så jeg tenker at det er normalt. Jeg spurte legen på sykehuset ift at frøken var såpass liten og hun sa at det er helt normalt og at det gjerne følger morens fødselsvekt.

 

Jenta mi er nå en turbopropp, hun er fortsatt ikke størst i klassen, men vokser fint og virker harmonisk og blid. Hun er nå 8 mnd og veier mellom 7,5 og 8 kg.

For ordens skyld så legger jeg til at jeg er en stor jente på 1.80 cm... så selv om jeg var liten da jeg ble født så har jeg blitt stooooor... Ikke stress med det, jeg synes ikke gutten din var så liten. Han vokser seg stor i sitt tempo - noen har store babyer, andre har små, og det er like normalt.

[april 06;) + mai 09*]

tusen tusen takk for svar kjære dere, ble rørt jeg nå *tørke en tåre* ;-)

Åh, nå ble jeg så glad, har tenkt myye på dette her.

 

Høres jo ut som at flere har vært stressa før barnet kom. Men har lest at det er forskjell på å være fysisk stresset (eks travel jobb,måke snø osv) enn psykisk, og det er vel dessverre siste varianten jeg sleit med.. Eks: Sliter veldig med å sove alene etter at jeg var "med på" tsunamien i Thailand, og var ikke så gunstig at sambo er vekkreist pga jobb ca 1/3 av tiden. Ble mange netter med ei superredd pie, lite søvn eller soving med masse lys på Var og nødt å fullføre lab.delen av masteroppgaven min før termin, og hadde mye kynnere pga lange dager.

Så det er vel mer det paniske stresset jeg er bekymra for, hadde noen andre slike varianter også.

 

MEN, skal tenke på alt det fine dere sa. Og får tenke på at gj.snittsvekten da er 3500, da var han jo høyst normalvektig!! (synes "alle" får beibiser over 4 kg for tiden, men stemmer vel ikke det da). Når jeg tenker meg om la jeg "bare" på meg 14 kg og, kan jo ha en sammenheng..

 

Takk for svarene dere gav meg, dere er så gode!

 

 

[april 06;) + mai 09*]

hehe, godt å høre. Håpte tassen skulle være stoor når han kom, siden jeg synes det er så kjekt faren er høy. Men da trenger fødselsvekt absolutt ikke avgjøre senere høyde altså. Takk for det!

Forresten er det da kanskje slik som du sier at han har fulgt min vekt. (Han har forøvrig "spist meg opp" etter fødselen, nå er han 10 kg:)

[ma♥med 2 små jenter♥]

Dette er litt utenom, men måtte bare si det, april; Jeg var også i Thaliand under tsunamien. Var i Phuket. Gikk heldigvis etter omstendighetene bra, men var tøft! Svigermora mi lå i respirator der nede og alt...

 

Leit å høre at du sliter med søvn etter dette. Men vet det er veldig vanlig. Har vært heldig der- sover godt når jeg først sover (er vel helt andre grunner til at det er lite søvn her! hehe..)...

 

Hvor i Thailand var du? Du behøver absolutt ikke svare om du ikke vil, altså

 

[Sina73]

Jeg kan ikke si jeg stresset så mye i svangerskapet. Kanskje litt i jobbsammenheng i perioder, men jeg var veldig bevisst på å ta det rolig og ikke la underbemanning være mitt problem. (Jobber i service og bestemte meg for at kundene fikk vente i perioder med lite bemanning.)

 

Jeg ble sykemeldt 50% 4 mnd før termin og 100% 3 mnd før termin og fikk slappet veldig godt av.

 

Gutten min hadde nesten de samme målene som din, 51 cm og 3460 g. Det er da så og si det som regnes som normalt, eller gjennomsnittelig baby (50 cm og 3500 g). Tror ikke det har noe sammenheng med stress.

[♥ Snøblomst ♥]

Jeg var kjempestressa psykisk i hele svangerskapet. Opplevde utrolig tragiske ting, mistet en svært nær og viktig person. Bare gråt og var livredd i 8 av de 9 mnd.

 

Pien min var 3900 da hun ble født og bare er så rolig så tror absolutt ikke at det er noen sammenheng mellom stresset og dette.

[april 06;) + mai 09*]

uff, så vondt å høre. Håper at du til gjengjeld har fått en fantastisk barseltid/permisjon!

 

Hm, høres jo virkelig ut som at stress ikke nødvendigvis trenger å ha en stor påvirkning på barnet da.

[Anonym bruker]

Hei April 06!

 

Jeg slet også veldig med psykisk stress og angst mens jeg gikk gravid. Det er som du sier, man stresser fordi man stresser! Hadde det også verst når jeg var alene, kunne ligge i timesvis uten å få sove... Jeg fant faktisk ut at det hjalp meg å skrive dagbok mens det sto på som verst, en god måte å sette ord på de vonde følelsene!

 

Men jeg gikk til en spesialist under hele svangerskapet + jordmor fra Rikshospitalet, og de sa begge at det ikke var noen fare for barnet, de tåler nok mer enn vi tror! Så da velger jeg å stole på dem

 

Men har mine tanker om hvordan det blir under neste svangerskap...

[♥ Snøblomst ♥]

Takk april, ja går mye bedre nå.

 

Jeg trodde at babyen min skulle bli overnervøs pga svangerskapet, men ble jo stikk motsatt.

[april 06;) + mai 09*]

Neida, under neste svangerskap er vi drevne mammaer, som ikke har TID til psykisk stress og tull. Muahaha:-D Nei, men tror nok at det å ha det travelt på en god måte ("fysisk travelhet") kan faktisk hjelpe, ved at en ikke får anledning ti å tenke så mye, og heller blir stimulert positivt.

 

Så lurt av deg å skrive dagbok, kjenner på meg at jeg ville ha blitt rolig av det samme. Det skal jeg jammen meg huske til neste gang!

 

Godt å høre hva spesialistene sa til deg.

Jeg tenker og som så at "urkvinnene" tross alt gikk gravide med 10 andre barn, sult og skumle løver, så vi må da være laget til å tåle en viss dose stress... håper jeg ihvertfall;)

[Fikk maibaby06]

Hei april!

 

Ser du har fått mange fine svar her tidligere, men hadde lyst til å skrive noen ord jeg også, ettersom jeg alltid leser dine innlegg når jeg ser de i debattene:-) Har sagt det til deg før men jeg syns du skriver flotte velbegrunnede svar (selv om det kan bli litt pes, jf sitte selv-debatten:-) hvor vi forøvrig har samme oppfatning) og tar opp ting som jeg også lurer på. Har også en kiss-gutt.

 

Jordmor sa til meg før fødselen at de fleste får et barn som er 20% større enn ens egen fødselsvekt. Så da høres jo 3400 veldig bra ut:-) Jeg var også en del stresset under svangerskapet, og har slitt med samme tankene som deg om påvirkning på ungen, selv om jobbstress og i forbindelse med flytting under svangerskapet ikke kan sammenlignes med det du har vært med på. Så du har fått mange fine kommentarer så har egentlig ikke så mye å tilføye men ville gjerne skrive litt til deg. Håper du ser dette:-)

[april 06;) + mai 09*]

hei "Fikk maibaby06"!

 

Tusen takk for så fint innlegg! Ble rørt igjen her nå jeg;-D

 

Det var så fin informasjon du hadde ang. vekt. Jeg skal jammen meg spørre mamma om hun husker mer eksakt hva jeg var. Begynner å bli enig med dere her i at fødselsvekten var helt normal, var bare så innstillt på å få en 4 kg-beibi som "alle andre":) Det viktigste er jo uansett at de er sunne og friske.. (huff, nå følte jeg meg bortskjemt plutselig, oioi)

 

Er "godt" å høre andre og har vært en del stresset under svangerskapet, får regne med da at det er som sagt lenger oppe i tråden at de tåler ganske mye..

 

Ha en fin kveld da, "Fikk maibaby06", så håper jeg at vi snakkes mer her inne!;-)

[Gjest]

Jeg var veldig stresset under svangerskap nr. 2. Kontroller tydet på Downs eller hjertefeil. Magen min var altfor liten. Storebror fikk omgangssyken 3 ganger på få måneder og jeg med. Måtte trøste min turbosønn samtidig som jeg spydde selv og jobbet 100 %. Gråt hver kveld fordi jeg måtte sende sønnen min i barnehage neste dag når han var halvsjuk (forkjølelse) og jeg følte han trengte mamma. Fikk svulst som heldigvis var godartet, men gikk i måneder og lurte.

 

Resultat: Verdens blideste jentebarn på en helt gjennomsnittlig vekt. Blidere unge finner du ikke.

 

(Under første svangerskap stresset en god del også, men ikke så galt). Resultat: Normalvektig gutt som ikke ville legges ned, kolikk og (high need baby for de som kjenner til Dr.Sears).

 

For min del vil jeg si at det genetiske teller 95 % og miljøfaktorer 5 %. Jeg har to barn i "hver ende" av en skala for "barn som er lette å ha med å gjøre". Resultatet burde vært helt omvendt hvis stress skulle ha noe å si. Interessant også: Jeg bøtta nedpå med kaffe med nr. 2, men ikke med nr. 1 da var jeg helt koffeinfri ettersom jeg hadde aversjon mot kaffe under første svangerskap, men en så turbo unge skal du lete lenge etter.

[april 06;) + mai 09*]

må nesten le litt, naturen er finurlig..;-D Ikke lett å skjønne seg på. Takk for langt innlegg, Piggsopp. Selv om en ikke kan danne statistikk på basis av disse svarene, er det jo usedvanlig godt å høre at det ikke nødvendigvis trenger ha en sammenheng.

 

Kjenner meg veldig igjen i definisjonen "high need baby", veldig betegnende for vår. På godt og vondt, han er jo sååå deilig, og så lykkelig og blid for det meste, men som sagt og veldig urolig og utålmodig til tider. Bæres mye, og er mye i tett kontakt med oss. Men det er jeg jo forsåvidt glad for og, har jo gitt oss mye glede og nære oppevelser, og lært oss at bæring er supert;) Det at han våkner veldig hyppig på nettene er vi ikke så glade for, men samsoving har gitt en enkel løsning på det;-)

Men får så inderlig håpe at han vil utvikle seg til en normal og fin gutt, uten mén av mitt stress *bank i bordet* ;-) .

 

Lurt det du sier ang. miljøfaktorer vrs gener, det skal jeg jammen meg tenke på hver gang jeg begynner å kave igjen! Faren her er helt utrolig rolig og avbalansert, har sett han vippet av pinnen to ganger (dvs i den grad jeg er mange ganger i uka. Han må være en egen rase:), så satser på at det kommer mye gener derfra..

 

Hørtes ut som at du hadde et tøfft svangerskap denne gangen. Får håpe du får et lettere et om du skal ha flere, det vil være vel fortjent!

Takk for innspill igjen, og ha en god natt!