Det verste med å få barn?

[Hoppetussa]

Hva synes dere har vært det verste med å få barn?

 

For meg har snuppa vår oppført seg som en drøm, hun sover lite på dagtid - et par timer, men trenger bare opp en gang for mat mellom ni og seks på natta. Og når hun er våken og mett smiler og ler hun hele tida. Grei fødsel, tross sterke veer i 30 timer.

 

Det verste imidlertid, er å få parforholdet til å fungere. Vi krangler, har lite tid sammen og lever i grunn i to forskjellige verdener for tida. Var forberedt på vanskelighetene der, men ikke at det skulle være SÅ tøft!

[Babykilo]

Søvnmangel og overvekt uten mulighet til å trene, kanskje?

[*ulvemor*]

jeg har en drøm av ei jente på snart et år, sover 13 timer om natta og 3 timer om dagen, er blid og snill hele tida, spiser godt og er supersosial. det verste var de 3 første mnd med kolikk, og siden jeg er alenemor, må jeg si at det å være bundet til barnefaren resten av livet også er slitsomt. Ikke fordi han er en vanskelig fyr, han er i grunnen en real kar og superflink med datra vår, men etter brudd og diverse krangler har vi vansker med å komme godt over ens..

[*smil* m/ snupp06 & gutt 07]

Hun er en prinsesse hele tiden, og aldri vanskelig!

Men SØVNmangel er noe jeg sliter litt med. Det aldri kunne legge seg nedpå eller sove litt lenger en dag

[Anonym bruker]

Jeg synes det er både litt slitsomt og deilig at h*n er så avhengig av meg. Skulle ønske jeg klarte å konsentrere meg litt om andre ting også.

[ma♥med 2 små jenter♥]

Det verste er søvnmangel!

Men alt det gode veier opp, da =)

[sjokoBolla]

Syns at å gå og bekymre seg for den minste ting er litt slitsomt jeg Man blir jo så glad i det lille knertet, og er livredd for at noe skal skje. Tenker at alt annet som søvn, livet utenom osv kommer seg som regel etter hvert

[mamma 240706]

Hei. Det er tøft å få barn, selv om gleden ved det overgår det meste. Jeg vil anbefale kurset "godt samliv" som tibys i de fleste kommuner nå for nybakte foreldre. Kurset i seg selv løser ikke problemene man har, men det gjør en oppmerksom på ting og gir gode tips om hvordan man kan jobbe videre for å få det til å fungere med en liten knert i hus:)

 

Jeg syns kanskje søvnmangel og lite tid til meg selv er det som er vanskeligst.

[Gjest]

Må si at de første mnd var tøffe, men vel verdt det. Det værste må vel være at alt tar så lang tid...bare jeg skal på butikken. Jeg var veldig kjapp ut dørene før..

[AnonymeAnine]

Det tøffeste er alle bekymringene, tror jeg... Og det at man er så bundet. Ble mor i voksen alder så jeg var veeeeldig vant til å gjøre hva jeg ville, reiste mye og var ofte sosial etter jobben osv. Dessuten er det jo litt rart at man ikke kan gjøre så mye alene, barnefaren og jeg.

[Mari+Lukas06+Vilde08*fødeklar]

Lite søvn! Men det er jo ltt min skld også, sover ikke når han sover på dagen. Må gjøre alt annet da, stort hus som skal være i orden osv

[TurboPrinsessen:-)]

Det verste for meg er at jeg ikke klarer å gå ned de siste 14kg!!!

 

[Vestlandske meierier A/S]

Den første tia etter fødsel synes jeg har vært pyton begge ganger:(

[langevipper]

Hei

 

Jeg har meldt oss på "godt samliv" kurset, det skal bli en utfordring å få med samboeren:-( Men jeg kommer til å stå på mitt, jeg syns vi krangler så allfor lett etter at Oda kom. Det er visst lang ventetid, og vi kommer ikke til før en gang i løpet av våren.

 

Jeg håper nå for vår del at ting bedrer seg når den nye leiligheten er ferdig oppusset, det tar jo en evighet å få ferdig badet:-(

Vi bor i en 44 kvm liten leilighet, den vi skal flytte til er mer en dobbel så stor og har 3 soverom. Jeg gleder meg kjempe mye:-)

 

Det verste er å bo trangt uten mulighet til å trekke meg tilbake til kjøkkenet eller et annet rom for å få litt tid for meg selv. Etter at Oda kom føler jeg at jeg at jeg nesten aldri får tid for meg selv, og savner litt å bare være for meg selv om det så skulle bare være for en halv time.

Jeg lider nok av søvnmangel jeg også, men er blitt vandt med å klare meg med lite søvn.

 

men som du sier "stolt mamma til Ingrid" jeg var heller ikke forberedt på at det skulle bli så tøft i parforholdet.

[Gretep]

Det verste med å få barn var disse barseltårene. jeg visste ikke så mye om de før jeg fikk barn, og gikk på en liten "smell" etter fødselen. alt gikk jo bra, og vi fikk en velskapt gutt, men jeg gikk konstant med dårlig samvittighet fordi jeg var lei meg og gråt mye. kunne ikke forklare det heller. dette gikk jo selvsagt ut over samboeren.. men heldigvis går det bedre nå, poden er blitt 3 måneder allerede. og heldigvis er dager med kolikk over.. men verst var nok den psykiske nedturen.

[Gjest]

De første månedene etter fødsel, med kolikksmerter, søvnmangel og humørsvingninger.

Og frarøvet frihet og alenetid. Ikke lett å få tid til å være kjærester...

[OktoberPrins kom 20.10]

den utrolig skvalpete magen min!!!!! Det tar så lang tid!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

ÆSJAMEG!!

Ellers synes jeg det er helt toppers å være mamma til to, og har en drøm av en mann:)

[mai mammaen til to]

jeg syns overvekten er det største problemet

[mai mammaen til to]

ellers så syns jeg det er helt fantastisk...har en datter som våkner en del om natten osv..men føler ikke jeg har søvn mangel forde... hun er så sinnsykt hærlig hele hun...jeg elsker å være mamma jeg

[Videlivi]

jeg syns det er grusomt å ikke kunne styre tida mi selv, at jeg hele tiden er avhengig av å følge hennes vaner/ uvaner med søvn, mat, ikke søvn.. osv. Og at jeg ikke orker å gå tur med hund og henne en dag, fordi hun har vært våken halve natta... Og at hun ikke forteller meg hva som er i veien, hvorfor hun griner, hun har jo akuratt spist, osv... Men de sier at de først mnd er værst, og at det blir bedre. ( hun er 1 mnd... )

Ellers så har jeg en fantastisk samboer!

[Anonym bruker]

få tid til å dysje, velge faddere, at man bør feire jul med svigers, bekymring for mini....redd for at han skal slutte å puste...

[Luca]

Enig med de over som mener bekymringene som kommer med barna. Syns det meste annet er rosenrødt faktisk, men det med å bekymre seg for barna hele tiden er en bakdel som følger med.

Enda får jeg helt hetta nesten hvis datteren min på 17 år ikke kommer 5 min etter at bussen skulle vært her, da er jeg på tråden med en gang:-) Og hun har hele tiden vært flink til å gi beskjeder og holde de, vet ikke hva jeg hadde gjort hvis vi måttet slitt med det.

 

Så det er slitsomt, aldri kunnne slutte å bekymre seg for barna sine. Jeg er ikke noe redd for å gi de tøyler og la de utforske verden selv, men det sitter baki der alltid at noe kan skje....sukk.

[MintCondition]

Det verste med å få barn, for min del, har vært den kroniske søvnmangelen, som har gått ut over både studier og forhold til samboeren min. Men nå er det over heldigvis, hun sover hele natta nå

 

(studiene finner jeg igjen i januar, og forholdet går bra det også!)

[newdawn]

alltid å være redd for dem eller bekymere seg for alt, resten av livet.....

[Vero76 - 30.11.05]

Den konstante frykta for ikkje å strekke til.

Flesket som ikkje vil vekk.

Elles er alt berre velstand!