Jeg gruer meg.

[Meg og mine to skjønne jenter]

Jeg tenkte ikke på det tidligere, men av en eller annen grunnn, har jeg begynt å grue meg til fødselen. Hadde langvarige, hypppige maserier, uten åpning. de kom omtrent hvert 5-10 min, uten effekt. 'etter mange timer, endte det med keisersnitt.

 

Jeg husker at det eneste jeg ønsket underveis var 20 min. pause i ny og ne, sånn at jeg fikk slappet av i mellom. Innemellom ville jeg ikke mer og ombestemte meg om en baby. HVOR TEIT GÅR DET AN Å BLI.

 

Men vil jo ikke unnvært min datter for alt i verden.

 

 

AAAUUU. det blit j****g vondt

[SpongeBob]

Kan ikke tenke meg noe mer rasjonelt enn å grue seg til en fødsel, men som du sier er jo resultatet stort sett bra...

[selfangerkjerringa]

Jeg hadde også en lang og komplisert fødsel sist. Men jeg tenker som så: det går da f#¤% ikke an å være SÅ uheldig to ganger på rad? Denne gangen kan umulig bli verre enn sist

[Meg og mine to skjønne jenter]

hvor i granskauen skal vi skvinner føde mmed smerter. Forbannet være adam og eva. Det er greit at man skal ta fem om dagen, men måtte det være fra det treet.

[Gjest]

Du er ikke alene.. jeg kjenner panikken bre seg samtidig som det blir færre dager på kalenderen. :-)

[selfangerkjerringa]

jeg har strengt tatt mer bekymringer rundt hvordan jeg skal komme meg til sykehuset, så selve fødselen har jeg ikke rukket å stresse særlig med enda...

[Beatej80]

Jeg lever lykkelig uvitende om hvordan det er å føde... Vet jo ikke hva jeg går til, så tenker ikke så mye på det. Tenker mer på den 4 timer lange veien til sykehuset... hjelp!

[findus]

Hvis du gruer deg veldig masse, er det kanskje lurt å fortelle det til jordmor+folka på føden?