36 år og uplanlagt gravid.

[Gjest]

Det var nesten så jeg så for meg ett liv uten barn, og det var på en måte greit det å. Men så skjer jo da det utrolige, og jeg finner meg selv i en situasjon som jeg før, ikke har ofret for mye tenketid. Nå derimot raser det inn nye tanker, følelser, undringer, redsler, gleder og en ydmykhet over "dette" som jeg i utgangspunktet ikke har særlig kontroll over. Vil ta en dag av gangen og stole på at det jeg ikke kan forstå eller forutse vil komme til meg, og øyeblikkene vil gi meg svar. Det er spennende å ikke vite hva fremtiden bringer i tillegg til skremmende. Vil gjerne høre om andre lurer, tenker og føler mye!

Bor i Oslo og har termin i juli..

[optimist..]

Hei på deg,Libra 70:))

Først vil jeg bare si GRATULERER så masse med den uplanlagte graviditeten:))

Jeg vil si jeg syntes du er kjempeheldig(om barnet er ønsket da) og at ja dette å prøve å bli gravid er en følelsesmessig berg og dalbane...

Utrolig masse rare tanker som dukker opp ja:))

Jeg har selv prøvd i 2.5 år uten å få noe barn..bare 2 SA..

 

Nyt graviditeten og lykke til:)))

 

[Litenspire *150711*høygravid]

Gratulerer og lykke til. Du må gjennom en prosess som de fleste her inne har vært igjennom før de blir gravide. Det kan nok være tungt når hormonene raser og fremtidsplanene endres så drastisk. Sikkert ikke optimalt, men jeg er sikker på at du lander med begge beina.

Dette kommer til å gå bra, nyt tiden, bruk den godt, du har fortsatt noen mnd. å forberede deg på.

Lykkeønskninger fra meg.