Min ks-historie ! (lang og detaljert)

[Gjest]

Hei, det er nå en stund siden jeg skrev denne historien på hjemmesiden min, fikk barnet mitt 30 august, men tenkte på at det kanskje var ok for andre i samme situasjon eller som skal ta ks å få lese den, så legger den ut her jeg Håper dere liker den

 

Min fødselshistorie !

 

Onsdag 30 august, stod samboer og jeg opp kl 05:00 !

 

Etter å ha vært våken i nesten to uker uten å ha fått sove, fikk jeg sove denne natten. Utrolig ? Ja ! Aner ikke hva som gjorde slik at jeg fikk sove selveste natten før keisersnittet, men det fikk jeg iallefall ! Jeg måtte være på sykehuset kl 06:30 ! Hele denne morgenen var utrolig rar...jeg var egentlig ganske stille, sa ikke mye....aldri følt noe så intens som denne morgenen før (huff nå får jeg tårer i øynene her jeg sitter - gode tårer, hele opplevelsen er bare så sterk at det ikke kan beskrives).

 

Klokken 05:00 er det stille, tom. storbyen Oslo er helt tom for folk og biler omtrent. Da vi kjørte til sykehuset sa hverken jeg eller samboer så mye. Sykehusbagen var godt plassert bak i den nye stasjonsvognen (vi til ære for vår prinsesse har skaffet oss), sammen med det helt ubrukte bilsetet. Som om noen dager skulle fylles av et nytt under, et nytt lite menneske som ikke aner noe om hva som var i ferd med å skje..!

 

Vi tittet på hverandre av og til og bare smilte rolig, mine øyne ble selvfølgelig ganske tårevåte med en gang ! Husker jeg bare strøk magen hele tiden, under gravidbelte der jeg satt. Hun sparket og var der, det føltes trygt, samtidig gledet jeg meg veldig til å få henne ut. Følelsen av å bære liv kan jo ikke helt beskrives, det tror jeg dere som har vært gravide er enige i.

 

Det er rett og slett ubeskrivelig fantastisk !

 

Da vi kom fram, satte samboer meg av ved inngangen sammen med sykehusbag, videokamera og ja alt vi hadde med oss. Han skulle finne en parkering litt utenfor sykehusområdet, skulle jo bli en lang dag så droppet parkeringshuset. Jeg satt i denne tiden å ventet inne på kantinen på Ullevål sykehus. DØNNSTILLE ! Alt var SÅ stille, ubeskrivelig. Ute begynte det å bli lysere og lysere, lilla/blå himmel kom gjennom, dagen skulle snart begynne, men fortsatt var det utrolig stille. Føltes som det bare var meg og magen min i hele verden. Vet ikke hvorfor, men det var sterkt å sitte der. Stillheten var som en slutt på graviditeten, og jeg visste at den snart var starten på noe helt annet. Når menneskelivet startet, dagslyset etterhvert skulle komme, kantinen skulle fylles og en ny dag i Oslo by startet, hadde jeg min prinsesse. Veldig intenst !

 

Jeg satt der og så på magen min, kjente jenta mi sparke, snu seg og så tydelig konturer av hender og bein. Nøt det, tenkte - sammen har vi reist i 9 måneder en lang vei, endelig skal vi møtes..

 

Stian kom inn, jeg fikk igjen tårer i øynene. Dette var da blandede tårer, noen av glede, noen av spenthet andre av bekymring. Noe helt nytt skulle skje oss, en helt ny epoke var i ferd med å starte. Det var rett og slett for sterkt for at tårene ikke skulle komme..

 

Vi gikk til Føde A, det var en lang vei føltes det som, det var stille og vi sa ikke mye! Samboer holdt meg godt i hånden. Jeg er så utrolig takknemmelig for at jeg har han, hadde nok ikke klart dette alene, iallefall ikke uten han !

 

Da vi kom frem ble jeg møtt av en dame med et STORT smil om munnen: "Det er du som skal ha ks nå idag?" Ja sa jeg.

 

Vi ble mottatt av en ung dame som skulle "forberede" meg, gjøre meg klar for inngrepet. Hun var rolig og snill. Satte kanyle, kateter og tok noen blodprøver osv. Ga meg middel til å dusje i og oss begge sykehusklær. Da jeg lå der iført slanger, sykehustskjorte, var det igjen på en måte ekkelt at snart skulle det skje. Jeg var jo litt redd, hvem er ikke det før en operasjon. Samboer hadde på seg grønn dress !

 

Etterhvert kom jordmoren som skulle være der sammen med oss. Jordmoren som skulle ta imot keiserinnen vår ! Hun var utrolig hyggelig og snakket med oss begge. Hun gikk ut og sa hun skulle sjekke om det var klart. Det var det...

Jeg måtte gå til heisen og ble bragt dit keisersnittet skulle ta sted. Vi ble møtt av et helt team av sykepleiere, kirurger, anestisileger osv. osv. De var FANTASTISKE ! Ingenting annet enn virkelig flinke, alle og enhver av de ! Jeg var redd, jeg var kald og egentlig er det meste litt "susete" for meg i ettertid. Jeg lå der, fikk satt enda en kanyle, og de slet noe, så jeg begynte å gråte. Bare fordi alt var sterkt for meg, ikke fordi noe var vondt. Så skulle den jeg hadde gruet meg mest til settes - spinalbedøvelsen. Jeg satt med krummet rygg og gråt, samboer holdt meg i hånden og pratet med meg. Jeg var bare sliten og spent på alt som skulle skje, så tårene var ikke til å holde igjen. Vips så var den satt, det gjorde IKKE vondt ! Blodprøver er vondere. Kanyler, kateter, spinal osv. IKKE VONDT ! Blodprøve, JA det kjenner man, men ikke vondt !

 

Jeg lå der, merket varmen spre seg nedover rumpa, lårene og helt ned til tæra, beina og magen ble helt tung, og kjempevarm. Noe jeg syntes var godt da jeg frøs veldig. De ordnet alt klart. Samboer satt sammen med meg bak "duken/forhenget" de hadde hengt opp. Alt vi så var dette og de som jobbet "bak forhenget". Alle var snille, pratet med meg hele tiden og forklarte. Stian holdt hånden min...

 

Nå skulle det skje...

 

Det gikk virkelig bare 4-5 minutter, så hørte vi plutselig 2 skrik: "wæh wæh". Kirurgen sa: "Det er en liten jente". Jeg rakk ikke tenke noe særlig, før jeg plutselig hadde en helt velskapt, nydelig og vakker prinsesse inntil kinnet mitt. Jordmor sa: "Hei mamma"! Så ble hun bært ut sammen med sambo. De skulle sjekke at alt var ok raskt og kle på. Jeg husker bare at hun fra FØRSTE SEKUND var det vakreste jeg har sett, lukten av henne snappet jeg opp med en eneste gang. Hun var så strålende fin. Utrolig...

 

Det gikk 3 minutter så kom de inn igjen. Samboer holdt henne helt inntil ansiktet mitt, jeg fikk kost henne ganske lenge. Jeg var helt rolig, både samboer og jeg gråt av glede, det var for fantastisk. Der var hun, vår lille skapning som vi har ventet på så lenge. Endelig fikk hun møte oss også ! Ubeskrivelig sterkt. Det rareste er at jeg følte at jeg hadde kjent henne så lenge. Det var liksom hun og jeg, vi to. Vi har jo vært sammen så lenge, bare ikke fått hilst ordentlig. Samboeren min var så rørt, og så glad. Sukk...De satt vel der i 10 minutter så gikk de for å veie og måle. Jeg bare sa: "ja bare gå dere, gå å ta vare på jenta du". Hadde plutselig en ro over meg som ikke kan beskrives. Ville bare at de skulle ordne henne, sørge for at hun hadde det bra osv. Jeg ble sydd igjen, tok ikke lange tiden. Jeg ble gratulert og snakket med. Alt gikk veldig fint. Siden ble jeg trillet opp på en avdeling for nyopererte. "Postoperativ avdeling". Her ble jeg tatt vare på, fikk smertestillende og lå og var heeelt døsig. Den tok meg HELT. Slet litt med å holde meg "våken". Plutselig merket jeg HVOR ENORMT sliten kroppen min var. Selv om jeg bare hadde ligget der, var bedøvd, hadde kroppen min jobbet HARDT gjennom det hele. Jeg har ALDRI i hele mitt liv vært så utmattet på en måte. Samtidig skinte solen inn der jeg lå, lå ved vinduet. Det var helt stille. Husker jeg så solen og blå himmel og tenkte: "nå er dagen her og det er hun også". Plutselig kom sambo og datteren vår inn. Jeg fikk henne i sengen min. Koste med henne lenge og vi pratet sammen. Samboer var så fantastisk, sørget for å komme opp til meg så fort han kunne og hadde med seg jenta ! Hun veide 3126 gram og var bare korte 45 cm. For ikke å snakke om velskapt og HELT perfekt ! Der satt vi....3 mennesker som elsker hverandre over ALT på denne jord. Vi hadde endelig kommet sammen, nå var det bare oss 3. Jeg har aldri opplevd en sannere lykke/glede i livet mitt. Det var så flott.

 

Etterhvert skulle jeg "rengjøres" for barselavdeling, og samboer og prinsessen gikk ned dit for å møte oss. Dette gikk fort og jeg ble trillet ned. Kom inn på et rom hvor sambo og datter ventet på oss. Endelig var vi sammen !

 

Jeg fikk smertestillende første dag (altså på selve ks-dato), dagen etter tok jeg kun paracet. Jeg var oppe å gikk samme dag, hadde besøk og var egentlig den samme gamle meg. Jeg kan ikke forstå hvordan det skal gå an ! Mamma og pappa var så søte, og samboers foreldre. Så stolt pappa var da han så meg og barnetbarnet sitt, han gråt og smilte stille til meg. Noen ganger sier stillheten så utrolig mye mer enn tusen ord...

 

Nå en uke etter er jeg helt meg selv, jeg har ikke vondt, kan nyse, hoste ja hva som helst. Snu meg i senga, bøye meg og det som måtte være. Jeg er i FLOTT form og kroppen har taklet dette supert ! Arret er minimalt og så flott. Jeg har virkelig hatt en flott opplevelse når det gjelder ks, og hadde ikke NØLT med å ta det igjen ! Herregud for en fantastisk forløselsesmetode for en i min situasjon. Til dere som skal ta ks - ikke grue dere for mye, dette går bra ! Nå er det slik at vi alle opplever ting forskjellig, så jeg kan jo ikke garantere noe for deg/dere, men kan iallefall si at min opplevelse har vært utrolig flott og smertefri.

 

Vi måtte bli på sykehuset en hel uke, altså 7 dager da jenta vår hadde gulsot, hun lå hele veien rett under behandlingsgrensen og derfor gikk dagene. Dette opplevde jeg som utrolig kjedelig og var derfor litt lei meg. Hun var tydelig gul, men lå RETT under grensen så lenge så fikk ikke behandling. Vi måtte vente til hun var såpass "syk" at hun fikk behandling. Føltes håpløst, man vil kun det beste for barnet sitt, og jeg har virkelig fått kjenne hvordan dette er. Gråt for henne, ville så gjerne at hun skulle få behandling, så hun ble bra, og så vi kunne få reise hjem. Hun er liten, og litt for tidlig født, så derfor var hun også treigere når det gjaldt amming. Vi styrer fælt enda, samboer må holde hånden hennes når vi ammer, da hun hele tiden skal ha den i munnen. Det eneste vi gjør er amme amme amme føler jeg. Dette tar tid og er virkelig en HELOMVENDIG, men samtidig en fantastisk en. Ville ikke byttet det mot NOE !

 

Hun er så vakker, virkelig det vakreste jeg har sett !

Hun er så hinsides vakker, og aldri har noe føltes så bra som henne, og det jeg og samboer har sammen nå er så mye sterkere enn noe før. Enda jeg trodde vi var knallsterke sammen før, føler jeg at vi nå bare er så "sammen om det", at det ikke helt kan beskrives !

 

Keiserinnen vår er født - hun er vakker, hun er nydelig og hun er nytt lite menneske som nå starter livet med oss.

 

Sukk så heldige vi er...

 

Håper denne historien ikke ble for lang, og at dere ikke synes jeg er "for tåkete når jeg skriver". Er bare det at jeg ikke er den samme personen lengre, har virkelig forstått mer nå, føler jeg har forstått litt mer av meg selv og hvordan ting skal være. Det er så fantastisk ! JA ammetåken er her for fullt haha !

 

Ufattelig stor klem til alle dere som har støttet meg, dere er så herlige og jeg gleder meg så til at dere skal få møte vesle datteren vår. Nå skal vi amme så skal vi ut på trilletur i go'været ! Livet er så herlig, og jeg er så utrolig heldig, VI er så utrolig heldige som kan få oppleve dette !

 

Stor klem til alle sammen ! Hilsen en rørt og ny "meg", og jeg kan virkelig si at jeg er en rørt og nyebakt mor med en VAKKER jente !

 

Klem fra meg

[<3mamma22<3]

Gratulerer så mye:) fantastisk hørtes det ut som:)

håper min Ks opplevelse blir like fin..

 

masse lykke til med dere alle tre:)

[2_TETTE]

Fantastisk rørende historie. Håper jeg også får en fin opplevelse denne gangen.

Kos dere med hverandre:)

[Christine¤Sebastian¤]

Gud,så utrolig bra beskrevet og skrevet!!! Begynte å gråte jeg;)

Håper min opplevelse blir lik som din! Jeg skal ta KS på Ullevål om 11dager og er super spent.

Håper det fortsatt går kjempe bra med dere:)

 

Klem

[fruhc80 og Linnea]

hei

 

Gratulerer så mye med din vakre jente

 

og takk for den fine historien din........gjorde ihvertfall meg litt tryggere på hva som skal skje om kort tid

 

Håper dere alle 3 har det kjempe bra, og at ammingen har gått seg til.

 

Klem

[minni;o)]

For en flott opplevelse og så fint du delte den med oss:) Fikk tårer i øynene...

Lykke til videre i livet:)

[Gjest]

Tusen takk dere Jeg tok mitt ks på ullevål ! Kjempefornøyd !

[Lykketroll med 2 småtroll]

Slenger meg på jeg! Om en uke har jeg vært mamma i ca 1 døgn! Jada, litt nerver er det, men sånne som deg, EnJente, gjør alt mye lettere!

 

Takk for en kjempe fin ks historie!

 

En ting jeg lurer på, er det vanlig at man blir bundet fast? Isåfall, med hva da? DET er det jeg gruer meg mest til

[Gjest]

Hei du Jeg kan virkelig si at du skal glede deg, i stedet for å grue deg så prøv å vri tankene til at om en uke skal nettopp DU oppleve det største du NOEN SINNE har vært med på ! høres straks mye bedre ut da eller ? Jeg lover deg at du i ettertid kommer til å smile når du tenker på dette, det er virkelig helt utrolig. Ja man blir bundet, men ikke fast Det de gjør er å binde beina dine etter du er bedøvd, når du ligger på operasjonsbordet. Du merker ingenting, bare ser at de tar bandasje rundt beina, dette gjør de for å forhindre blodpropp. Da bandasjen strammer, strømmer mindre blod ned til beina. Du kjenner det ikke, og bindes ikke fast "til noe", men de binder beina dine sammen, for ditt beste. Det blir fjerne så raskt du er ferdig, og du vil aldri ligge der å føle at du er "bundet fast", da du alikevel er bedøvet. Jeg elsket den følelsen av å være bedøvd, jeg var helt tom og varm i hele underkroppen, og det føltes trygt. Ikke grue deg ! Hvis du har flere spm er det BARE å spørre, skal prøve å svare så detaljert jeg kan, jeg vet hvor godt det er å få "ordentlige" svar, når man har noe såpass stort i vente ! Jeg vet ikke annet enn at jeg virkelig kan si at du IKKE skal grue deg, prøv å stol litt på ordene mine, for du skal oppleve å få et barn, det er så fantastisk at INGEN sprøyter, INGEN kanyler INGENTING overgår det i det fjerneste. Det er nok nervene som er verst i forkant av et ks. Egentlig tror jeg ikke at det er de forskjellige tingene som spinalbedøvelse, kateter osv osv man gruer seg mest til, jeg tror det er hele pakken. At man vet et tidspunkt man skal bli mor på, at man vet at NÅ skal man få barn. Med vaginal fødsel får man ikke tid til å tenke så nøye på det, mens med ks vet man jo presist datoen. Herregud som jeg gleder meg til neste gang, jeg kan virkelig si jeg gleder meg. Noe så fantastisk sukk ! Håper du vil komme inn hit igjen og fortelle hvordan det gikk i etterkant av ks Jeg er sikker på du smiler godt da

 

Stor klem fra meg ! DETTE GÅR BRA !

[sommerbaby!]

måtte gråte en tåre da jeg leste dette :-)

jeg skal oxo ta ks ( håper jeg). har ikke fått tatt det opp med lege enda.

får jeg spørre hvorfor du tok ks?

jeg skal til ul nr2 på torsdag, så til legen etterpå.

er spent på hva hun kommer til å si.

[Gjest]

Jeg tok ks pga STERK fødselsangst