noen som er sykemeldte eller vurderer det snart...?

[nattensDronning]

hei AwholeNewWorld

joda, jeg har vært hjemme hos mine foreldre ei uke og har fått slappet skikkelig av, middag servert og alt, så formen ble bedre. Nå er jeg kommet hjem og formen er igjen dalende. Spydde 2 ganger i natt, hadde skikkelig mageknip og magesjau (unnskyld detaljene). Og merker nå at jeg er mere svimmel, svigermor er kommet på juleferie, ville helst vært alene noen dager. sukk

[AwholeNewWorld]

Hei igjen NattensDronning :=)

 

Hehe, du er ikke den enesten som har slike koselig netter på badet, hengende over do`n :=) Trøst deg ihvertfall med det! Hehe!

 

Lykke til videre og GOD JUL til deg og din lille baby :=)

 

Nå skal det bli deilig å slappe av med familien min noen dager. Ser faktisk veldig frem til det. Bare kose meg!

 

klem!

[oktoberjentene;)]

jeg har vært sykmeldt fra uke 4.. er det fortsatt og blir det trolig hele svangerskapet...sliter med kvalmen og har vært innlagt 1 uke for å få intravenøs væske og næring og for å bygge meg oppigjen... nå ligger det 2 små nurk i magen min, men uansett så er spirene viktigere en jobben.. jeg klarer rett og slett ikke jobbe, ikke har jeg dårlig samvittighet for det heller..det er kroppen som bestemmer, ingen andre...

klrt det er grusom kjedelig, lange dager siden jeg ikke orker noenting.. kunne tenkt meg å gjøre litt her hjemme, men orker ikke det heller =/ kjipt... håper formen blir bedre snart =o)

 

God bedring til alle som trenger det =)

[Madison1975]

Tenkte at denne gangen skulle jeg være tøff, men det ser ut til at jeg ikke klarer det alikevel...er så sinnnnsykt trøtt hele tiden, det gir seg jo ikke. Er 13+1 og har plutselig begynt å bli kvalm på ettermiddag/kveld, det er vel ikke slik det skal bli resten, jeg som har vært så heldig å vært så frisk. Men er trøtt så det holder, mer enn jeg noen gang var med de to andre.

 

[snehvit77]

Jeg har vært sykemeldt mer eller mindre siden begynnelsen av desember pga hyperemesis (ekstrem svangerskapskvalme) Jeg har også vært innlagt over en uke for å få i meg litt inravnøs næring. Selvfølgelig ville jeg ha foretrukket å vært i jobb,i stedet for å være bestekompis med doskåla. Men det er faktisk ikke alltid det er mulig å få til. Håper bare dette marerittet gir seg snart, sånn at man endelig kan begynne å glede seg over den lille i magen, og livet blir sånn noenlunde normalt igjen.