Iris9 Skrevet 29. november 2006 #1 Skrevet 29. november 2006 Fødte for 15 mnd siden og som 1.gangsfødende gledet jeg meg til fødselen - dum og uvitende som jeg var. Var jo en fantastisk opplevelse men det gjorde jo sinnsykt vondere enn det jeg hadde trodd. "Hvor vondt kan det egentlig være" tenkte jeg, hehe. Tror at jeg kan ha tendens til å få litt angst når denne fødselen setter igang i januar... Tror at når riene starter så husker man plutselig veldig godt hvor vondt det var. Fikk ikke noe bedøvelse sist og vil helst klare meg uten denne gangen også, men jeg vet jammen ikke. Noen som har det på samme måte og evt noen som har født 2 eller flere ganger som har noen erfaringer?
mams74 Skrevet 29. november 2006 #2 Skrevet 29. november 2006 jeg føder snart for andre gang, men gruer meg mindre denne gangen. Samtidig som jeg vet hvor vondt det er vet jeg også at det faktisk går bra - og at smerten gir seg umiddelbart etter at baby er ute. Du vet jo at du kan klare det - det er en slags trøst i det. Og antagelig går det lettere og fortere den andre gangen fordi kroppen har gjort det før. Det sier i hvert fall min jordmor...
Anonym bruker Skrevet 29. november 2006 #3 Skrevet 29. november 2006 jaa, jeg gruer meg. Føler meg så "svak" nedentil, har født 3 ganger før. Går nok bra denne gangen også =)
Gjest Skrevet 29. november 2006 #4 Skrevet 29. november 2006 Venter nr 4 og gruer meg faktisk ikke ;o))
Leola Skrevet 29. november 2006 #5 Skrevet 29. november 2006 Jeg gruer meg som f....! Gledde meg til fødselen sist, men fikk meg en overraskelse for å si det sånn. Veldig lang og hard fødsel + at jeg brukte langt tid på å komme meg igjen etterpå. Orka ikke noe de første ukene. Håper det går bedre denne gangen siden det er nr 2, men vet liksom ikke helt om jeg tør håpe. Å vondt blir det nok uansett.
Anonym bruker Skrevet 29. november 2006 #6 Skrevet 29. november 2006 Gruer meg veldig....mer enn sist. Vet ikke hvorfor.. vel, det gjør sinnsykt vondt, man mister kontrollen, mye kan gå galt, og hva skjer om det skjer meg noe? Har jo et barn hjemme som venter på mammaen sin... osv osv. Det er slike tanker som surrer i hodet mitt, blir ikke kvitt dem...
HappyGloria Skrevet 29. november 2006 #7 Skrevet 29. november 2006 Nei, gruer meg ikke selv om forrige fødsel for 16 måneder siden ikke var spesielt lett. Jeg må tenke positivt og håper at denne fødselen blir både lettere og kortere (det håper vi vel alle). Dette skal gå så bra, så
Svella Skrevet 29. november 2006 #8 Skrevet 29. november 2006 Gruer litt ja. Fødselen med nummer 1 gikk veldig fint for min del. Så jeg trodde aldri at jeg skulle grue meg. Men denne gangen er jeg i elendlig fysisk form, mye tyngre og babyen blir nok og større. Gruer litt må jeg innrømme, men håper at alt går like bra som sist. Men det virker det som om er for godt til å være sant.
annri 71 Mamma til 3. Skrevet 30. november 2006 #9 Skrevet 30. november 2006 Ja....gruer meg litt, men har ikke fokusert så mye på det siden jeg har en (snart) 4- åring i huset som tar mye av oppmerksomheten. Men fødselen hans gikk veldig fint, selvom det var vondt. Klarte meg med bare med lystgass...og du kan si det gikk etter "boka". Tok 7t og 20 min fra jeg kom på sykehuset 1 gang og veene begynte å bli vonde, før alt var over. Man tenker jo innimellom på alt som kan gå galt....og det er jo ikke sikkert at det går like strykefritt denne gangen....Men i følge JM kommer det mest sannsynlig til å gå kjappere nå...:-) og like bra.
Sentralstøvsugeren Skrevet 30. november 2006 #10 Skrevet 30. november 2006 Fødte mitt tredje barn for en uke siden. Grudde meg så jeg fikk nesten angstanfall hvis jeg trodde noe var på gang. Da det virkelig startet hadde jeg problemer med å roe meg, men så fort jeg kom til sykehuset slappet jeg av. Har ikke hatt noen veldig vonde fødsler før, så jeg vet ikke hvor angsten kom ifra. Fødselen gikk over alle forventninger, - så det var mye unødvendige bekyringer fra min side. Det er uansett godt å få pratet med noen profesjonelle om angsten din. Jeg pratet både med jordmor i kommunen, og var til fødselsamtale på sykehuset. Der skrev vi i fellesskap bla et brev om hvordan jeg ønsket og ikke ønsket fødselen. Det betrygget meg litt å vite at de visste om angs\ten min da jeg kom inn. Masse lykke til videre:0)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå