Alvorlig mammadalt!

[Gelene]

Nå begynner jeg å bli ganske frustrert over dattera mi på 16 måneder som er så ekstremt mammadalt for tiden. Jeg kan ikke gå et skritt unna henne uten at hun begynner å hyle. Hun blir rett og slett helt hysterisk. Pappa'n er kun god nok når de er alene (men hun gråter leeeenge etter jeg har gått da også). Når jeg er tilstede nekter hun å være med noen andre enn meg.

 

Hun går i barnehagen hver dag, og det har hun vendt seg til. Det er ingen tårevåte farvel på morgenen lenger. Men hun har blitt avhengig av ei av barnehagetantene også, og skriker så fort hun går ut av rommet.

 

Dette er forferdelig slitsomt i lengden, og heller ikke noe morsomt for pappa som føler at han ikke er god nok.

 

Er det noen som har noen tips på hvordan vi kan venne henne fra dette her?

Kan det være en fase som går over etterhvert?

[Anonym bruker]

Vi har det akkurat på samme måte....... Jeg må nesten gjemme meg enkelte dager for å få to sekunder i fred og ro. Og da er pappan så moro men så fort hun får øye på meg er det det hyling hvis hun ikke får komme til meg. Og når hun har slått seg hjelper det ikke hva han gjør. Bare mamman som teller.

 

Hun elsker pappan sin over alt i verden så jeg har foreslått for min mann at han må ta henne mer med på ting alene. Kanskje de kan få et sterkere bånd.

 

Selvsagt er det moro at en er så elsket men litt slitsomt er det......

 

Ellers kommer jeg til å følge spent med på tråden : )

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 14mnd og han er og denne siste uka blitt utrolig mammadalt, skjønner godt hva du mener når du sier du må gjemme deg for å få to sek c",)

Regner med det går over om litt...

Vi pleier å la pappen skli inn og overta, f.eks: ved leggetid sitte småen hos meg og koser i stua, så kommer pappaen og koser med både meg og småen og vips så er det greit at pappa legger ham...

Det blir bedre etterhvert, men vis for barnet at pappaen er like god til ¨trøste.