Tenk om jeg ikke klarer å bli gravid...

[Kanutte og prinsen]

Noen som har det på samme måte som meg? Jeg føler "alle" blir gravide på første forsøk, og har en sånn uggen følelse av at jeg sikkert kommer til å slite noe forferdelig og sikkert ikke kan bli gravid... Vi har bare prøvd 1 mnd enda, så burde jo ikke akkurat fortvile over det, men det hadde vært helt typisk!

[Gjest]

Jeg har det sånn... Tenker at jeg ikke kommer til å bli gravid. Så får vi se da...

[StoltMammaForFørsteGang]

Er nok lurt å innstille seg på at det vil ta et halvt år. Noen blir gravide på første forsøk, men så langt fra de fleste.

[mervis]

hei ikke mist håpet det har bare gått 1 mnd det ikke skjedde noe....

Jeg prøver nå over 1 år det har ikke skjedd noe ennå men har ikke mistet håpet en eller annen gang blir det mitt tur tenker jeg ))Men nå undersøker jeg hva som er galt håper alt går bra

[Lille jente]

Jeg er i min 5 pp nå, og har tenkt samme tanken som deg flere ganger. Sambo er også redd, men han er redd for at han har dårlig sædkvalitet...stakkars. Så vi trøster hverandre så godt vi kan. Nå har vi funnet ut at vi skal prøver hver dag i EL perioden i 2 mnd, og så tar vi en pause...Tar på å prøve..blir litt stresset!

 

Men når man tenker på hvor få dager i mnd man kan bli gravid og hvor mye som egentlig skal klaffe er det jo ikke rart at det tar litt tid.

 

Vi får bare stå på hele gjengen!

[Serial mom]

Ikke gi opp,det skjer når du minst venter det! Hadde instilt meg på å ty til prøverør,men etter 20 mnd skjedde det av seg selv :-) Sikkert ikke det du ville høre,men jeg har antageligvis endometriose,så da kan det ta litt tid for meg,de fleste klarer det før det har gått 1 år!

[Siss83]

Hjelper iallefall ikke å ha den holdningen der! Da skjer det aldri.

Stresset selv med å bli gravid. Prøvde i 8 måneder før det skjedde noe.

 

Den måneden det skjedde var vi på ferie. Slappet helt av, tenkte ikke over det. Og vipppps...så var jeg gravid.

 

Nå sitter jeg her med en stooor mage og har termin om 20 dager. Jøss som tiden går ;D

 

Lykke til alle sammen! Unner alle som ønsker å bli gravide å bli det!

 

 

[mervis]

hei bebis 20 des gratulere så mye.....

Håper det blir min tur snart

[snøfilla - mamma til 2]

Synes ikke du verken skal klage eller bekymre deg så mye...

 

Vi har vært prøvere siden mai 2004 og har vært igjennom:

- utredning m/lapraskopi

- 5 Pergokurer

- 3 AIH-forsøk (inseminering)

- 1 avbrutt IVF-forsøk

- 2 mislykka ICSI-forsøk

 

...og enda er det ingen spire i magen min - da er det lov å bli fortvila, da!

[Gjest]

Kjære nygift!! giftet deg i sommer du å?? hehe

til bekymringen din. Jeg skjønner deg så altfor godt, hadde det veldig sånn før jeg ble gravid med sønnen min. Han er 4 år og noen mndr. Vi hadde vært sammen i 4 år før jeg ble gravid. Vi prøvde aldri ettersom jeg var veldig ung, men vi brukte lite jevnlig prevensjon. Jeg var sikker på at jeg ikke kunne bli gravid. Herregud, så mye sex som vi hadde og ingen "uhell". Så begynte jeg på en høyere utdanning, og flyttet på hybel. Jeg var borte i ukene og hjemme kun i helgene, og DA først ble det. Ganske vannvittig egentlig. Nå er jeg rå bekymra for at nr 2 ikke skal komme. Gifta oss i sommer etter jeg var ferdig med examen, og tok ut spiralen ca en uke etter b.reisa. Nå er jeg altså i min 5 pp og er en blanding av hysterisk for ikke å bli gravid og litt avventende.

Men jeg tror som mange sier at det skjer når man minst venter det. Jeg har ikke tenkt å bruke el tester i denne pp, og har tenkt å ikke tenke så mye baby...så får vi se. Men kjære deg, gi ikke opp. Du blir helt sikkert gravid og du er helt garantert ikke den første med de bekymringene og blir ikke den siste. Ta det med ro, len deg tilbake eller still deg på kne hehehe( det var det jeg gjorde med da jeg ble gravid på en helgatur bort fra studie stedet) Lykke til vennen, du blir gravid vettu....

Klæmz

[Petrinemor]

Vet hvordan du har det så altfor godt.. hadde det sånn jeg og helt fra jeg begynnte å prøve, selv om vi ikke prøvde helt ordentlig heller da (sluttet på pillen i februar), hadde bare sex når det passet oss og regner ikke med det som pp`er.. det ble verre da vi begynnte å prøve ordentlig..i august,, da tenkte jeg på det hele tiden!!! Angst for å bli sliter eller ikke få det til på kjeeempe lenge eller ikke få det til i det hele tatt.. Har vært gravid en gang før, og det var uplanlagt.. så tenkte en stund at vi helt sikkert kom til å klare det fort... men nå har jeg begynnt å ane at det tar en stund... Men prøver å ta det rolig nå og ikke fokusere så mye på det.. var så aktiv på bim en stund at det gikk utover all fritid.. men nå titter jeg bare innom litt her og litt der for å se om det er noe nytt..

 

Jeg syns det blir feil av sliterne (ikke vondt ment) å si at en ikke skal bekymre seg før en har prøvd ett år eller mer.. for klart man bekymrer seg, man vet jo over hode ikke hvor fruktbar man er, eller om det kan være noe gale med en av partene som gjør at en ikke kan få barn før det har gått ett år.. og da lever man liksom litt i uvitenhet til "da"... Så jeg syns man har all rett som "fersking" å bekymre seg... Selv om man kanskje ikke har noe grunn til det så blir det jo til at man gjør det.. liksom...

 

Håper spiren sitter for deg fort!!

 

Klem