Herregud,jeg skammer meg...

[Anonym bruker]

Fikk et lite nytt familiemedlem for 8 dager siden(har en på3,5 fra før),og han er så urolig på kveld og natt,så føler jeg aldri får slappet av eller sovet.Vet ikke hva jeg skal gjøre når han er sånn en gang.Gi pupp hele tide?Ikke gi pupp?

 

Så jeg savner faktisk veeeldig tiden før jeg fødte,og jeg bare kunne ta livet med ro.Få slappe av og sove,i allefall litt søvn...Lengter tilbake til før fødsel...huff,jeg er grusom...gutten er jo så ønsket,men jeg er så sliten:(Og usikker......

 

Føler jeg ikke får kost meg og gledet meg noe særlig.

 

Vil dette gå over og rette seg???Trenger virkelig trøst nå...føler meg veldig nede:(

[Mamma til Isaac og Lucas]

la pappa ta sin tørn? ta deg et varmt og avslappende bad går så bra dette vet du...bare sliten nå..men det blir bedre. i allefall det alle sier til meg send pappa ut med vogna og den andre krabaten så får du lagt deg ned på sofaen litt

[akt80 & Sara Emilie]

det kommer seg! det er bare 8 dager siden du fødte, hadde vært rart om du ikkje var sliten syns eg.. om 2 uker er alt nok mye bedre!

[Anonym bruker]

Dytt.....

[Expat]

Min påstand: De som sier at de første seks ukene gikk glatt har enten ansatte, en disassosiativ personlighetsforstyrrelse, eller de lyver. De første seks er knallharde, uannsett! Be om hjelp! Fra alle som tilbyr...

[3godklumper]

Skriver under på Expat her!

ALLE blir slitne!

 

Kjenner meg kjempegodt igjen. Det går over!

[Gjest]

Ikke for å være ekkel, men er helt uenig i dette da! Babyen min sov omtrent i ett de første ukene og jeg hadde og har masse masse overskudd (-og nei har ikke personlighetsforstyrrelser eller lyver!)! Tror jeg har fått et ekstremt snilt og rolig barn da, var bekymret da hun var i magen fordi hun var så rolig. Hun er 3 mnd nå og begynner å bli mer aktiv så er ikke noe galt med henne.

 

Uansett, jeg skjønner veldig godt at du er sliten og er enig med de andre at du bare må gi det tid. Vi får det kanskje igjen senere??

[Retro-mamma]

Hvis du har tid, så amme hele tiden davel. Kjøp en ammepute og legg babyen der. Jenta mi lå der og suttet hele kvelden hun... de første dagene altså. Måtte jo det. Hun vet jo ikke om annet enn mat og søvn :-)

[Expat]

ISMP, da er du en av de få kjempeheldige...

[TurboPrinsessen:-)]

Jeg må se meg enig her.. Har også en datter som ikke krever noe særlig... Hun vokser og trives, og er stort sett alltid fornøyd:-) Er 3.5 måned nå...

Vi hadde besøk omtrent daglig den første tiden. Når "alle" hadde vært innom, kom første pulje tilbake igjen, for da hadde det gått så lang tid siden de hadde sett henne sist.

Både min mor og min svigerinne advarte sambo at jeg kom til å gå på en smell, at jeg var så aktiv hele den første tiden ville slå tilbake på meg. Det skjedde nemlig dem, men det har ikke hendt meg enda. Jeg får nattesøvnen min hver eneste natt... Har heller ikke noe personlighetsforstyrrelser eller noe annet.

Jeg har nok bare vært heldig. Pleier å si jeg ikke vet hva det vil si å være småbarnsmor, så enkel er hun. ( er ei frisk jente )

 

Så kan nok ikke gi så mye råd, men er enig i at du bør gi det tid.. ikke tenk så mye på det, så tror jeg det vil gå bedre...

 

Lykke til:-)

[monztah]

Det går over!!!

 

Synes faktisk det toppet seg når snuppa var 6 uker - da satt jeg og ammet i sofaen hele formiddagene, mens folk rundt meg nøt sommeren og spiste deilige utefrokoster...og jeg satt inne og ammet med fluer rundt meg ;-). Og verdens nydeligste jente forstås...! Men slitsomt, ja. Gråt nok en skvett av og til da, for har en samboer som er bonde og dette var midt i slåtten. Men uansett - hun ville ha pupp så ofte så ofte, og da var det bare jeg som dugde. Tok ikke flaske. Og så hadde hun litt vondt i magen, og bare mamma som kunne trøste.

 

Fy, så sliten og lei jeg var der noen uker! Syntes faktisk ganske synd på meg selv ;-). Men så gikk det seg til - plutselig spiste hun mer effektivt, og litt mer sjelden, og fikk mindre vondt i lille magen. Og ble mer og mer fornøyd. Og da fikk jeg mer overskudd, og glemte hvor sliten jeg hadde vært.

 

Jeg tror de fleste har enn sånn periode i begynnelsen.

 

DET GÅR OVER!! :-)

[Anonym bruker]

8 dager etter fødsel var jeg helt kake. Var fremdeles på barsel, sleit med mating og gul baby som ikke ville noe annet enn sove, var bekymret og hadde besøk hele dagen.

 

Jeg har gjort alt for mye de første ukene, og nå sliter jeg noe jævlig med en skikkelig depresjon. Vil ikke spise og tenker bare tanker som gjør meg mer trist (ikke om døden eller noe sånn da..).

Så få mannen din til å hjelpe deg så du kan få ta igjen litt søvn, ellers kan du få det riktig ille om du gjør for mye

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

Merker jeg trenger å bli overøst med positive ting nå...orker ikke høre noe negativt,for da bryter jeg sammen...

Er heldig som får mye hjelp fra besteforeldre som tar med seg eldstemann på ting.Men,pappan jobber en del,så merker veldig savnet etter han.

Hadde jeg fått en garanti på at om så så lenge vil dette gå seg til,så hadde jeg slappet av mer,men jeg ser liksom for meg dette slitet i laaang tid framover,og klarer derfor ikke glede meg,og det er så vondt:(

 

Han begynner tidligere ig tidligere å bli urolig på eftan+at han klarer kun å roe seg og sove sånn nogenlunde godt på natt hvis jeg ligger ved siden av med han kliss oppi meg,og han sovner med puppen i munnen...Føler jeg har unger på meg hele døgnet.

Sover ikke godt med han ved siden av meg heller.......

 

Jeg håper som dere sier at dette vil gå over,og at jeg kan få senga for meg selv og snart begynne å glede meg over det nydelige barnet mitt.

 

Er det fler som kan trøste litt?Er redd for å grave meg ned i bare negativt....

 

HI

[Expat]

Som de andre sier, 6uker (regnet fra termin) er toppen, så sant babyen din ikke har noe medisinsk feil med seg. Vil anbefale at du får deg en bæreslynge pr omgående og lar baby flytte inn i den. Så avlaster du deg og baby får være sammen med deg hele tiden. Du kan også lese en del her:

http://www.askdrsears.com/html/5/T051200.asp#T051201

 

[Anonym bruker]

Huff,6 uker virker uendelig langt fram i tid nå....håper det har blitt litt bedre innen da.

Føler jeg er på randen til å bryte sammen.....

[Gjest]

Kjenner meg veldig igjen i det monztah sier. Jeg satt også og ammet og ammet i starten. Hadde heldigvis ammepute, det var godt å ha. Da fikk jeg lest avisen og spist litt og sånn. Men man føler seg som en melkeku der man sitter med puppene konstant ute. Og så sliten!

 

Men det går bedre og bedre etterhvert! Og så kommer dagene hvor du føler det som verdens heldigste mor til verdens nydeligste barn.