Da Selma ble født.

[Sentralstøvsugeren]

Natt til onsdag 23 november våknet jeg av magesmerter ved ett tiden. Har født to barn før, men disse smertene kjente jeg ikke igjen - og ble derfor veldig redd for at noe var galt. Samboer ringte sykehuset, og vi dro avgårde på den 30 minutter lange bilturen. Da jordmor tok oss i mot begynte jeg bare å gråte, fordi jeg var så redd for at det hadde skjedd noe galt med babyen. La meg opp på undersøkelsesbordet, og akkurat da gikk vannet. Jordmor fortalte at smertene kom fra at babyen la så veldig langt nede og stanget mot åpningen. Trakk ett lettelses sukk, og da var det som om alt satte ordentlig igang. Jeg hadde 3 cm åpning da ved 2 tiden. Kvart på fem var det gått til 7med helt pustbare rier. Fra da av ble det litt mer ondter, men ved hjelp av en fantastisk jordmor pustet og peste jeg meg gjennom det. Rundt kvart over fem kjente jeg trykketranget, og var overlykkelig over å ha kommet så langt i fødselen. Det gikk en 25 minutter med pressveer, så var hun endelig ute hos oss. 3310 g og 49 cm lang. Helt perfekt, og jeg nyter hver eneste dag med dette lille mirakelet mitt:)

Det har vært et komplisert og langt svangerskap, med mange vonde følelser og tanker. At det skulle gå bra tilslutt er den største julegaven jeg noensinne vil få.....

Lykke til videre alle sammen!

[Maisie]

Gratulerer med lille Selma!

[Snupidupi]

Grattis... kos dåkk og lykke tel ;D

[Gjest]

Masse masse gratulasjoner!! Fra meg, JB og Live i magen :-) JB hilser masse og gratulerer med snuppa! :-) Ps. Selma var kjempefint navn.

[guttemamman:)]

Gratulerer så masse:o)