Er det noen av dere som holder dette skjult for familie???

[Gjest]

Hei!

 

Er det noen som skjuler for familie dette me prøverør å slikt?

Min familie vet om våres problemer, det var det første samboeren min sa at jeg skulle gjøre å ringe hjem!

Men han derimot har ikke sagt noe til sin. Å den dagen vi fikk vite om problemet gikk han gråtene ut døra hos legen, å samtidig ringte moren hans.. Jeg tilbydde meg å svare for han, men han ville det selv. å klarte derimot å skjule gåten bak stemmen til henne. Jeg blir litt fortvilt over han når min familie ska vite å ikke hans!

Noen som kan komme med forslag til meg???

 

Klem

[ano`num *17.03.10*]

Vet du grunnen til hvorfor han ikke ønsker å fortelle?

 

Vi valgte å være åpen. Fortalte det til alle vi treffer "daglig". Min familie, hans, arbeidsgivere og nærmeste venner.

Vi angrer på at familien hans fikk vite det!

 

Grunnen til at vi valgte å være åpen, var at vi ikke øsnket at de skulle lure. Jeg blir lett dårlig av hormoner, i tillegg til at det var veldig ok at de tok hensyn.

Det er ikke noe godt når noen kommer med sårende kommentarer uten å vite.

Vi sa også at vi ikke ønsket at alle og enhver skulle vite!

Men plutselig viste hele slekta og samtlige naboer om det. Holdt på å få sjokk når ei viss bestemor kom å lurte på når vi skulle inn på sykehuset.

Jeg ble gravid på første forsøk. Omtrent før jeg rakk å tisse på testen, viste alle det! Men når vi mistet 6uker senere var det ingen som ville vedkjenne seg at de viste. Det gjorde vondt det!I tillegg til at de ikke tok hensyn. Bare daget etter at jeg mistet fortalte de stolt om et familiemedlem som hadde termin samtidig som det vi skulle hatt. Bla....

 

Når vi i ettertid har gått gjennom våre 3 fryseforsøk har vi kun fortalt det til min familie og arb.givere. Der vet vi at det er tett!

Til familien hans har vi luret og tullet. Vi orker rett og slett ikke at de skal slarve om det. Synd at det skal være slik!

Så vi har trukket oss unna og ser de nesten ikke. Orker ikke! Er så mye som må holdes skjult, og tungt å holde maska.

[mia76]

Vi fortalte ingen om våre problemer. Da jeg blev gravid og var 6 uker på vei fortalte vi det til min manns familie og min familie. Både at jeg var gravid og at det var prøverør. Det hadde ikke en anelse om at vi hadde problemer.

 

Nå vet de at neste barn også må komme mha prøverør men vi skal ikke fortelle det før jeg evt. er gravid. Hvis vi ikke lykkes flere ganger kommer vi å fortelle at vi har prøvd men ikke får det til.

 

Jeg har valt å gjøre det sån fordi jeg ikke vil at andre ska ha vondt av meg og at det ikke skal trenge å bekymre seg. Jeg har behov for å være alene om dette.

Det er ingen av mine veninner eller min arbeidsgiver som vet om dette. Kanskje jeg forteller noen av dem, hvis det kommer opp, da jeg er ferdig med alt prøvende.

 

Kanskje mannen din også syns at han "plager" andre med sine problem?

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Jeg fortalte min mor idag, men at hun ikke kunne si det til andre..Og saa vet min bestevennine det... Vil ikke at de skal synes synd paa meg om det ikke gaar osv..All den medlidenheten og stakkars hun kan ikke faa barn,, bla bla bla

[Snooopi]

Etterhvert har nærmeste familie fått vite, men vi holder dem ikke oppdatert. De skal få vite når termin er, når jeg er sikker på at det er en lille baby som utvikler seg som det skal! De har og fått beskjed om å ikke spørre, for de gangene vi har testet negativt og den gangen vi mistet har vi måtte bruke energi på å trøste dem...

[Gøril og Jesper :)]

Har valgt å fortelle det til "alle" vi. Alle på min jobb, og hannes jobb

vet det. og venner og familie. Føler at folk forstår mer hvorfor

dager er dårlige og jeg er trist..

 

Og opplever å få veldig mye støtte av å være så åpen ..

 

Det fungerer veldig godt for oss i allefall

[Lilla78]

Vi har vært åpne med den nærmeste familie, og sagt at vi vil at de holder dette for seg selv ovenfor øvrig familie. Det har gått sånn passe greit, de har nok vært litt ivrige har jeg skjønt.. Men så lenge ikke jeg blir konfrontert med det selv er det ok for meg at de har fått vite.

Et par venner vet det også, men ikke på jobben. Jeg er egentlig mest skuffet over vennene våre, mens familien støtter på en god og fin måte (de fleste i alle fall)

Vennene våre tar veldig lett på det, og sier alltid "tenk så mange som får det til med prøverør", "går det ikke nå kan dere jo prøve igjen" etc.. Noen ganger er det ganske kjipt - for vi føler jo en del på det at det faktiske kan hende at det IKKE går bra noen gang.. Men de prøver jo å oppmuntre, jeg vet jo det..

 

Men sånn alt i alt er jeg glad vi har vært åpne om prosessen