Sinne

[Anonym bruker]

Har en stesønn på 5 år med et veldig sinne. Når ting ikke går hans vei eller sønnen min "peller" på han (kan godt skjønne at han blir irritert av d.. men) så har han uuutrolig kort lunte. Og da mener jeg hans oppførsel kan minne om en trassen 3 åring, hyler og bærer seg og springer til rommet i full raseri. Han gjør ikke slik bare hjemme, men også når vi er i butikken, på besøk, (på visninger) osv, og han demonstrerer ganske bestemt og høyt slik at folk rundt oss snur seg og lurer på hva som skjer. Synes dette er litt dumt, uansett hvor vi er selvfølgelig. Han er jo store gutten nå. Han begynner på skolen neste år og burde begynne og skjønne dette og at han selv ikke syntes dette er noe særlig, eller?? Må sies at han er flink ellers i bhg, flink til å hjelpe til med å rydde, hjelpe de mindre, flink til å leke ute ifølge pappan. Pappan og x hans har han 50/50. Når han er hos henne er han for d meste ute å leker for seg selv. Han har en mindre bror som blir hmm.. 2 år nå i desember mener jeg. Og d virker som at hun lar dem leke hver for seg, sikkert så hun slipper bråket. Ikke d at jeg mener at han ikke skal få litt tid for seg selv til å leke fordi d er jo stor forskjell på en på en 2 åring og en 5 åring, hvor da 5 åringen kanskje trenger litt tid for seg selv. Vet ikke om dette kan ha noe å si for hans oppførsel og hans sinne men..Han er også trassig hvis han ikke har oppført seg noe særlig å vi da har "advart" han på forhånd mot at da kan vi ikke dra til bestemor og bestefar f.eks. Da hylgriner han. Hva tenker dere utifra dette??

Er dette noen symptomer på ADHD??

[frukt]

Kanskje han lider litt av den nye familiesituasjonen han er i, med nye søsken på begge sider? Hvor gammel er sønnen din, kan 5-åringen være sjalu på ham fordi han bor sammen med hans pappa? Kanskje han får ut sin frustrasjon gjennom disse trass anfallene og/eller skaffer seg mer oppmerksomhet?

ADHD skulle vel ha blitt plukket opp av barnehagen, men du kan j lese litt om det på denne siden: http://www.forskning.no/Artikler/2005/mars/1110282817.08

 

Ta en prat med ham og spør ham hvorfor han gjør dette, om det er noe du og pappan hans kan gjøre for å hjelpe ham.

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Hei, vet ikke om dette kan vær til noe hjelp, men jeg kan da fortelle hva jeg opplevde. Jeg ble stemor til en datter da hun var 5 år gammel. Verdens søteste jente så lenge alt gikk hennes vei, men hvis ikke.... oh my god..

Foeldrene hennes hadde gått fra hverandre 1 1/2 år før jeg kom inn i bildet. Begge hadde nye partnere (pappa hadde´ett forhold før meg) Min mann og jeg kranglet fra dag én om oppdragelsen av hans datter. Han følte at jeg syntes hun var "umulig" og han syntes jeg var for streng mot henne. Jeg konfronterte han med at de hadde blitt "tivoliforeldre" Foreldre med dårlig samvittighet som hoppet nar ungen sa hopp, og lot henne gjøre det hun ville, slik at det bare skulle være kos og gøy å være hos mamma eller pappa. Slik hadde det vært i 1 1/2år. Og nå kom jeg inn i bildet - ungen ble sint kan du tro,,

 

Jeg har en oppdragelses regel, enkel men likevel vanskelig: Ja=ja, Nei =nei. uansett!!

 

Eks. dere skal på butikken, du sier ifra før dere går inn at dere skal handle brød, melk og middag. (prøv å være så nøye du kan, iallefall i begynnelsen) Han får ingenting i dag, sier du. Når dere kommer inn spør han om en youghurt eller et eple. DA må du si nei. Selv om det er aller så sunt. Hvorfor? Fordi du sa nei, før dere gikk inn. Neste gang spør han kanskje om en sjokolade. Og en 4-5åring forstår ikke forskjellen på en sjokolade eller en youghurt. En ting er en ting uansett størrelse eller pris. Nei = nei

 

Motsatt eksempel. Du driver med noe huslig, han spør om dere kan spille et spill. Du er opptatt, men sier at dere kan gjøre det når du er ferdig. Etter en times tid er du ferdig, men da har han begynt med noe annet. Herlig, tenker du, så får jeg satt meg litt. Men du sa ja.... derfor må du nå minne han på at du nå er ferdig med det du skulle, og at dere kan spille hvis han fremdeles vil. Han kan nå velge å spille eller fortsette leken sin. Han oppdager at har du sagt ja så betyr det ja.

 

Han oppdager snart konseptet. at dere er urokkelige hvis dere har sagt nei, men hvis dere har sagt ja, så blir det ja. og han kan vente litt.

 

Pappa bør også sette seg ned med han og fortelle at han har lov til å være glad i deg, og i mammas nye partner. Mamma bør gjøre det samme. Prat heller ALDRI negativt om hans biologiske foreldre, uansett hvor uenoge dere kan være. Det er veldig frustrerende å være glad i noen som andre snakker stygt om. La han få lov til være slad i og sint på alle, uten at dere tar parti. Dere må framstå som en 4personers foreldre enhet. Det skaper trygghet, og dere blir autoritære på en god måte for dere.

 

En annen metode vi begynte å bruke i 8-9års aldreren på vår datter var sol på kalenderen. Dette foregikk på kvelden. Hadde hun vært blid og fornæyd fikk hun en sol, hadde hun vært sur og nebbete i munnen fikk hun en sol med en sky over, og hadde hun hatt raserianfall fikk hun en tordensky. vi snakket om det, og roste henne opp i sky på "soldagene" og fortalte akkurat hva hun hadde gjort som gjord pappa og meg glade. På "torden" dager fikk hun fortelle hva hun hadde følt, og vi fikk sagt hva vi ikke aksepterte. Etter ett hvis antall soldager på rad fikk hun en belønning, (kino, McDonalds, svømmehall osv)

 

Du bør også sette din stesønn i forsvar når lillebror peller bortpå han. Gi lillebror en "skjennpreken" foran storebroren. Selv om lillebror kanskje er for liten til å forstå prekenen, vil stesønnen din føle at hans følelser og meninger er like viktige for deg, som hos ditt biologiske barn.

 

Håper dette kan være til noe hjelp. min stedatter er

i dag 13år og er rolig og harmonisk i det daglige, Hun er flink til å sette ord på følelsene sine, og forteller hvis hun føler seg urettferdig behandlet. Hun er også flink med søsknene sine. en fredsmegler til tider. he-he