November: da lille emilie kom til verden

[silhah og emilie]

kl.22.30 fredag 24.11 kjente jeg de første kynnerne/riene...ble veldig spent så jeg klarte ikke å legge meg.

var mellom 5-15 min mellom hver kjenning og de ble sterkere og sterkere.

06.30 dro vi ned på føden, jeg,mamma og sambo.

ble tatt imot av ei kjempe snill jordmorstudent og ei jordmor.

hadde bare 1-2 cm åpning men sterke rier så jeg fikk bade litt.

12.15 bestemte vi oss for å dra hjem en tur fordi riene hadde avtatt og det ble ikke noe mere åpning.

dro hjem og prøvde å sove litt men da tok riene seg opp og det ble ganske umulig.

19.30 dro vi til føden igjen og da hadde jeg 4 cm åpning...begynte å blø litt og slimproppen gikk.

prøvde å bade litt igjen men plutselig kom pressetrangen og jeg klarte ikke mere.

21.00 hadde jeg 5 cm åpning og fikk skikkelige pressrier...det var litt hardt å ikke få presse.

prøvde litt lystgass men da ble jeg bare svimmel og kvalm...greide heller ikke å ligge.

gikk bare å stampet...fikk prekestol etter en stund.

må si at smertene ikke var så ille...men det å måtte holde igjen å ikke presse da pressriene kom var helt jævlig...

rundt 12.00 tok jordmor vannet, nå sier dt plopp å så spruter det sier hun...å jo da...ganske riktig det...spruta nesten over hele gulvet hehe

ca 01.00 var jeg endelig åpen nokk til å presse å jeg greide å legge meg ned på sengen...lå på rygg og presset med krefter jeg ikke en gang ante at jeg hadde.

sambo deltok ganske aktivt ved å presse hodet mitt ned så haken presset mot brystet...dette hjalp veldig.

synes det var deilig å presse...men når jeg skulle presse ut siste del av hodet var det ganske vondt...så fikk jeg beskjed om å ikke presse igjen...slik at revningen skulle bli så liten som mulig...det var jo enkelt...nei...kroppen pressa av deg selv.

plutselig sa det plopp og den lille jenta mi var ute...da var klokken blitt 01.55

hun ble straks lagt på brystet mitt og det første hun gjør er å gripe rundt fingeren min, klemme til og løfte hodet for å se på meg...hehe..en utrolig følelse...alle smerter var glemt ei stund og tårene kom til både meg og sambo.

mamma gråt nokk hun og...men hun så jeg ikke da

ikke lenge etter kom morkaka og det skal jeg si dere var den beste følelsen jeg har kjent i mitt liv...jeg ble jo på en måte tom...snedig følelse

jeg hadde revnet litt så noen sting ble det men det kjente jeg så vidt...tok ikke bedøvelse men de sprayet med sånn bedøvelses spray...den svei litt da

så ble tuppa veid og målt, 50 cm lang, 3925 gram og en hodeomkrets på 35, derette ble vi begge vasket og de la gullet til brystet mitt.

hun gapte over og sugde med en gang...flinke jenta

 

vi skulle bli på fødestua til observasjon i 4 timer...fikk sovet og spist litt alle 3.

ble hentet 06.30 og ført til pasienthotellet...der snakket vi litt med en barnepleier og la oss deretter til å sove.

 

nå har vi endelig kommet hjem...hun er så snill...spiser og sover, skriker litt av og til men det er sjeldent

hun har arvet appetitten til pappaen sin da så jeg har en del melkspreng...men det går allerede bedre siden hun spiser så ofte:)

 

har lagt ut bilde for de som vil se...også på hjemmesiden min www.siljehahn.piczo.com