HJELP MEG SAMLE FØDSELSHISTORIER

[Gjest]

Lim de inn i innlegg her

[Anonym bruker]

Da lille Camilla kom til verden. (--Ble litt lang--) NYTT 13:42 28.11.2006

Jeg hadde liten tro på at min lille jente ville se dagen lys før nærmere termin, men hun ville komme ut 8 dager før termin ;o)

 

Etter mye kynnere i over en uke begynte jeg med maserier i helgen. Jeg og min kjære gikk og la oss i senga og så på håndballkampen på tv søndag kveld. Hadde litt irriterende maserier som ikke gjorde vondt i det hele tatt, men sa til mannen min at vi fikk gå ut å gå en tur så kanskje hvis det virkelig var noe som var på gang så fikk vi hjelpe til med å gå en tur.

Da vi kom hjem fra turen var det helt stille i magen. Så jeg gikk og la meg og tenkte at det var veldig greit at det roet seg, for jeg skulle på lunsj til ei venninne dagen etterpå.

 

Da jeg endelig kom meg i seng så fikk jeg en rar følelse nede i underlivet. Kjentes ut som noe "slapp taket", og fikk ubehagelig vondt i magen med en gang. Tenkte som så at det var nok bare litt luft i magen som gjorde at jeg fikk litt mageknip. Men så skjedde det igjen rett etterpå. Prøvde å rope inn til mannen min, men han satt og hørte på musikk i stuen, så jeg gikk heller inn til han. Fortalte han at jeg lurte på om noe var på gang, men at jeg var litt usikker,.

 

Hadde da rier med 2 minutter mellomrom fra første "mageknip. Vi ble enige om at vi skulle ringe å høre med fødeloftet om vi burde komme inn til en sjekk. Jeg var fortsatt litt usikker på om det var igang, men syntes det var greit å få en sjekk. Så vi fikk beskjed om å komme innover.

Mannen min ble litt stresset over at det bare var 2 min mellom hver rie, men jeg var overbevist om at dette ville gi seg før vi kom til sykehuset.

 

Da vi kom opp til fødeloftet ble jeg satt i en stol for å måle rie aktiviteten. Det var en fæl opplevelse for jeg satt der med sterke rier som ikke viste igjen på måleren. Ble spurt om hvilke ønsker jeg hadde under fødselen. Sa at jeg ville ha klyster og badekar.

Ga også tydelig beskjed om at jeg ville ha klyster NÅ , men fikk beskjed om å bli undersøkt først for å se hvor langt vi hadde kommet. Jordmora ble litt sjokket da hun sa det er jo full åpning. Babyen kommer hvert øyeblikk!!! Tror vi ble litt stresset heile gjengen, for vi hadde jo kommet inn for 30 min siden, og ingenting var klart.

 

Så i løpet av 10 min ble alt av fødeutstyr funnet og jeg fant plassen min i sacco-sekken,vannet ble tatt og så var Camilla ute på 2 press rier. ))

 

Det hele gikk altfor fort for min del. Gikk ikke helt opp for meg med en gang at jeg faktisk var ferdig med fødselen. Fikk også høre i ettertid at de ikke trodde jeg var så veldig langt kommet i fødselen, for jeg var så rolig.

Jordmora sa også at hadde vannet mitt gått hjemme så hadde hun blitt født hjemme. Litt skremmende og tenke på nå.

 

Så dette var min historie, gleder meg til å få høre deres etterhvert ))

 

Klem

 

 

 

 

smiley 5.12

 

[Anonym bruker]

Da har jeg født vår lillegutt:-) 17:40 19.11.2006

Mandag den 13 november ble vår (foreløpig navnløse) gutt født. Jeg hadde da vært innlagt på St.Olavs i 2 uker pga av svangerskapsforgiftning. Men på mandagsmorgen så bestemte de seg for å ta vannet og få igang fødselen fordi jeg var moden nok.

Jeg og sambo ble ført inn på en fødestue og fikk se oss litt om imens vi ventet på fødselslegen. Jeg så på det fine badekaret (det skulle jeg ihvertfall oppi når riene skulle bli vonde) og på alle de alternative fødemåtene jeg kunne prøve, ribbevegg, saccosekk og krok i taket (?). Lite visste jeg...

Vannet ble tatt klokka 12, og jeg fikk beskjed om at hvis ikke noe hendte innen en time så ville jeg bli satt på drypp. Igjen lite visste jeg.....

Ca 3 min etter at vannet er tatt kjenner jeg min første ri, fy f... så vondt. Så kom de som perler på en snor. Lite tid til å ta seg inn imellom dem. Til slutt klarer jeg ikke mer, jeg bare må ha epidural. Jordmor sjekker åpningen om den er stor nok og smiler stort: 9cm sier hun, du skal straks begynne å presse så her blir det nok ikke tid til noe epidural.

Ok, jeg har vel kanskje aldri hatt sånn panikk før, hva med badekaret, akupunkturen og epiduralen...? Ikke tid til noe. Jeg prøvde meg litt på lystgass, men fikk helt hetta, fikk ikke til å puste gjennom maska i det hele tatt og fikk beskjed om å øve meg mellom to rier. Problemet var bare at de kom så tett at det ble det aldri tid til. Så den ble lagt bort.

Jeg lå en liten stund til med åpningsveer, men så endret de seg, jeg fikk et skikkelig press bak. Men hodet hans hadde ikke kommet godt nok ned i bekkenet ennå så jeg ble liggende med rier som jeg ikke følte at gikk noen vei. Det føltes som en evighet med nytteløs pressing, men så endelig sa jordmor at hun kjente hodet godt nede i bekkenet.

Da endelig kom den skikkelige trykketrangen og enda mere vondter. Jeg prøvde først å småpresse og puste meg igjennom veene før jeg helt skjønte hvordan jeg skulle presse, men når jeg endelig forsto hvordan jeg skulle gjøre det, så ble smertene mye bedre. Da skjønte jeg hva min jordmor mente med viktigheten av å jobbe med riene og slippe hemningene. Etter en god del pressing, heftig ordbruk, tårer og masse god støtte og heiing fra sambo (flinke sambo), så kom da endelig lillegutt ut. Han skrek med en gang og ble lagt opp på magen min. Jeg kunne ikke tro det, nå var det over, og her var han vi har ventet på. Han ble født klokka 15.35 og veide 3300 gram, var 48 cm lang og var 36cm rundt hodet (på trosss av at han ble født i uke 36). En ganske stor gutt altså. Jeg ble sydd en stund etterpå, fordi jeg hadde fått en revne, men det kjente jeg ingenting til under fødselen. Vi ble på sykehuset i nesten en uke fordi de ville følge med utviklinga av svangerskapsforgiftningen. Men nå er vi altså endelig hjemme med vår fantastiske gutt. Han er den snilleste og søteste i hele verden, helt fantastisk. Og på tross av at jeg hadde en god del fødselsangst før fødselen og en heftig fødsel uten noe som helst smertelindring, så kan jeg idag si at det var absolutt verdt det, og at lillegutt en dag vil bli storebror. Dette var heftig......

Babylon-81HØYGRAVID

 

[Gjest]

min fødselshistorie (litt lang historie ble det visst..) 23:25 18.11.2006

heisann alle sammen!

her er min lille historie om da lille Theo ble født!!

 

onsdag 15.11.06 sto jeg opp som vanlig, skulle til byen sammen med mamma.

dro til byen, og handla inn julegaver og presang til svigerfar som blir 60, og alt var som normalt.

det vil si, like sliten og trøtt som vanlig, men ikke noe mer..

 

kom hjem etter noen timer, og fant ut at jeg egentlig var ganske så sliten, hadde bare ikke lagt merke til det før da.

la meg på sofaen og slappa av..

 

slumra og sov litt fram til sambo sa til meg at han hadde satt på potetene. tenkte som så at da hadde jeg en halvtime på meg før det var middag servert.

 

da sambo sa at middagen var ferdig, måtte jeg jo stå opp syntes jeg, som sagt så gjort, men kom ikke lenger enn at jeg fikk satt meg halvveis opp i sofaen før jeg kjente en kynner. den var ikke sååå vond, men jeg kjente den.

plutselig kjente jeg at jeg ble våt mellom beina, og alt jeg klarte å si, var "åhåååå..."

halvløp ut på do, for å konstatere at det var vannet som hadde gått. fortalte det til sambo, som ble ganske så stressa.. "rekker jeg å spise middag??" spurte han. jeg hadde jo ikke vondt i det heletat, så jeg svarte "jada" (klokka var da litt over 1800)

 

sambo og guttungen spiste middag mens jeg ringte til føden for å høre hva jeg skulle gjøre siden hodet hans ikke var festet.

fikk beskjed om å komme inn og ikke løpe rundt i huset. skulle også legge setet i bilen helt ned, slik at jeg kunne ligge i bilen fram til sykehuset. vi måtte bare levere guttungen hos mormor først.. hehe

 

på veien inn, sendte jeg sms til popkind og fortalte henne hva som var i gjære, tettes fikk også noen smser husker jeg.. hehe

 

kom inn på sykehuset, og gikk inn på akutten, hvor jeg ble satt i en rullestol. satt der og venta på samboern min som skulle parkere, og betale for parkeringa.

da han kom, småløp han med meg i rullestolen opp til 4. etasje hvor fødeavdelinga ligger.

 

ble tatt imot av ei jordmor som heter hege, hu var suuuper!!

 

fikk disse berømte bånda over magen og målte rieaktivitet og babyens hjertelyd. alt var relativt rolig. - i 15 min ca...

da var det hele igang..

 

ble undersøkt i 1845 tida, og da hadde jeg 4 cm åpning, og etter ytterligere 5 min, fant vi ut at hodet var festa, og jeg kunne stå opp og bruke tyngdekraften.

gikk rundt og hadde ganske så vondt i ca 20 min før jeg fant ut at jeg ikke klarte å være oppreist lenger. ble sjekka igjen etter en stund (husker ikke hvor lenge) da hadde jeg 7 cm åpning. etter det gikk det fort, for plutselig fikk jeg så vondt at jeg kasta opp noen ganger for så å ha ri etter ri etter ri så så si uten pause i mellom.

det var da jeg fikk akupunktur. fikk en nål i hver hånd, en midt i hodet og en i panna pluss 3 i ryggen der det gjorde vondt.

 

kjente at jeg måtte presse, og lurte på om det var for idlig, men jeg fikk lov. pressa ikke lenge, kanskje 20 min før lille Theo var ute.

han var lilla og ikke mye pen å se på, men jeg var så utrolig overraska over at det hadde gått så fort!

 

klokka var da 21.19.lille Theo var 2925 gram, 49 cm lang, og var 34 cm rundt hodet.

 

fikk en sprøyte i låret for å få livmora til å trekke seg sammen. hvis jeg ikke husker helt feil, så veide morkaka 750 gram, og navlesnora var 60 cm lang.

det gikk fort og greit, men deilig var det ikke.. men det skal det jo ikke være heller!!

fikk ikke en rift, ingenting!! (så utrolig deilig å tenke på!!)

 

gikk i dusjen og kom meg inn på et 3 mannsrom 2 timer etterpå.

kjempekoselige jenter der inne!!

 

og personalet er kjempeallrighte!!

jeg fødte ikke på den nye fødestua, men på vanlig fødeavdeling, og har bare gode minner derfra!!

sitter igjen med en kjempeopplevelse!!

 

jeg føler meg i uforskamma fin form!

kan sitte og gå og ikke minst, gå på do uten at det gjør vondt!!

jeg er jo bare sååå fornøyd!

kom hjem i dag, og dagen har gått utrolig fort!

melka har satt igang for fullt i dag, og det gjør meg lykkelig! da har Theo nok mat i allefall!!

dette er min historie.. håper å få lese om deres historier på rad og rekke her inne!!

 

(kanskje greit å legge til at jeg var akkurat 37+0 da han ble født, 23 dager for tidlig. hadde termin 8.desember)

 

her er en link til hvordan han ser ut, lille gullet mitt:

 

http://www.siv.no/webpro/scripts/DokType.asp?Database=WebPro&Dokument_Type=1000&am p;FraType=514100&Tittel=Nurkenytt&Dok_Idx=10423&Vis=EN

 

 

 

stor klem, og lykke til til alle dere som kommer etter meg!!

ulvepus *HØYGRAVID*

 

[Gjest]

Fødselshistorie 00:37 25.11.2006

Legger ut fødselshistorien min her i egen tråd, etter råd fra Bekkeblom

 

 

Fødselen gikk over all forventning!

 

Ble jo som sagt satt i gang søndag 19.nov rundt 11 etter at vannet hadde gått på torsdagen!

Det ble først satt et ballongkateter som skulle åpne mormunnen til en 2-3 cm før de kunne sette i drypp.. jeg ventet og ventet hele natten på at ballongen skulle poppe ut (metoden er ikke 100% sikker og det var mulig de måtte prøve med piller o.l for å åpne mormunnen i stedet), men rundt halv 8 mandag morgen gikk ballongen og vi ble bedt om å komme oppe..

 

Hadde da hatt sammentrekninger siden rundt 10 på kvelden og fikk bekreftet åpning da vi kom på Ahus..

 

Ble først lagt til overvåkning i ca 1 time, for så å bli sendt ned i kantina for å spise litt.. Hadde da ca 6 min mellomrom mellom riene...

 

11:20 ble dryppet satt.. Kjente godt riene da ja! Det var ikke lenge før jeg ba (så pent jeg kunne) om å få smertelindring, men det ville ikke j/m gi meg nei! Fikk til slutt en stikkpille, men kan ikke si at den funket så bra!

 

Samboeren var en liten helt! Holdt meg i hånden og masserte godt ryggen min.. Må si det var utrolig deilig!

 

I løpet av bare 1 time gikk jeg fra 4 cm til 9 cm! Ahh det var så godt da pressriene kom altså!

Jeg lå i en vanlig sykehusseng og ble bedt om å flytte meg over i en fødeseng (skjønner virkelig ikke hvordan de kan ble en dame som har halve hodet til ungen ute om å bytte seng, men jaja jeg var snill pike og flyttet meg!). Ble da selvfølgelig sittenes halvveis mellom 2 senger og presse som bare det.. Jeg hadde ikke mer lagt meg ned i fødesengen før jeg så halve kroppen ute, og plutselig sa det poff og lille Maya var ute

 

2 min etter jeg fikk henne på armene snakket jeg med søstra mi på tlf tihi Hun ringte bare for å høre hvordan det gikk og trodde vel ikke helt på at jeg allerede var ferdig før hun hørte barneskrik i enden av tlf

 

Var ikke lenge før jeg sendte avgårde både mms og sms til BIM jentene og familie, men pga så dårlig dekning var det ingen av de som kom frem

 

Fødselen kunne ikke gå bedre! Det var over all forventning! Mamma brukte 25 timer på meg, så skrekken for å ligge lenge med de smertene jeg hadde var stor, men j/m forklarte seinere at det gikk så fort i svingene at da jeg begynte å be om smertelindring så var det lite poeng!

Jeg ble jo fortalt at de skulle prøve med litt akupunktur, og sykepleieren som skulle sette nålene kom jo fornøyd inn 10 min etter at hun var ute, men gikk fort skuffet ut da hun så jeg allerede hadde født hehe!

 

Hun er så nydelig og perfekt! Delte rom med 2 andre damer.. Hun ene snorket som en flodhest og hun andre hadde fått en sønn som bare skrek hele natten, mens lille Maya lå fornøyd hele tiden i armene uten å bry seg om både det ene eller det andre..

 

Ville egentlig hjem samme dagen.. Jeg følte meg i usedvanlig bra form og var oppe og gikk en halvtime etterpå.. Men de anbefalte meg å bli hvertfall et par dager så jeg fikk hjelp med amming o.l. så jeg ble.. Kom hjem idag og nå bare koser vi oss!!

Er noe annet i sitt eget hjem, i sin egen seng altså..

 

Det ble litt vanskelig å skrive denne lille historien, for alt gikk så fort. Selvfølgelig var det helt J*** vondt, men for de som gruer seg til å presse han/henne ut, så må jeg bare understreke at det var bare deilig!! Hvertfall når du sammenligner det med riene som kommer hyppigere og kraftigere for hver gang like før!

 

Nå skal jeg legge meg igjen og prøve å sove litt! Skal tilbake på sykehuset i morgen for sjekk, siden vi dro så tidlig

 

Nattinatt jenter, og takk enda en gang for koslige hilsner!

 

Har lagt ut bilder av Maya hvis det er noen som vil titte på tulla mi

 

Klem fra Maya og

 

Miio*Fødeklar*

 

[Anonym bruker]

Vår fødselshistorie:) NYTT 16:32 28.11.2006

Hei dere:)

 

Vår fødselshistorie:)

 

Det begynte med rier klokken 07.00 mandag 20/11. Vi dro inn på sykhuset klokken 20.30 (ullevål). Hadde da 2 cm og kunne velge om jeg skulle bli eller dra hjem igjen.. Vi valgte å bli.. var ingen god biltur inn, og orket ikke tanken på en tur retur.. Gikk ned på hotellet og kjøpte aviser sånn i 22-22.30 tiden, for vi skulle jo vente leeenge! Kom opp igjen på rommet og 22.45 gikk vannet. Da startet riehelvete. Riene kom med halvannet minutt mellomrom og jeg rakk ikke å hente meg inn mellom de. Ble flyttet over på fødestuen klokken 23.30 og skulle få peditin for å øke avstanden mellom riene. Da hadde jeg 3 cm. Fikk peditin og akupunktur, og satte meg i badekaret.. Tok lang tid før det ble noe mer opphold mellom riene. Plutselig begynte det å presse av seg selv og jeg sa ifra til jordmor at nå presser det her. Jada, sa hun det er fint:) Og det var det.. skulle reise meg opp for å bytte vann i karet og jeg sa at det presser noe så innmari, hva skjer?!?! Ja, jeg kan jo sjekke deg siden du er oppe av badekaret sa jordmor.. men jeg skulle oppi badekaret igjen etterpå. Men neida.. da hadde jeg gått fra 3 cm- plutselig 7 cm!! OJ, sa jordmor! Det var jammen ikke ventet. Ble beordret til å stå bøyd over sengen og supe lystgass da riene kom. Gjorde det og ble fryktelig sløv av gassen..hehe:)måtte stå sånn for at hun skulle klare å dreie nedover. Så plutselig kjente jeg at NÅ KOMMER HUN!! Vi ringte på jordmor som kom i en fei. Jeg ble lagt på benken og ojsann her var det plutselig 8 cm og bare en kant igjen.. de fortet seg å finne frem utstyr og jeg begynte å presse.. Etter 20 min var hun ute. Gikk fra 3 cm til 10 på 2 timer og tre kvarter. Hun satt litt fast på slutten der, så det ble tilkalt lege, men de ble sendt ut igjen for pressriene kom så fort og jeg fikk beskjed om å få henne ut nå!!! Presset som en gal, og da kom hun:) klokken 02.13 den 21/11.

hun veide 3820, var 50 cm lang og 36 rundt hodet.

 

Ble flyttet over på hotellet morgenen etter klokken 10.00. Har litt problemer med ammingen, men går greit med litt hjelpemidler. Hun hadde lagt på seg 100 g fra vi dro fra sykhuset fredag kveld til mandag. Og det var visst veldig bra:) Så forsetter hun sånn så er det veldig bra:)

 

Sikkert glemt noe nå, men det var hvertfall vår fødselshistorie:)

 

Jenny er en uke i dag!! Tiden flyr så fort:)

kab¤

 

 

[Anonym bruker]

Takker for mange svar. Slik kom datteren min til verden. 22:25 26.11.2006

Sidden det er noen som lurte på hva som var galt skal jeg fortelle om fødselen. Mandag som varskulle jeg inn på etterkontroll for å diskutere fødsel etter en misslykkes vending. Måtte se en gang til på ultralyd om karianne hadde snudd seg, noe hun ikke hadde. Da oppdaget legen at pulsen på jenta mi var over 200. Eggebø som er overlege der kom inn og fortalte at visst hjertet hadde en puls på over 240 var det stor fare for hjertestopp. Så det ble hastekeisersnitt på meg. Slik at de kunne undersøke babyen nermere. Var da i uke 37. (vil ikke anbefale keisersnitt til noen, for meg var det mye bedre å føde). Etter ungen var ute forsvant far og datter opp på intensivavdelingen. Fikk se henne i 30 sek. Etter 2 dager på intensiven. Hvor jeg bare fikk se henne 2 ganger. Kom hun opp på barselavdelingen til meg. De hadde ikke funnet noe galt. Jippi.

Når du tar keisersnitt er du nødt til å være på barselavdelingen i 4-5 dager.

Jeg fikk ha jenta mi hos meg i 1 og 1/2 dag før hun måtte i lys. Noe som nesten 50% alle nyfødte må. Og jeg måtte være der i 2 dager til. I dag var verdiene lave nok så vi fikk reise hjem på perm. Skal på sykehuset i morgen for å ta nye blodprøver av Karianne.

Håper hun ikke må ligge i lys igjen for da må jeg være der i 2 dager til.

Alle rommene er overfylt. Jeg lå på et ettmansrom med en til og det var veldig trangt.ikke så særlig kjekt å se henne kose med ungen sin når min lå på intensiven.

Håper bare allt står bra til med datteren min nå. Ønsk oss lykke til i morgen.

Stavangerjente 26