Gå til innhold

Hei dere, må bare spørre:)


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg har egentlig vært prøver lenge nå, blitt gravid men hadde en SA. Det fikk meg til å tenke litt. Tror ikke jeg er klar til å bli mamma likevel. Vil ha hus og jobb og kanskje være gift først. Dagens livsituasjon er at både jeg og sambo er studenter (henholdsvis 25 og 30 år) vi bor i bitteliten leilighet og har vært sammen i 2,5 år.

 

Nå kunne jeg egentlig tenke meg å vente til jeg er 30+. Hva synes dere? Angrer dere på at dere begynte prøvingen sent? (for dere som gjorde det)

 

Er så mange unge på de andre forumene, så blir feil å spørre der. Svaret blir jo det samme uansett; Prøv nå! Det å være ung og gravid lønner seg +++.

 

Men det må da være mye bedre å ha alt i orden først?

Fortsetter under...

Nei jeg angrer hvertfall ikke på at jeg hadde alt "på plass" før jeg fikk barn. Utdannelse, jobb jeg liker, god økonomi, hus, mann osv.osv.

 

Fikk nr. 1 da jeg var nesten 32 og venter nå nr. 4 så for meg har det ikke skadet å vente litt! Har heller aldri følt at de som er under 30 har det enklere som gravide eller småbarnsmødre.

Hei,

 

Vi fikk førstemann da jeg nærmet meg 26 år. Det gode med det er at vi ikke hadde travelt med å få flere. Vi var studenter og bodde trangt, men er begge enig i at denne perioden var fantastisk. Vi hadde en veldig frihet til å være sammen som familie. Da nestemann kom fem år senere var livet mye travlere, med jobb og økonomi som stresset oss mye mer. Nå er vi snart 37 år og har hatt noen turbulente år, og venter vårt tredje barn. Gleder oss og føler at vi ikke forsaker noe selv om de to andre har begynt å bli store. Synes det livet vi har klart å få til er et godt liv og økonomien er selvsagt mye bedre. Og at et barn til blir "kronen" på verket.

Jeg har mange venninner som har strevd veldig med å bli gravid, og alle har vært over 30 når de begynte. En god del av disse har måttet få hjelp, med vekslende suksess. De som har klart det har vært stresset på at de må få de de vil ha og det har blitt veldig travle år. Noe som gjør det vanskelig å jobbe med det å være et par og foreldre sammen.

 

Jeg mener at man skal få barn fordi man ønsker det, alle matrielle forhold går seg som regel til etterhvert. Barn trenger tid og tilstedeværelse og det er det må man ønske å gi dem. Ikke dyre leker og fancy utstyr. Velger man å vente er det helt ok, men ta ikke det å få barn som en selvfølge. Det er så mange faktorer som gjør at det kan ta tid. Men synes du at dere som par ikke er klar for det mener jeg at dere bør vente. Småbarnstiden er best i et godt team, med god takhøyde.

 

Lykke til

Dette er nok veldig individuelt, men for meg var det veldig riktig å vente en stund.

Jeg og samboer'n møttes da jeg var 27 (da var jeg akkurat ferdig med studiene). Begynte å jobbe og fikk en kjempeflott jobb som jeg trivdes svært godt i, og som ga meg svært mye. Til syvende og sist ventet vi frem til jeg var 36 før vi bestemte oss for å prøve på å få barn. Ble gravid på første pp, så det var intet problem her i gården. Er nå 40 og venter nr. 2 - ble gravid i andre pp denne gangen.

 

Jeg syntes at det å ha fått levd litt først før jeg fikk barn var for meg veldig riktig, og jeg verdsetter også det å kunne gi barnet mitt trygge rammer med tanke på å være "etablert". Hadde jeg fått velge på nytt, hadde jeg nok gått inn for å få barn noen år før, men neppe før jeg var 32 - 33.....

 

Synes du iallefall skal tenke nøye over det siden du har fått "kalde føtter" med tanke på å få barn nå - det er ikke noe du har dårlig tid på, og det kan jo være at du allerede om et par år finner ut at nå vil du prøve igjen...

 

Noen synes det er greit "å gjøre seg ferdig med" det å få barn tidlig, mens andre vil ha alt det andre (utdannelse, jobb, økonomi, bosted osv.) helt på plass først. Nå er det jo forøvrig ingen garanti for at man har helt kontroll på alt selv om man er 30+, da, akkurat som det er mange 20+ som har ting i orden allerede. :-)

 

For min egen del er jeg kjempeglad for at jeg ikke fikk barn i 20-års alderen for jeg var overhodet ikke klar for det. Når jeg begynte å dra meg over 30 begynte jeg å kjenne på det at jeg var klar, og dessuten begynte den biologiske klokka ubønnhørlig å ringe. Da jeg passerte 35 begynte jeg å bli stressa, men da hadde vi allerede prøvd en god stund og visste at vi ikke kunne prøve så veldig mye lenger før det var for sent å få hjelp om vi skulle trenge det. Etter måneder med utredninger ble det klart at vi var en av de parene som trengte hjelp, og grunnen til det hadde ingenting med alder å gjøre, men tida var i ferd med å løpe fra oss og det var jo ingen god følelse. Nå har jeg bare noen få uker igjen før vårt lille mirakel tar en titt på verden, og allerede nå ligger det i bakhodet at vi må prøve igjen relativt raskt om vi vil ha flere barn.

 

Som en "gammel sliter" vil jeg vel kanskje si at vent gjerne, men ikke for lenge. Om dere skulle være av de som trenger hjelp, er det absolutt en fordel å slippe å ha tidspress samtidig som man skal gjennomleve alle de andre psykiske opp- og nedturene.

 

Ideelt sett må vel det aller viktigste være at man selv føler det er riktig å få barn, uavhengig av hvor gammel eller ung man er. Det er jo en stor avgjørelse å bestemme seg for om man vil ha barn, eller ikke, og ikke minst en stor omstilling i livet. Men så kan man jo spørre seg.. Blir man noensinne helt klar? Vil det ikke alltid snike seg inn noen "men" og "tenk om" og "tenk hvis"? Tror at jeg har flere av dem nå, som såkalt "moden" enn jeg ville hatt om jeg hadde vært gravid som 20-åring. Men, som sagt, grad av "klarhet" må man vel føle på selv, uavhengig av alder.

 

Lykke til videre hva du enn bestemmer deg for?

Dere kan sikkert vente litt.

Hva med å ta ting som det kommer noen år.

 

Det kommer kanskje litt an på hvor i landet du bor. Her jeg bor er det mange modne mødre, og jeg føler meg ikke utgammel.

Der jeg kommer fra derimot har de fleste på min alder barn i konfirmasjonsalder .

 

Men du har rett i at det er deilig å ha ting i orden først. Når du er 'voksen' mor er du kanskje også ferdig med å fly på byen og føler ikke det så sterkt alltid å måtte sitte hjemme. ( En må jo være hjemme hver eneste kveld !)

 

 

Annonse

Noen synes det er greit "å gjøre seg ferdig med" det å få barn tidlig, mens andre vil ha alt det andre (utdannelse, jobb, økonomi, bosted osv.) helt på plass først. Nå er det jo forøvrig ingen garanti for at man har helt kontroll på alt selv om man er 30+, da, akkurat som det er mange 20+ som har ting i orden allerede. :-)

 

For min egen del er jeg kjempeglad for at jeg ikke fikk barn i 20-års alderen for jeg var overhodet ikke klar for det. Når jeg begynte å dra meg over 30 begynte jeg å kjenne på det at jeg var klar, og dessuten begynte den biologiske klokka ubønnhørlig å ringe. Da jeg passerte 35 begynte jeg å bli stressa, men da hadde vi allerede prøvd en god stund og visste at vi ikke kunne prøve så veldig mye lenger før det var for sent å få hjelp om vi skulle trenge det. Etter måneder med utredninger ble det klart at vi var en av de parene som trengte hjelp, og grunnen til det hadde ingenting med alder å gjøre, men tida var i ferd med å løpe fra oss og det var jo ingen god følelse. Nå har jeg bare noen få uker igjen før vårt lille mirakel tar en titt på verden, og allerede nå ligger det i bakhodet at vi må prøve igjen relativt raskt om vi vil ha flere barn.

 

Som en "gammel sliter" vil jeg vel kanskje si at vent gjerne, men ikke for lenge. Om dere skulle være av de som trenger hjelp, er det absolutt en fordel å slippe å ha tidspress samtidig som man skal gjennomleve alle de andre psykiske opp- og nedturene.

 

Ideelt sett må vel det aller viktigste være at man selv føler det er riktig å få barn, uavhengig av hvor gammel eller ung man er. Det er jo en stor avgjørelse å bestemme seg for om man vil ha barn, eller ikke, og ikke minst en stor omstilling i livet. Men så kan man jo spørre seg.. Blir man noensinne helt klar? Vil det ikke alltid snike seg inn noen "men" og "tenk om" og "tenk hvis"? Tror at jeg har flere av dem nå, som såkalt "moden" enn jeg ville hatt om jeg hadde vært gravid som 20-åring. Men, som sagt, grad av "klarhet" må man vel føle på selv, uavhengig av alder.

 

Lykke til videre hva du enn bestemmer deg for?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...