Anonym bruker Skrevet 28. november 2006 #1 Del Skrevet 28. november 2006 Jeg har ønsket med barn i mange år, og tenk at skjer det så skjer det. Jeg er midt i utdannelsen min, så er ikke det mest ideelle, men skal likevel klare det. Sambo og jeg har likvel brukt prevensjon rundt EL, da vi aller helst vil vente litt. Men så skjedde det - mensen uteble og jeg var kjempespent. Men så kom kanskje det største sjokket - da testen viste positiv så ble jeg ikke glad! Jeg fikk panikk og ble dritredd. Nå er det kanskje vanlig med forskjellige reaksjoner på en graviditet - men jeg var bare redd og lei meg. Og jeg som ønsket barn mer enn noe annet... Så, etter flere ukers tenking har jeg kommet fram til at jeg ikke kan beholde det - hvor enn sykt det måtte høres ut. Jeg er midt i utdannelsen min, det samme med sambo, vi skal flytte rundt termin og veldig usikkert på jobb etterpå. Dårlige grunner er det kanskje noen som mener, og det mener jeg egentlig selv også, men jeg føler meg rett og slett ikke klar. Når jeg får barn vil jeg ikke at det skal mange noe som helst. Om jeg vil ha en vogn til mange tusen, så vil jeg kunne kjøpe den! Jeg vil ha en solid jobb, og et fast sted å bo. Dette kan jeg ikke tilby i dag. Mulig jeg gjør et feil valg, skal ta abort på fredag. Mulig jeg vil angre, og at jeg vil få det supertøfft etterpå! Mulig dette var det eneste sjansen jeg hadde på å bli gravid.Mulig jeg for alltid kommer til å føle at jeg mangler et barn. Men den dagen jeg blir gravid så vil jeg være glad. Det kan godt komme tårer, men de skal være av glede. Jeg vil kunne slappe av med god samvittighet, uten å tenke på skolen. Det skal være riktig neste gang! Det er ikke alltid lett. Ville bare dele mine tanker, kanskje noen har det på samme måte? Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7267185-vil-bare-dele-min-forel%C3%B8pige-historie-med-dere/
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2006 #2 Del Skrevet 4. desember 2006 har det helt på samme måte. nesten ferdig utdannet men ikke helt. hva vet vel jeg om svangerskapet kan bli vanskelig? da står jeg uten jobb.... vi skal også flytte, og kjøpe, og da må man ha jobb... det passer rett og slett ikke. trist ja, men jeg vet dte kommer nye sjanser... Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7267185-vil-bare-dele-min-forel%C3%B8pige-historie-med-dere/#findComment-7340888
Anonym bruker Skrevet 4. desember 2006 #3 Del Skrevet 4. desember 2006 Hei Jeg hørte også klokka mi tikka i en lang stund. Drømte meg bort ved tanken på barn. Jeg hadde sambo og hele pakka, var slurvete med prevansjon og så skjedde det. Trudde jeg skulle bli glad , men fikk stikk motsatte tanker. Skjønte at dette var et utrolig dårlig tidspunkt og jeg måtte stole på flaks for at at jeg kom til gi det et bra liv. For oss ble det for stor sjanse å ta, på vegne av det uskyldige livet. Vi ønsker å gi vårt barn en sikker fremtid med foreldre som kunne være der for det. Det visste vi var en alt for stor sjanse å ta for oss Så den dagen jeg tok meg en røyk når jeg var gravid visste jeg at det ble abort.Jeg ville aldri ellers tatt den røyken Jeg har tenkt mye på aborten senere. Jeg har vært lei meg og grått mye, men ALDRI angret. For meg trur jeg at jeg kunne aldri bli helt 100% enig med meg selv, men,Jeg vet vi tok riktig valg. Vi var heldig som hadde hverandre, jeg og samboeren. Det hadde blitt verrre uten han Så mitt råd til deg er lytt til magefølelsen din og støtt hverandre gjennom prossessen ,og alt hva den bringer med seg Lykke til Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7267185-vil-bare-dele-min-forel%C3%B8pige-historie-med-dere/#findComment-7343506
Anonym bruker Skrevet 6. desember 2006 #4 Del Skrevet 6. desember 2006 Jeg vil bare fortelle deg min historie:) Jeg ble gravid for litt over 3 år siden da sambo og jeg hadde vært sammen i 9 mnd. Han bodde og studerte i Grimstad, mens jeg bodde og studerte i Tønsberg (fortsatt hjemme hos mamma og pappa). Dette var selvfølgelig ikke det beste tidspunktet å bli gravid på, og vi fikk begge sjokk. Sambo hadde fortsatt 2 år igjen på utdannelsen sin (jeg hadde 4 år igjen), vi hadde ingen inntekt bortsett fra studielån/-stipend, vi bodde 20 mil fra hverandre, vi hadde bare vært sammen i 9 mnd...... Vi valgte likevel å beholde, og gjorde det på denne måten: Jeg bodde hjemme frem til jeg hadde født og datteren vår var 3 mnd gammel. Da var august kommet, og vi flyttet ned til Grimstad alle 3 (leide leilighet). Etter et halvt år der nede fikk sambo masteroppgave hos en bedrift i Porsgrunn. Vi kjøpte hus hjemme i Tønsberg, og flyttet tilbake hit i julen. Sambo fullførte studiet, og fikk seg jobb i Porsgrunn (1 times kjøring herfra). Jeg begynte på skolen igjen, og datteren vår begynte i barnehage:) Nå er tulla vår 2,5 år gammel, jeg går fortsatt på skolen og sambo har fått seg ny jobb som han starter i 2. januar (30 min kjøring herfra). Vil også si at de aller, aller fleste får sjokk og blir fortvilet og skremt når de finner ut at de er gravide. Dette gjelder også mange av de som har planlagt graviditeten (med mindre man har slitt veldig lenge da). Vil bare at du skal vite at neste gang du blir gravid er det ikke sikkert du reagerer med glede da heller, og at du skal vite at det er helt normalt;) Lykke til med alt! Dette kommer til å gå kjempebra:) Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7267185-vil-bare-dele-min-forel%C3%B8pige-historie-med-dere/#findComment-7366450
*snartklar* Skrevet 19. desember 2006 #5 Del Skrevet 19. desember 2006 Hei! Mitt innlegg hører egentlig ikke til her, ettersom jeg ønsker å bli gravid. Men da jeg leste innlegget ditt ble jeg litt i tvil- igjen....for jeg har vært en del i tvil i det siste!!! Jeg er 23 år og har en datter på 6 år. Jeg er sammen med barnefaren, vi har vært sammen i snart 8 år. Vi er forlovet, har eget hus, han har god jobb og jeg studerer sykepleien (har 1,5 år igjen). Det er en stemme inni meg som sier det er best og vente til jeg er ferdig på skolen...jeg vet jo egentlig selv at det er det beste...men likevel så har jeg så inderlig lyst på et barn til nå...samboeren min har også lyst på et barn til, men hav vil helst vente til jeg er ferdig med skolen. hadde det ikke vært for skolen ville han ha laget et barn til med en gang (ihvertfall prøvd....). men jeg tenker også at jeg har lyst i gi barna mine en oppvekst hvor de ikke mangler noen ting...og at jeg vil ha meg en jobb før jeg blir gravid osv....! Jeg er hundre prosebt sikker på at jeg får meg jobb når jeg er ferdig, så det blir ikke noe problem...en sykepleier går ikke lenge uten arbeid....jeg har jobb nå også, i tillegg til studiene, pluss at jeg får stipend...men jeg vet ikke om jeg ville fått noe penger fra arbeidsplassen i den tiden jeg må jeg være hjemme med det "nye" barnet....jeg har fast stilling hver tredje helg, men så jobber jeg utenom i helger, ferier og lignende...kanskje jeg kunne fått en form for fødselspermisjonsoenger???? Off. det ble mye dette her...og ikkieble jeg noe klokere heller....problemet er at jeg har lyst å bli gravid nå, men så har jeg også lyst å vente slik at jeg er ferdig med skolen og kan slappe av og nyte den lille.... ikke enkelt dette:( Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7267185-vil-bare-dele-min-forel%C3%B8pige-historie-med-dere/#findComment-7508982
Anonym bruker Skrevet 19. desember 2006 #6 Del Skrevet 19. desember 2006 Hei... Det var ikke meningen å få deg til å tvile altså Slik du beskriver ønsket om å få barn likner veldig på hvordan jeg hadde det. Jeg ønsket det jo virkelig jeg også - men fikk som sagt en utrolig reaksjon på testen...Vær forberedt på at det kan skje dersom du blir gravid men ikke er sikker. For det er jo sånn at den dagen du tester positivt så skal du bli glad! Veldig glad! Ellers føler jeg at det er noe som ikke stemmer. Jeg har nå tatt aborten, og angrer ikke. Synes nesten det er litt ekkelt at jeg ikke angrer - føler meg så følelsesløs. Jeg er jo en omsorgsfull person med masse venner, glad i barn og alltid ønsket et barn - så hvor denne reaksjonen kom fra aner jeg ikke! Nå er jo ikke du blitt gravid enda - og ett og et halvt år er jo heller ikke lenge å vente. Det er jo det som er det mest fornuftige spør du meg. Da vil du få mer i fødselspenger, ha noe stabilt å gå tilbake til, pluss sjansen til å sykemelde deg med penger dersom svangerskapet blir tøfft. Det er ikke alltid like lett å ta fri fra studiene - ofte mye en går glipp av da desverre. Jeg er lærer om 1,5 år, så vil heller ikke ha noe problem med å finne jobb, men likevel følte jeg da at det beste er å vente. Men nå har jo du et litt annet utgangspunkt enn meg. Du har et barn fra fr, og ønsker kanskje at det ikke skal bli alt for stor aldersforskjell mellom de to...?! Du har et hus - det har ikke jeg. Skal flytte på det som skulle ha vært terminen, så det hadde bare blitt mas. Ikke tror jeg vi hadde fått råd til å kjøpe noe med det første heler. Sånn jeg ser det ut i fra det du skriver, så har vi ganske lik tankegang... Kan sette opp for og i mot for deg, kanskje du blir litt klokere av det...Det var det jeg og sambo gjorde i dagene etter jeg hadde tatt testen... For: Du har et barn fra før Du har hus Ønsker barn nå stabilt forhold som har vart lenge Samboer har god jobb (det er en stor fordel - min er student) Mot: Du er student - vil få det lettere om du er i jobb Du er ung - har goood tid Du vil gi barna en oppvekst der de ikke mangler noen ting - det klarer du helt sikkert om du får barn nå, men du klarer det enda bedre on 2 år. Både med tanke på tid og økonomi... Hm....du ble kanskje ikke så mye klokere av dette - og jeg vet egentlig ikke hva jeg vil råde deg til...Men som sagt - du er jo ung, og det å vente til du er 25 er jo ingen problem. Men så er det dette ønsket da, somfort kan gå ut over all konsentrasjon. (Det gjorde det for meg) Så noen ganger kan det å bligravid tilfredsstille sånn sett. Men du vet jo aldri hvordan svangerskapet ditt vil bli. Kanskje blir du forsinket i studiene dine. Det vil du vel bli uansett om du skal ha permisjon. For meg har egentlig denne opplevelsen hjulpet litt oppi all elendigheten. Jeg ser ting klarer og nyter den tiden der det bare er meg og sambo. Vi kan være impulsive, reise, ta en øl på en hverdag +++ Jeg har sluttet å titte på babyklær og vogner, for jeg vet at jeg må vente nå. Men jeg tror at den dagen om (foprhåpentligvis 2 år) når testen viser positiv igjen - da kommer jeg til å være verdens lykkeligste kvinne:) Lykke til med avgjørelsen din . HI Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7267185-vil-bare-dele-min-forel%C3%B8pige-historie-med-dere/#findComment-7509580
*snartklar* Skrevet 20. desember 2006 #7 Del Skrevet 20. desember 2006 Takk for at du svarte på innlegget:) Jeg er egentlig helt enig med deg at det beste er å vente...men jeg var så innstilt på det nå at det vil nok ta litt tid før jeg venner meg til å gå forbi alle butikkene hvor de selger babyvogner, klær og lignende....hver gang jeg har gått forbi en slik butikk har jeg måttet stikke innom bare for å drømme meg bort en liten stund:) Men jeg føler jeg sitter med den holdningen at "skjer det så skjer det"...men jeg har ingen anelese om hvordan vi vil reagere når vi først står der med testen i hånda og vet at vi skal bli foreldre igjen....kanskje jeg også reagerer slik som du?? hvem vet.... Jaja, jeg får prøve å legge planen på hylla en stund, og se om jeg etterhvert klarer å roe ned denne babygalskapen:) haha Du får ha god jul hvertfall, og lykke til videre:) Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7267185-vil-bare-dele-min-forel%C3%B8pige-historie-med-dere/#findComment-7516583
♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥ Skrevet 7. januar 2007 #8 Del Skrevet 7. januar 2007 Hei, selv om jeg ennå ikke kjenner at barnet er der på en sånn fosterbevegelsesmåte, vet jeg jo at han/henne er der inne...å d å ta abort er jo vondt psykisk sett..jeg vet jeg kommer til å mangle noe..men slik er det ikke med alle..noen vil jo absolutt ikke ha baret...men d vil jeg.. jeg har en jobb men ikke fast og jeg har ikkeno sted å bo når barnet kommer til. Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/7267185-vil-bare-dele-min-forel%C3%B8pige-historie-med-dere/#findComment-7684412
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå