"Jammen er du tøff!" sier folk...

[Singelmamma og banden]

Men jeg synes ikke det. Jeg synes det er den mest naturlige ting i verden jeg, å ta ansvar for barna sine. Når jeg sier jeg venter nr tre alene sier folk bare at jeg er tøff. Blir lite med gratulasjoner, men tøff, jada... Skulle gjerne hatt en gratulasjon i stedet jeg da.

Hva sier folk til dere andre da?

[Anonym bruker]

Har ikke fortalt det til så mange enda, men jeg gruer meg sinnsykt til å fortelle det på jobben. Noen fler som grudde seg til det eller? Eller ventet dere bare til noen spurte?

[Gjest]

Jeg gjemmer meg fortsatt for noen... orker ikke besvare spørsmål om barnefaren, hvorfor jeg har valgt å beholde barnet, etc etc, utrolig hva folk får seg til å spørre om altså.

[susan]

skjønner deg godt med det og få høyre at man er tøff..ønsker meg faktisk et gratulere innimellom!eg snart aleine med 5..barnefaren ville ikkje være med oss på lasset..kun ha meg..so eg valgte og bryte ut av forholdet..

[Singelmamma og banden]

Jobben, dvs sjefene mine, fikk vite det da jeg var 12 uker på vei. Der fikk jeg bare kommentaren: Lykkelige omstendigheter? Så hyggelig da! Ja vi må vel ordne med en vikar da?... Når skal du ha permisjon?

 

Det gikk meget greit. Det er mange andre, eks jordmødre og bekjente, som sier jeg er tøff. Min øverste sjef spurde meg på søndag om jeg fortsatt var sammen med faren og om det var noen som skulle flytte. Forsikra han om at det bare var meg... Han ble glad han da, for da får jo han beholde meg på arbeidsplassen... :-) Dvs han mente det var ok å være glad fordi jeg var det. Greit med slike sjefer ;-)

[♥kinemor19og lille oliver]

jeg får høre begge deler jeg.

jeg syntes det er morro at folk mener jeg er tøff fordi jeg valgte å beholde barnet.

men det er sant som du sier at det er mest naturligste ting i verden å ta ansvar for barna sine.

 

 

[*titte tei!*]

der har vi det på samme måten! helt utrolig hva de spør om uten å tenke seg om.

 

[vic_89 med prinsen]

Hm, jeg skal ikke si noe før det har gått en stund, men klassen min har skjønt det da, siden jeg løp ut på do og kastet opp hvert tiende minutt:P Har sagt det til noen få venner, og en del av dem har støttet meg og har vært til stor hjelp, mens en del andre har kuttet kontakten med meg og synes jeg gjør en diger feil. Jeg er fremdeles bare 17 når jeg får barnet, så jeg har fått streng beskjed av å ikke si noe til noen om at jeg er gravid.. Av mine foreldre altså. De skammer seg over at jeg får barn så ung, og at jeg er alene. Men jeg har jo ikke gjort noe gale? Jeg har jo ikke såret noen, løyet, stjålet eller skadet noen? Jeg skjønner ikke hvorfor man skal skamme seg over sånt.. Hadde jeg oppført meg som en drittsekk ovenfor folk er det noe annet, men at man blir gravid..:S Vi lever altså i år 2006..

[lille nina*Mamma til tre+spire]

hei vic 89!

måtte bare skrive noen ord til deg,først og fremst gratulerer så mye med din lille spire. jeg var selv 17år da jeg ble mor for første gang, det var få som syntes det var greit, de fleste syntes synd på meg. heldigvis har jeg en fantastisk mor som gledet seg til å bli bestemor, jeg fullførte vgs. like etterpå var jeg gravid med nr2.da var folk så frekk at de ikke bare stirret på meg,men de kom bort å spurte om jeg var fullstendig gal.stakkars moren min som hadde et slikt syndig barn. jeg håldt på å flire meg i hjel.men det jeg skal frem til,kos deg med lille banet ditt,tiden går så alt for fort.nå er min eldste snart 9år,det er helt utrolig.klem fra nord:)