Litt liten her i kveld jeg da....hvis noen har noe oppmuntrende aa si, saa er det naa det trengs

[2 fine små]

Tidlig SA viser seg aa vaere MA, etter utvendig og innvendig UL og lang samtale med gyn tidligere i dag er det konstatert ganske grundig. (se traad fra tidligere, kjenner jeg har fortalt meg ferdig) Jeg tok SA fint, men aa se hva som ikke ble noe av paa UL "made me a little blue"

 

Akk ja, jeg sitter og tenker tanker som at hvis det ble en gutt, skulle han het Alfred... =o) Vi faar lage Alfred (eller Agnes) etterhvert.

 

Jeg var superoptimistisk og klar for EL og hekking de luxe, men her sitter jeg og psyker meg opp til min 3. utskrapning, og det midt i tjukkeste Asia. Haaper det gaar fint, saa jeg kan komme i gang med neste pp etterhvert.

 

Foeler meg litt liten, siden jeg er i et annet land osv. Ogsaa veldig rart aa omstille seg fra aa vaere gravid, via noe jeg trodde var SA, til ivrig ELtesting og optimistisk proeveplanlegging, og saa til overraskende positive gravitester i gaar, deretter konstatert incomplete abortion og saa siste kapittel med sen utskrapning i morgen.

 

Vel, langt inni der er jeg fortsatt superoptimist, men litt smaablue i kveld altsaa. Morgentidlig for meg er naar dere snille ligger og sover deres dypeste soevn, send noen soete droemmer til meg da... =o)

[Gjest]

Uffda... det hørtes ille ut...

Lykke til videre!!!

Klem

 

[♥lurelure♥]

kjære femina.

 

Jeg føler med deg. Jeg tror at man knytter seg sterkt til spiren allerede før den kommer, og å miste den må føles som om du mister "alt som kunne vært". Ettersom jeg ikke har opplevd det så kan jeg ikke vite, men trolig ville jeg følt det.

 

Jeg syntes det er så fint å høre at du ikke gir opp og prøver igjen, du er virkelig positiv og det tror jeg hjelper en langt i livet (ikke bare ved prøving:)).

 

Og du er så tøff som prøver så langt borte:) Stå på jente, jeg er sikker på at du får en spire snart.

 

Sov godt da:)

 

 

[attpåklatt!!]

Uffda!!

Sender deg med ilpost en hel gjeng med trøsteklemmer!!

Ikke så godt å være "alene" i fremmed land når slikt skjer.. blir litt mer alene og ensom da! Og ikke minst mer sårbar..

Men, nå har du vært sterk og optimistisk i flere uker.. så du får tillate deg å være sliten og lei nå.. trenger å samle siste rest til utskrapningen!! Etter den er det nok lettere å se fremover igjen.

Og det er du flink til!! Men, alle må være litt lei seg av ogtil...

En må være svak for å kunne sterk også.. skjønner??

 

*kosemoseoverdose* til deg!!

 

Lykke til og sov godt i natt!!

 

Det ordner seg til slutt....

[Suretær]

Det var ille synes jeg.. Er ikke mye man kan si som hjelper tror jeg, ennet enn at du i hvert fall vet at du kan bli gravid, så vi må jo bare håpe den sitter neste gang. Vet godt hvordan det er å bo i at annet land. Bor selv i utlandet og av og til kan man føle seg utrolig ensom og fremmed i hvert fall når det kommer til så alvorlige ting. Vil bare hjem til norske leger og norske mennesker liksom..

Huff og huff.

MEN, jeg er helt sikker på at dette går fint. Kanskje du til og med er i tryggere hender der borte, Flinke leger der.

Neste gang sitter den! Krysser fingre for deg..

 

Stor klem

[Tinden ruger på nytt gull]

ååå, så trist å høre. Men det var nå litt godt at du fant ut av hva som var i veien med deg da i alle fall. Du vet at alt kommer til å ordne seg, kjære deg. Bare få kommet over denne kneika nå, så er det på'an igjen skal du se!

 

Masse trøsteklemmer går til deg!

[Miraculix]

Vet "litt" hvordan det er... Så også midt lille foster på UL i 10 uke... Var helt forferdelig, visste ikke at det var en ma før på ul... Forferdelige greier..

[2 fine små]

Tusen hjertelig takk alle sammen, jeg har lest to ganger og det varmet skikkelig. JuneSus, jeg foeler med deg, 10 uker er jo veldig mye verre og jeg kan ane hva du gikk gjennom...

 

Det er merkelig hvordan jeg helt faller sammen i kveld, men jeg tror det er sunt aa ta det ut, det er jo det jeg sier til alle andre naar ting er vanskelige... Saa faar man bare laere seg aa ta det innover seg selv da, lettere sagt enn gjort noen ganger.

 

Vi har besoek fra Norge, men det bryr ikke jeg meg saa veldig mye om i dag, jeg sitter paa soverommet i andre enden av stua og forbereder meg paa morgendagen. Det er mye viktigere enn alt annet naa. Det er viktig for meg aa komme videre og da er det kanskje bra at jeg tar litt av paa sentimentalen i dag? Haaper det.

 

Staar opp naar det er midnatt hos dere, printer ut alle oppmuntrende meldinger fra dere, bretter sammen og lurer med meg inn paa - hvor naa enn jeg skal hen - og naar dere staar opp i morgen er jeg ferdig med dette kapittelet, bare noen dager med etterbloedninger, saa gaar jeg mentalt inn i neste pp. Om den kommer etter en eller 5 uker er irrelevant, jeg gaar paa.

 

Tusen takk igjen, dette er ikke noe man kan snakke med familie om, eller besoek osv. I en saann stund som jeg har naa, er BIM helt uvurderlig faktisk. Hadde en tidlig middag alene med sambo, saa vi er ferdigsnakket, saa tar han seg av besoeket naa. Lille Pippi Langstroempe anet nok at nok ikke var i orden med mamma, og sa enkelt og greit: "Gaa veeeeeeeeek mamma, love you, ok?" foer hun la seg, hehe....saa soet atte. Litt saann: ser at du ikke har det helt greit, men det er tross alt din jobb aa troeste meg, ok? Hehe...2,5 aaringer er morsomme, det er helt sikkert.

 

Ok, tror jeg kunne skrevet meg ihjel i dag, men skal ikke det.

[Miraculix]

Syntes du skal skrive og skrive helt til du føler at du er tom for ting å skrive om. Den største feilen jeg gjorde var å ikke sørge skikkelig. Jeg snakket ikke noe om det etter at jeg hadde vært på sykehuset, jeg sa til alle som spurte at det gikk bra, selv om det egentlig ikke gjorde det. Jeg "glemte" det og det gjorde alle rundt meg også.

 

Resultatet blir bare at du IKKE glemmer det, men tenker på det hele tiden inni deg, og du får aldri utslipp for det du føler. Seks syv mnd etter det hadde skjedd hadde jeg fremdeles ikke snakket mer enn ti min om hva som hadde skjedd sammenlagt, og det endte i at jeg "brøt" sammen. Da hadde jeg analysert hva som kunne vært grunnen til at det gikk galt, hva jeg hadde gjort o.s.v i flere mnd med bare en person å legge skylden på; meg selv. Jeg snakket MASSE om dette i ettertid, og nå føler jeg meg bedre enn på lange tider!

 

Stå på!

[2 fine små]

Hei JuneSus,

 

Takk for fine ord og fine raad. Jeg kjenner at det gjoer godt det du skriver, og det setter jeg pris paa. Du har laert noe og jeg setter pris paa aa bli paaminnet kloke ord fra deg, tusen takk.

 

Jeg brukte fryktelig lang tid foerste MA, litt tid neste og saa veldig kort tid paa det jeg naa trodde var en SA. Da den ble MA og jeg saa alt tydelig paa UL skjedde det noe med meg. Det var nok bra, tror jeg, det er veldig bra aa soerge solid foer siste oekt MA, og saa vil jeg videre.

 

10 min etter saa lang tid hoeres baade veldig vanskelig ut og ganske utfordrende! Gud, det maa ha vaert toeft for deg aa gaa gjennom det.

 

Det aa bryte sammen er er sunnhetstegn, noe du vet naa. Jeg bryter litt sammen i kveld, og selv om det paa alle maater er vanskelig, saa er det sunt, det handler om aa toemme....ut problemer, som vi damer ikke alltid er like gode til.

 

Du vet antakelig naa at det ikke er din feil at du mister, og det er fint. Jeg er glad for aa hoere at du har snakket mye om dette i ettertid, det er viktig.

 

Du er til stor troest for meg i kveld, det skal du vite. Jeg trenger noen som toer aa driste seg frampaa litt, og vaere der for meg. Det er du, og derfor er du veldig unik akkurat naa, tusen takk...

 

Det gleder meg stort at du er bedre enn paa lange tider.

 

Jeg tar med meg dette og gaar paa sykehuset i morgen med en bedre foelelse. Tusen takk.

 

Stor klem fra meg til alle, og spesielt til JuneSus

[Miraculix]

Kjære Femina

 

Vet du, etter det siste innlegget ditt ble jeg veldig rørt. Vet at alt føles så meningsløst, trist og tomt ut for deg akkurat nå. Akkurat sånn følte jeg det også. Men nå, etter ditt innslag, er det første gangen noen kan bruke min erfaring som noe positivt.

 

At ting skjer av en mening er ikke lett å forstå i en situasjon som dette. Hva kan være meningen med noe sånt? Hvorfor skulle dette ramme nettopp oss? Men saken er vel den at man ikke kan se meningen bak en tragedie (føler at jeg kan bruke det ordet) før etter lang tid.

 

Jeg vokste mye på erfaringen. Jeg innså at vonde ting kan skje, og man må bruke ressussene rundt seg på en ordentlig måte. Å sperre seg inne, "spille tøff" og glemme en vond ting i livet er ikke ett alternativ. Før eller senere vil det alltid komme frem i lyset. Smerten, tankene, samvittigheten som kan føles som ett fjell, sorgen... Alt blir større for hver dag du er alene med den. Og det er så lett å skylde på seg selv. Men det må man ikke gjøre, og jeg er glad for å høre at du er fullt klar over det.

 

Takk for ett flott innlegg. Livet går videre, men nye sjangser og muligheter

[2 fine små]

Takk igjen, jeg gaar sterkere inn i morgendagen paa grunn av deg, det har du skjoent naa og det er fint - baade for meg og for deg! =o)))

 

Du har lov aa kalle din opplevelse akkurat det du vil, og alt du har laert rundt din tragedie loefter meg naa.

 

Dette er vel meningen med hele forumet, er det ikke?

 

Er det ikke fint at man kan bli litt glad i noen man egentlig ikke kjenner?

 

Ha en fin kveld.

 

Stor klem fra...

[Lunajenta og Alvegutten]

Kjære deg!

Sender masse trøsteklemmer til deg og håper det går greit i morgen!

Det er en tunge ting å gå gjennom, har vært der selv med masse komplikasjoner og uenigheter om det var SA eller MA eller EXU, utskrapning og en superstor og vond cyste på toppen av det hele. Så jeg unner ingen å oppleve dette.

 

Men når ting har ordnet seg kommer du sterkere ut på den andre siden, det vet jeg!

 

Krysser fingrene for morgendagen, det går helt sikkert kjempegreit. Slapp av og ta vare på deg selv.

 

Stoooooor klem:)

[2 fine små]

Guri malla....det hoertes virkelig toeft ut, Lunajenta. Det er visst ingen grenser for hva vi skal gjennom... Jeg haaper du er mer paa oppsiden naa, dit skal jeg ogsaa, selv om jeg er litt nede naa.

 

Takk for klem, veeeeeeldig koselig det.

 

Da er det loppekassen for meg, takk for veldig hyggelige svar.

 

Klem fra meg.

[Miraculix]

Lykke til imorgen!

 

Vi snakkes senere

[Canutte]

uff da dette var trist å lese Femina! Er kjempe lei for at du må gjennom en ny utskrapning! Men når det er sagt, så må du prøve å tenke at det var bra det ble oppdaget nå da. Har selv vært igjennom utskrapning etter MA, og vet jo at det ikke er noe særlig å måtte gjennom. Men det føles nok bedre når det endelig er over, håper du klarer å se fremover , selv om du sikkert er meget skuffet. Og det sies jo at en lett blir gravid igjen etter utskrapning. Så jeg håper ihvertfall du ikke gir deg nå, men kommer sterkt tilbake igjen på jakt etter neste el og ikm.

 

Tenker masse på deg, og håper du har noen å dele dine tanker/følelser med utenom nettet også.

 

*Store trøste klemmer*

[Lunajenta og Alvegutten]

Går kjempebra med meg nå, dette er jo over et år siden da. Og selv om det var tøft da det sto på, er jeg blitt noen erfaringer rikere.

 

Masse lykke til, sov godt og drøm fine drømmer, så snakkes vi igjen, Femina:)

[Mrs. icsi og småen]

Har ikke så mye lurt å si, ville bare sende deg og dine en KJEMPEKLEM!

Lykke til med morgendagen!

 

Nå MÅ din kvote med "uflaks" være oppbrukt!

Håper, krysser fingrene ALT jeg kan for at neste gang sitter spira i 9 måneder!

XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

 

Stoooooor klem fra

 

[ulla,mkrølltoppen&litletulla]

offfff. du har all rett til å vere litt "blue" da. kor fælt. også så langt borte.

trøste klemmer fra meg