Hihi, MIN fødselshitorie :oD

[Luni og go'gutten =)]

Bedre sent enn aldri ;o)

 

Jeg hadde termin lørdag 15.07.06, og satt da halve sommeren og tastet ivrig inne på BIM. Jeg var STOR på slutten (gikk opp 23kg, skamme dere som bare snakket om is og sjokolade!), og 3 dager før termin var jeg på kontroll og fikk beskjed om at lillegutt ennå lå høyt oppe i bekkenet. Legen sendte inn en forspørsel om overtidskontroll til sykehuset, hun skulle ut i ferie selv og var 100% overbevist om at jeg kom til å gå godt over tida.

 

Dette var da på en onsdag, og jeg husker så godt at jeg sendte inn høylydte klager på BIM.. "Denne ungen kommer ALDRI til å komme ut" etc etc.. La meg motløs på kvelden, stakkars sambo visste ikke hva godt han kunne gjøre for meg. Så jeg utnyttet denne sympatien han hadde for meg og FORLANGTE at han for pokker kunne gjøre sitt til at ting kunne skje - og så sagt så gjort. Tror det er det mest strevsomme samleie jeg noengang har hatt, med bekkenløsning som gjorde at jeg verken kunne skreve eller stå på kne :oP

 

Våknet torsdags morgen og bare fnøs av smågutta til gubben, det eneste han hadde gjort for meg var å gi meg et ennå mer verkete bekken. Men han hadde fått blod på tann, og ville gjøre sitt ennå en gang. Prøvde å ligge en stund for å la det få sin virkning, men ble rastløs og sto opp etter kort tid. Formiddagen gikk, varmt og jæ***g var det. På ettermiddagen gikk jeg for n'te gang på do, "splatt" sa det og jeg skjønte at slimproppen gikk! Wuhu!! Om det ikke var fødsel akkurat så skjedde det da noe )

 

Med en deilig spenning i kroppen gikk vi tidlig til sengs, og den som våknet fredags morgen kl 06 med rier, det var meg ) Riene varte med 20 min mellomrom hele dagen, så vi la oss igjen på kvelden med håp om at det skulle ta seg opp om natten. Det hadde kommet blodblandet slim også, så vi var sikre på at nå var vi i gang.

 

Lørdagen kom, og riene ble sterkere utover dagen. Vi ba faren min på grilling, og han satt og holdt pusten hver gang jeg hadde en ri. Sambo ville reise på sykehuset da det var 10 min. mellom hver ri, og de varte i ca 3 min., men jeg hadde lest "skrekkeksempler" på BIM om de som hadde kommet inn med få cm åpning og blitt sendt avgårde igjen. Med over en times kjøring til sykehuset så tviholdt jeg på å bli hjemme lengst mulig. Da klokka nærmet seg ti på kvelden var riene med 5-6 min mellomrom og borti 4 min lange, nå ville gubben ringe sykehuset. Vi fikk beskjed om å komme på sjekk, jordmora ble helt forferdet da hun hørte vi hadde så lang kjørevei så vi fikk beskjed om å kjøre med en gang. Jeg ville ta en dusj og barbere meg først, jeg ville ikke dukke opp på føden hårete nei! Jeg fikk lov til å dusje, men barberinga kunne jeg bare glemme..

Så satte vi oss i bilen, det ble uutholdelig vondt på veien. Da vi ankom sykehuset kikket jordmora rart på meg, hun tenkte sikkert oppgitt at førstegangsfødende ikke tålte noenting slik som jeg pustet og peste. Vi fikk tildelt stue, og jeg ble sjekket. En forfjamset jordmor kunne konstantere 8 cm åpning! Fostervannet gikk, det var misfarget og hun fant frem utstyr i full fart - her kom det til å gå fort! Men neida.. Min lille herremann hadde det langt fra travelt og hele fødselen stoppet opp.

 

Så gikk jeg der da. Frem og tilbake, vugget hofter som en sambadanser og til og med småhoppet litt, alt for å få babyen nedover. Ricky Martin ville vært stolt av meg ;o) Etter 4 timer kom det endelig en lege, hun beordret tafatte svenske jordmorvikarer å sette meg på drypp. Det gikk ennå en time, dryppet hadde ingen virkning. Jeg begynte å bli dyktig sliten, de ineffektive riene var vonde og jeg begynte å miste motet. På et tidspunkt hylte jeg at de kunne slå meg i hodet med noe hardt og rive hele ungen ut. Så kom snille legen inn igjen, sendte dryppet opp rimelig raskt og kom med vakuum-koppen sin. Jeg ble bedøvd nedentil med en sprøyte, dryppet begynte endelig å fungere og jeg kunne begynne å presse. DET var nydelig etter alle de timene, å få gjøre noe! Så ble det presset og dratt, jeg ble beordret å stoppe opp for å tøye ut åpningen flere ganger. Endelig ble hodet født, jeg fikk beskjed omå trykke for å få ut resten men det sto stille. Legen tok et godt tak i hodet på babyen og dro mens jeg presset alt jeg kunne, og der kom han med armen rundt halsen - og gjorde så jeg revnet nesten rundt.

Jeg fikk lagt han opp til meg ganske raskt, det var helt ut-av deg sjæl-opplevelse! Jeg husker at jeg tenkte to ting: Så stor! og Å nei, han likner på onkel Johnny.. :oP Jeg ble sydd ca 45 min, før det bar over på en overfylt barselavdeling. Vi strei med en del magevondt, men dro til kiropraktor da Ørjan var 4 uker og etter 5 behandlinger hadde vi fått en ny baby. Anbefales!

 

Gullgutten veide 4490 g og var 52,5 cm lang Hodeomkretsen var 40 cm :oP

[Janne&Noah]

40 i omkrets??? Min hadde 37, og jeg syntes det kjentes mye ut!!! Da har du jammen vært driiiitflink:)