Trenger hjelp til å endre sovne rutinene til 2 åringen

[NuttaMi*med 3 små:)]

Hun har aldri vært noe drøm å legge akkurat, ble ammet i seng frem til hun var 1,5, da gikk det jo greit men nå sliter vi litt. Eller forsåvidt så er rutinene greie, hun vil gjerne gå å legge seg i senga si. Noen dager ber hun om det. Vasker oss, tar på pysj og pusser tennene etter kveldsmaten. Så går vi inn i senga og hun legger seg under dyna, vi leser en fast bok en gang også slukker vi lyset. Når lyset er av er hun helt i sovemodus og da må mamma synge trollmor, om og om igjen. Så etter en kvarter halvtime så sovner hun så godt at man kan liste seg ut. Det er sånn det som regel går. Høres ikke så ille ut da og jammen meg har hun blitt mye flinkere enn for bare noen mnd siden.

Men så kommer det vi sliter med, hun våkner så lett, og da er det inn og synge igjen, kan ofte gå en time eller fler til og sånn er det hver kveld. Blir så sliten av å aldri få kvelden og det er et evig mas mellom meg og samboer om hvem som skal gå inn hver gang. Hun yngste er 5mnd, en mye bedre sover, men hun skal jo våkne litt for litt mat i løpet av kvelden / natten hun også.

2 åringen kommer også inn til oss om natta, noe som hadde vært greit nok om det ikke var sånn rett etter vi har lagt oss, rundt 24 som regel. Hadde kl vært 5 el 6 på morgenen så ok, vi sover jo godt med henne også.

Men noen som har el har hatt samme problem?

Klarer liksom ikke roe meg på kvelden selv om begge sover. Blir sittende å lytte om noen er våken på hver minste lyd og jeg blir så sliten. I tillegg blir jo ikke søvnen hennes noe særlig heller.

Må jo bare gjøre det man må når man har små, men kanskje noen som har noen tips til oss. Hvorfor våkner hun så mye?

 

[Gjest]

hvor mye sover hun på dagtid? vår gutt er nå 27 mån og vi er begynt kutte dagsøvnen litt om litt pga vanskelig å sovne om kvelden og mye oppvåkninger om natten. han har alltid vært enkel å legge da, så vi har merket det veldig godt nå når han skaper seg og styrer på ved leggetid. nå sover han ikke noe de dagene han er hjemme, feks på helg. i bhg har vi nettopp begynt med annehver dag soving, og er spente på hvordan det går.

 

ang det å lære jenta å sovne på egen hånd, der hadde jeg tatt en tur til hs og snakket med dem om tips og råd. for hun bør absolutt venne seg til det, at hun lærer seg å finne roen selv er kjempeviktig for dere allesammen.

[NuttaMi*med 3 små:)]

Hun sover ikke på dagen lenger, men tenker nesten motsatt jeg for hun virker veldig overtrøtt. Men hun hadde jo samme sovemønster før hun sluttet å sove på dagen også da så ser liksom ikke no sammenheng...

Vil så gjerne at hun skal sovne alene og at hun skal sove godt, men ikke lett å finne ut hvordan.

[Anonym bruker]

Skjønner godt hvordan du har det, mye av det er likt med snuppa mi. Ho er snart 28 mnd no. Var avhengig av at jeg sto ved siden av senga til ho sovna frem til i sommer en gang. Å sovne sjøl er noe man må lære seg, om snuppa di har vært vant med å sovne ved puppen er det ikke lett for ho å skulle sovne sjøl.

Du kan prøve å gå fra ho å komme tilbake annethvert minutt om ho griner. Fortelle at no er det natt å da sover alle barna, legge ho ned å brøye på ho så gå ut igjen. Å gjenta dette til ho sovner. Kan ta mange timer hver kveld og mange kvelder men mange lære av dette.

Da kanskje ho greie sovne sjøl i senga si om ho våkner på natta og. Akkurat det har ikke gått med mi da, sovner sjøl på kvelden men våkner helt hysterisk på natta å vil inn til meg. Om man greie være konsekvent kan man gjøre det samme på natta og om ho kommer inn, bære ho inn i senga gang på gang. Er nok slitsomt men sikkert verd det den dagen ho sover hele natta i si ega seng.

Må gjør det på natta sjøl snart, har bare ikke ork for tida.

Blei langt dette men..

[NuttaMi*med 3 små:)]

Nei det er ikke lett og har jo i bakhodet at hun er vant til all den nærheten og skjønner jo det ikke er så lett å bryte den vanen. Synes litt synd på henne og. I tillegg er hun en utspekulert liten luring. Veldig klar over at veien er klar for å hoppe ut av senga om døren lukkes eller mamma/pappa går ut av rommet. Så nå har hun begynt med å bare si natta og sende oss ut av rommet. Ett sekund etterpå er hun ute av senga. Håpløst.

Men funker det? Å hive ho opp i senga gang på gang? For hun går ut av senga uansett altså, om jeg går ut av rommet.

Dette er ikke lett, og man skal jjo ha ork til det og da.

[Gothminister]

Sønnen våres på 2 år er også slik.

Han ble sånn etter att han begynte i barnehagen..

De først ukene gikk det bra,men så hadde han mareritt to netter på rad,og slik endte det da med att vi må sitte inne hos han og holde han i hånda til han sovner.

Det fungerer helt greit det her.

 

Men er værre nåe han våkner like etter att vi har lagt oss eller etter att vi har sovet max 1 time.

Da må vi sitte kjempe lenge inne hos han,noe vi sjeldent gidder,tar han da heller med inn til oss i senga hvor han sovner med en gang igjen.

 

Eller han våkner selv og kommer tuslende inn på vårt soverom..da ender han opp i senga våres også,så det skjer jo hver kveld da..

Vi bare fortsetter med det vi og håper det går over etterhvert...