Deprimert og lei etter MA. Noen gode ord og råd å finne?

[IngaMaria]

Jeg hadde en MA for 8 dager siden, og i går fikk jeg utover dagen sterke smerter igjen og blødningene økte. Endte opp med at jeg nesten ikke klarte å gå og måtte bli hentet fra jobb og kjørt til legen. Viste seg at det var rester igjen i livmoren som ikke hadde komt ut som det skulle, derav smertene. Fikk tabletter for å få d ut, men nå etter 11 t har det enda ikke skjedd noe... Jeg er så utrolig lei og deprimert nå. Føler at jeg aldri blir ferdig med denne skremmende opplevelsen. Etter 8 dager føler jeg fortsatt for å gråte over tapet. Typen prøver å støtte, men selv har han gått videre og fokuserer på at neste gang får vi det til. Og mener nok egentlig at jeg må slutte å tenke så mye. Jeg har jo selvsagt kjempe lyst på et barn og vil prøve igjen, men akkurat nå er jeg bare skremt. Frykter hva som skjer neste gang. Vet det er dumt av meg!!

 

Til dere som også har vært igjennom en eller flere MA, når begynte frykten og tristheten å gi slipp? Og når bør en begynne å prøve på nytt? Er det noe som øker sjansene for at det skal gå bra neste gang?

 

Om noen her har blitt gravid igjen etter MA, hvor lang tid brukte dere?

 

Takker for alle svar!! =) Prøver å motivere meg selv..=)

[Gjest]

Hei IngaMaria,

 

Jeg hadde MA for 3 uker siden og forstår litt hvordan du har det.

Jeg gråter fortsatt av og til, jeg tror det er viktig å gråte og slippe ut sorgen. Jeg føler at det går gradvis bedre med meg nå etter 3 uker.

 

I følge legen min er det ingen spesiell sannsynlighet for at det skal gå galt igjen neste gang, hun sa at jeg da kan få ekstra undersøkelser, noe som sikkert vil virke beroligende - og hun sa at kvinner som blir ekstra fulgt opp etter en abort har enda større sjanse for å lykkes neste gang.

 

Jeg har tenkt å prøve igjen, men vil vente prøvingen til etter 1.menstrasjon. På disse nettsidene og andre har jeg lest mange gladhistorier om kvinner som har fått barn etter MA.

Men husk at slike forum som dette oppsøker man gjerne når man møter motgang og jeg tror derfor at det finnes mange flere gladhistorier der ute.

 

For meg har det også hjulpet å ha en time hos fastlegen for å snakke om alt som hadde skjedd og om sorgen og frykten. Jeg startet legetimen med å gråte, men følte meg lettere til sinns når jeg gikk ut.

 

 

 

 

[jordbærsjokolade]

Hei kjære deg! Først må jeg si at jeg er utrolig lei meg for at du mistet, jeg vet akkurat hvor tungt det er.

Du kommert nok til å sørge en god stund til, jeg vet ikke helt om sorgen noen gang slipper helt taket, men det blir bedre, det lover jeg deg. Jeg mistet selv sist gang i Mai, og før det i Januar, jeg tenker fortsatt mye på det, men gråter ikke lenger og det føles ikke så tungt lenger. Jeg er gravid på nytt og er i uke 13 (12+1) nå og alt ser vbeldig bra ut foreløpig, har fått kjempe god oppfølging av legene og en sykemelding slik at jeg skal få slappe av. Ikke gi opp, en dag sitter du der med et gull i armene dine og tenker atv det likevel var verdt det.

Jeg er fortsatt urolig for å miste på nytt, men vet at jeg ikke kommer til å slutte å prøve før jeg har fått barnet som jeg skal ha.-

Ikke tving deg selv til å ikke tenke på det, du trenger den tiden det tar for deg å komme over at du har mistet.

 

Lykke til og klem til deg.

 

Ps. Første gangen jeg mistet ble jeg gravid på nytt etter en mens, og den andre gangen etter 4

[IngaMaria]

Heisan jeg vil takke dere begge to for svarene! Føles godt å få litt tilbakemelding, selv om jeg synes det er forferdelig at dere også har vært igjennom dette. Jeg tror nok jeg skal ta meg en tur til fastlegen jeg også, og sørge for at jeg får mer oppfølging neste gang. Det vil nok hjelpe litt!

Takk, for at dere sier jeg får lov til å sørge! Føler liksom selv at jeg ikke har lov, og at de rundt meg helst vil se meg smile. og det skjønner jeg jo, men jeg trenger litt tid.

 

Jeg er kjempe takknemlig for at dere tok dere tid til å svare!

 

Lykke til med graviditeten elinelinea. Håper det går bra for deg nå!

Alfabeta, lykke til med nye forsøk. håper du får barnet ditt denne gang!

 

Jeg får vel begynne igjen selv etter 1. mens. Hvor lang tid tok det før syklusen var tilbake??

 

klem klem til begge to! =)

 

 

 

 

[For_mye]

Huff, så trist at du måtte oppleve dette! Jeg har selv en MA som ble oppdaget i uke 13. Det var bare en svart periode, og ikke for å skremme deg men det tar nok noen måneder å komme over dette, men for hvert minutt som går er du nærmere den dagen da du er kommet over det. Det vil nok hjelpe mye å bli fort gravid igjen, for da får du den nye spiren å tenke på. Samtidig kan det være lurt å prøve å koble ut prøvingen for en stund, slik at angsten for at det samme kan skje igjen forsvinner. Skriv dikt, dagbok, få tankene ned, det hjalp meg veldig.

 

Det er veldig typisk at faren ikke reagerer like sterkt som moren når det skjer en MA/SA. Dette er noe som begge kjønn bare må akseptere. Vi har båret barnet inni oss og har tenkt på det dag og natt, faren har ennå ikke skjønt rekkevidden av hva det innebærer å få en positiv test. I mitt tilfelle sørget faren kanskje to dager og jeg sørget (aktivt, dvs gråt etc) i minst en måned. Tenkte mye på det også i det neste halve året. Vi holdt på å få problemer pga dette. Ikke gå i den samme fella, aksepter forskjellene. SI til ham at du trenger å sørge, men at du aksepterer at han har gått videre. Det er ikke sikkert at du skal overøse ham med alle dine bekymringer og spørsmål og frykt men bruk andre du kjenner, eller oss her inne.

 

Når det gjelder ditt spørsmål om når man bør prøve igjen, så er det helt opp til deg, det er ingen vitenskapelige bevis om at man bør vente 1-2-3 mnd før man prøver igjen. Jeg og min mann trengte å få litt avstand til hele greia før vi begynte igjen, så kroppen og ikke minst sinnet nullstilte seg. Jeg begynte faktisk på pillen igjen og gikk på den i tre mnd. Da satt spiren på andre periode etter pilleslutt. Og den gangen gikk det bra! Men jeg tok for sikkerhets skyld en privat ultralyd i uke 8 for å sikre meg at det var liv. Det anbefales. Var mye roligere etter det.

 

Håper det går bra med deg etterhvert!

[IngaMaria]

Takk nuss! Takk for åpenheten, for gode råd og oppmunring! Jeg skal ta rådene dine! har alt tenkt over det selv at min sorg påvirker forholdet mellom meg og min kjære negativt. Så jeg har valgt å holde det for meg selv. Er jo viktig å tenke videre med den man er glad i!

Stakar gutten min...jeg har hatt komplikasjoner etter aborten 2 ganger(ble dårlig igjenn på fredag) så han har hatt nok av bekymringer der. Er jo ikke greit å vite hva man skal si eller gjøre når dama ligger i smerter og er dårlig. Men heldigvis ser det ut til at ting ordner seg nå. Siste rest ble fjernet på fredag. Føles godt å vite at nå skal jeg endelig bli bedre! litt lettere å holde motet og humøret oppe da. Er jo litt frustrert over at jeg ikke fikk utskrapning med en gang (de mente fosteret var lite noik til at det holdt med piller, men det gjorde det jo ikke)-da hadde jeg vært spart for komplikasjonene.Men men nå er det over! =)

 

Går det bra med graviditeten din nå da? Jeg håper virkelig det!!

 

Ja vi skal nok vente til første mens og så prøve igjen tenker jeg. Mannen min ønsker å prøve igjen snarest. Selv trenger jeg å få det litt på avstand, men tror nok det blir bedre når jeg er gravid igjen. Savner det virkelig! Følelsen av at kroppen forandrer seg pga et nytt lite liv.

 

Jaja vi får være opptimistiske!

 

Ønsker deg masse lykke til!!! Og takk takk!

 

=)