Jeg ringte farmoren i dag

[smørblomst og lille Ole]

I dag tok jeg motet til meg og ringte farmoren.

Siden dette er et åpent forum, så skal jeg ikke gå i detaljene. Hun gav meg ikke noe klart svar på om hun vil ha kontakt med barnet, men ut i fra det hun sa så tror jeg ikke hun kommer til å gi blaffen.

Hun var tydelig preget av dette, og hun mente hun hadde fått nok gjennom livet sitt. Jeg forstår at hun begynner å bli gammel, og at hun har måttet tåle mye. Det var tydelig at hun ikke gledet seg over dette. Det virket mer som vi snakket om at noen hadde dødd..

Men hun sa ihvertfall at dette uansett er hennes barnebarn. Jeg vet ikke hva hun la i det, men jeg tar det som et positivt signal. Hun sa også at jeg måtte ringe sønnen. Hun sa vi måtte prate mer om dette.

 

Jeg har jo tidligere fått beskjed av barnefaren om at jeg ikke får ringe ham før jeg vil bli sammen med ham igjen. Men fordi moren hans mente jeg skulle gjøre det, så ringte jeg ham likevel. Det var det ikke mye vits i å gjøre..

Han sa at han ikke ville ha noe med barnet å gjøre. Han sa at hverken han eller noen i familien skulle ha noe kontakt med barnet. Hvis han ser meg og barnet i byen, så er vi som steiner i gata. Han vil ikke se oss. Hvis jeg sender ham bilder, vil han brenne dem i ovnen.. Akkurat disse ordene brukte han. Han begynte også å mase igjen om at jeg burde tatt abort..

Han sier at barnet vil ødelegge livet hans. For å beskytte seg selv, velger han derfor å fortrenge det.

 

Kanskje teit av meg, men jeg har fremdeles et håp om at han forandrer mening.

 

Selv om jeg ikke fikk noe klart svar fra farmoren, og selv om barnefaren avviste meg totalt, så er jeg likevel glad jeg ringte. Nå vet farmoren hva jeg mener. Jeg var godt forberedt, og jeg mener jeg sa det som var riktig å si.

 

Jeg håper de etterhvert ser at barnet er en uskyldig part oppi dette. Jeg mener barnet fortjener betingelsesløs kjærlighet uansett hvordan forholdet mellom foreldrene er.

Men nå skal jeg prøve å tenke minst mulig på faren og familien hans. Jeg skal konsentrere meg om barnet. Etter fødselen får de se bildet i avisen, så får de selv velge om de vil ta kontakt.

 

 

 

[Singelmamma og banden]

Wow! Jammen er du tøff!

 

Nå vet i alle fall farmor at dette ikke bare er din feil. Hva pappaen mener, tja, han får vel mene hva han vil, men det blir da hans tap. Hva babyens søsken og onkler og tanter mener får du vel se etterhvert, men det er ikke sikkert alle vil se på dere som steiner på gata.

 

Men baby får en familie likevel den. Slik tenkte jeg da jeg ventet nr to og pappa ikke ville stille opp. Nå blir ungene tre, og det er da en ganske så vanlig familiestørrelse det... ;-)

[smørblomst og lille Ole]

Barnefaren ringte meg i dag.

Nå forstår jeg absolutt ingenting.

Han sa at han ikke mente det stygge han sa i går. Han sier at han får så sterke følelser og blir så frustrert at ordene bare detter ut av ham. Han sier at årsaken til at det blir så sterkt, er at han er så utrolig glad i meg. Han sa nå at han elsker barnet, og vil være med på fødselen.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal tro. I går sa han at han aldri ville ha noe med barnet å gjøre. Han sa at han stod for det han sa, og at han aldri kom til å ombestemme seg. Så får jeg denne telefonen i dag. Det har jo skjedd før, så det burde ikke vært helt uventet. Men han er jo så bastant, og høres så skråsikker ut når han sier han ikke vil se meg og barnet. Bare de ordene han bruker synes jeg er forkastelige. Han sier ha bruker slike ord fordi han er så glad i meg at det gjør vondt.. han sier det er derfor det blir så ekstremt.

Jeg vet at jeg ikke vil klare å leve med en mann som er på denne måten. Men han sier at han ikke er slik i et forhold. Skal jeg tro på det?

 

Jeg har sagt til ham at jeg gjerne vil snakke med ham som venn, men at han ikke må ha forventninger til mer. Vi har avtalt at vi snart skal treffes. Jeg gruer meg. Jeg vet ikke hva jeg vil og hva jeg bør gjøre.

 

Jeg skulle ønske vi kunne få det til å fungere. Men jeg vet ikke om jeg tør satse på denne mannen. Skulle ønske han ville stille opp for barnet uansett. Han sier at han elsker barnet, men at hvis jeg ikke er villig til å prøve å bli bedre kjent med ham, så er det best for ham å prøve å fortrenge barnet.

 

[deniz]

Oiiii....Dette var mye på kort tid for deg...Utrolig bra at du turte å si ifra til farmor...Husker fra BIM møte at dette var noe du var veldig usikker på....Nå har du gjort ditt og resten er opp til de...Hvis de ikke tar kontakt med barnet er de ikke verdt bryet uansett...

 

Siden barnefar har vært så ustabil i avgjørelsene sine, syntes jeg du burde ta det meste med en klype salt til barnet blir født...Med det mener jeg ikke at du ikke skal ha kontakt eller la han prøve..Men man vet aldri hva sannheten er før man ser det med sine egne øyne...Jeg har i allefall lært meg å være skeptisk, slik unngår jeg tio en viss grad å ikke bli alt for skuffet...

Men nå er det du og barna dine som er det viktigste og du burde ta til deg alt som er av gode hensikter, og med god samvittighet blokkere allt negativt ut...

 

Lykke til videre..

 

[FrøkenLykkelig og 2 søte små]

Wææ.. nå har du vært flink asså!!

Ble helt paff her jeg sitter, jeg vet hvor hardt det er å ta opp den telefonen å ringe. Nå har du sagt fra hva du mener og at de er velkommen til å være involvert. Resten er opp til dem nå.. du skal ikke trenge å mase liksom.

 

Det med faren syntes jeg du skal være forsiktig med, han er jo ikke stabil. Ikke la ham presse deg inn i et forhold du ikke vil være i, da har du det bedre alene, jeg skjønner at du strekker deg etter ham, etter tryggheten med to foreldre, men av og til er det best å bare være en. Ikke slipp ham inn igjen før du VET at han er der, uansett om dere er sammen eller ikke. Du må da klare å se at han nå bruker barnet som et pressmiddel for å få deg tilbake, samme som barnefaren her prøvde på, men vi kan ikke bøye oss for slikt. Enten vil de ha barnet eller ikke.

 

Ønsker deg masse lykke til

 

klem

[Anonym bruker]

Kan jo være at moren hans har hatt en finger med i spillet her og snakket med ham om å ta ansvar? Tenkte siden han ringte deg dagen etter du hadde snakket med moren....

[smørblomst og lille Ole]

Takker for alle innspill.

 

Jeg er glad for at han ringte og til en viss grad beklaget det han hadde sagt. Men det har jo skjedd så mange ganger før. Han forandrer jo mening i ett sett, så jeg vet ikke hva han sier når barnet er født.

 

Jeg ser at han bruker barnet som et pressmiddel. Han sier at det beste for ham er å fortrenge barnet hvis jeg ikke vil prøve mer når det gjelder et forhold med ham. Det han sier er jo egentlig at hvis jeg ikke er villig til å prøve på et forhold med ham, så frarøver jeg barnet en far.

 

Jeg har prøvd å inngå et "kompromiss" med ham. Nå har jeg sagt til ham at jeg gjerne kan bli kjent med ham, men det må bli på en rolig måte, og som venner. Han sier at den oppførselen han har vist, skyldes frustrasjon over at jeg ikke har vært villig til å prøve nok. Jeg skal prøve å bli kjent med ham, men det betinger at han respekterer mine grenser. Jeg blir jo litt redd når han sier at han er så glad i meg at det gjør vondt. Vil han da klare å bli kjent med meg bare som en venn? Jeg tror ikke et forhold mellom oss er mulig. Da må han isåfall vise at disse sidene han har vist til nå, ikke er ham.

Jeg vet ikke om jeg klarer å tro det. Jeg er veldig skeptisk. Jeg er redd for å bli brølt ut igjen, for så å få skylden for det fordi jeg "la opp til det". Jeg orker ikke å få skylden for flere fyllekuler, søvnløse netter og depresjoner.

 

Selv om han har brølt meg ut flere ganger, så håper jeg han nå kan vise at han egentlig ikke er slik. Men dette er definitivt siste sjanse han får på å vise det. Jeg orker ikke å bli brølt ut flere ganger.

 

[vic_89 med prinsen]

jeg synes definitivt du skal satse på å klare det alene. så får du heller være åpen for at ting kan forandre seg. for det er bedre å få en positiv overraskelse enn at du opplever at personen du stolte på og var avhengig av plutselig bestemmer seg for å ikke være der lenger. jeg greide å bli gravid med exen min, og han er veldig negativ til dette barnet. jeg har bestemt meg for å klare det uten ham uansett hva, og kommer til å få hjelp og støtte fra familie og venner. jeg kommer til å la han ta del i livet til barnet, det er jo til det beste for barnet selv, og holde mulighetene åpne, men jeg er først og fremst innstillt på at jeg må ta ansvar uten ham.

Husk at du ikke skal finne deg i at han behandler deg respektløst, noe jeg synes han har gjort. Hvis han gjør noe slikt igjen anbefaler jeg å ikke ta mer kontakt, men prøve å snakke med ham hvis det er han som tar kontakt. Men først og fremst er jo dette ditt valg, og det får bli opp til deg å gjøre det som er rett. Bare vær litt forsiktig med hva du forventer.

Lykke til, jeg vet at du klarer det, uansett hva du bestemmer deg for:)

[smørblomst og lille Ole]

Takker for svar :-)

 

Jeg traff barnefaren i går. Han forandrer dessverre ikke mening. Jeg dro til ham i håp om at han kunne vise en annen side av seg selv, og at vi kunne snakke om andre ting enn forhold. Men med en gang jeg var innenfor dørene begynte han å snakke om forhold. Han gjentok at jeg måtte være villig til å prøve. Ellers ville han ikke ha noe med barnet å gjøre. Han skulle klare å fortrenge barnet.

Jeg sa at jeg ville bli kjent med ham på en rolig måte, uten noe stress. Jeg sa at hvis han over tid kunne bevise at han var ansvarlig og ville stille opp, så vet man ikke hva som skjer i fremtiden. Hadde han vist, uten å være i et forhold, at han virkelig brydde seg, så kunne det kanskje blitt noe. Han sier at han ikke har tid til å anstrenge seg for noe som kanskje ikke blir noe. Da går han heller og finner seg ei annen dame. Det er da jeg begynner å tenke: Er det å vise interesse for barnet sitt en anstrengelse?

 

Måten han oppfører seg på viser det han har stått for hele tiden: Enten meg og barnet, eller ingen av oss. Jeg mener at hvis hans interesse for barnet skal være så avhengig av meg, så kan det være det samme. Hvis han ikke har tid til å vise meg at han er en ansvarsfull mann, så får det heller være.

 

Jeg vet ikke hva det blir med farmoren. Jeg kommer til å sende henne bilder etter at barnet er født. Resten får være opp til dem.

[deniz]

Mannen er ikke verdt dine anstrengelser, tid og bekymringer!!!!

Du vil klare dette mye bedre, uten an baby av en mann som i tillegg vil ha det beste av deg, når du har barna dine å tenke på....

 

Jeg har tro på at uansett om det vil bli tungt og vanskelig vil du klare dette kjempe greit på egenhånd...Lykke til!!!

 

 

[Gjest]

Slik han oppfører seg, ville jeg heller tenkt på hvordan jeg kunne begrense kontakten enn å prøve å få til en ordning. Greit så lenge barnet ligger trygt i magen, men en dag blir den lille stor nok til å behøve stabile, trygge voksne som tar ansvar og ikke følger alle sine impulser og manipulerer andre for å få sin vilje. I det bildet bør pappaen ha en liten rolle, ikke en stor.