Jeg har noen forbudte tanker :-(

[Anonym bruker]

En jeg jobber sammen med er slik en kjekk sjarmerende mann. Han kan å varte opp og snakker om det meste. Er det vanlig å bli sjarmert og tenke på andre selv om man er i et forhold? Kan legge til at forholdet vårt er blitt dårlig, men fungerer. Sex har vi ikke hatt for jeg har ikke lyst. Men denne mannen på jobb får meg til å tenke i de baner for å si det sånn. Føler meg så slem nå, men er ikke tiltrekket av sambo lenger. Fler som har opplevd dette etter at dere fikk barn? Han kontaktet meg pr tlf for et par dager siden og jeg kjente på meg at jeg ble slik "forbudt" glad da jeg så det var han :-(

 

Trenger ikke kjeft av dere. Men kanskje bare noen å snakke med. Noen som har opplevd dette? Føler meg så slem, men kan ikke noe for følelsene mine.

[aprilspøk]

Opplevd akkurat det samme som deg. Sånn vil det nok være for mange i perioder, selv om ikke mange vil innrømme det. Et forhold vil ha opp- og nedturer, og da er det naturlig at man søker etter noe annet. Om så bare i drømme. Du må ikke føle deg slem, for noe du føler.

[Anonym bruker]

Takk for fint svar. Regnet med å bli halshuggd jeg nå.

Det er det jeg prøver å trøste meg med. At alle har opp og ned turer. Er bare det at jeg tenker ganske så mye på han for tiden. Ser på bildene og tenker tanken "hva hvis"

 

Er ikke det en skal tenke når en er i et forhold da :-(

 

hovedinnlegger

[aprilspøk]

Nei vi bør ikke tenke sånn, det er jo klart. Men av og til trenger man litt spenning i hverdagen.. Så lenge man klarer å holde det på avstand, om du skjønner...

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener. Når jeg tenker sånn så føler jeg bare at jeg ikke burde være i dette forholdet. Irriterer meg over det meste og føler at jeg sammenlikner hvis du skjønner?

 

Nei nå føler jeg med grusom her :-(

[Anonym bruker]

Skjønner deg veldig godt, jeg!

 

Sånn har jeg hatt det og, men før jeg fikk barn, da! Kjæresten min er verdens beste han, men er ikke alltid det føles sånn. Noen ganger er forholdet tyngre. Og når det da kommer en kjekk mann i min vei, så har jeg fallt for ham ja. Har vært forelsket i andre enn min kjæreste tre ganger mens jeg har vært sammen med ham. Alle gangene har det vært mens forholdet har vært på den labre siden.

 

Heldigvis har det gått over av seg selv alle gangene, og heldigvis har det også bare vært forelskelser uten at det har skjedd noe mer. I blant synes jeg også at det er litt godt, jeg.

 

Men aller best er det når det er best med kjæresten, og vi er forelsket i hverandre. Tross disse "utskeielsene" har jeg alltid gått tilbake til å være forelsket i kjæresten igjen. Og bedre tider har kommet...

 

Det er tungt og slitsomt å bli foreldre. Synes ikke det er det minste rart at du har forbudte tanker om en annen en når det hjemme er slitsomt og "kjedelig". Men prøv å hold det til bare følelser! Dere har et lite barn sammen og det beste for barnet er om du kan klare å bli forelsket i samboeren din igjen og ikke i mannen på jobb! Gjør noe positivt for forholdet deres. Reis bort en helg! Kos dere masse! Du bør jo absolutt ikke si noe til samboren din om hvordan du føler det. Men du kan jo si til han at du har lyst på litt spenning i forholdet igjen. Be om han også kan være med på å jobbe litt for forholdet igjen. Om ikke dere har sex så kan dere jo kose masse, klemme, stryke, få massasje. Finn på noe gøy sammen, le sammen!

 

Og vips så har du glemt denne forbudte mannen og så er samboeren din verdens beste igjen! )

[Anonym bruker]

Takk for godt svar du anonyme over her!

 

Jeg har foreslått at vi må gjøre ting sammen, le sammen og være litt kjærester igjen, men det første han da ymter innpå er sex og jeg må ærlig innrømme at det er skikkelig turn off! Jeg blir virkelig irritert og klarer ikke skule det. Han mener at hvis sexen kommer i gang som før (hadde sex fler ganger i uka) så vil alt ordne seg igjen. Han har til og med beskylt meg for å være utro opp til fler ganger. Nesten så jeg får lyst å si: ja! det har jeg virkelig lyst til. Har fristet mange ganger! Men selvfølgelig får jeg meg ikke til å si det til han. Hver gang jeg prøver å gi han en kos begynner han å klå, er jeg i godt humør så er han straks frempå at vi må legge babyen tidlig, må sove nå osv. For da skal vi ha sex. Jeg blir så sliten og sur.

 

Derfor er det vanskelig å ikke glemme denne forbudte mannen som gir meg oppmerksomhet, smiler med glimt i øye, har en flott kropp og er så god mot meg. Blir skremt av meg selv når jeg først får tanker rundt sex (på en positiv måte) med denne mannen. Fikk spm om vi skulle jobbe hjemme hos han en dag siden vi har en slik jobb som fungrer fint å flytte på for å gjøre den enklere. Ble i ekstase av tanken på tid alene med han. Skal ikke være sånn! Føler meg grusom. Vet det beste for barnet er at jeg og pappa holder sammen men akkurat nå så føler jeg det bare tomt når jeg legger meg i senga ved siden av han om kvelden. Unnskyldninger for å slippe sex hele tiden og han blir sur, og jeg igjen provosert.

 

hovedinnlegger

[Anonym bruker]

Husk: "Du vet hva du har, men ikke hva du får".

Alle forelskelser går over, det vil også denne gjøre, og det blir hverdager som for alle andre.

Håper du finner en løsning. Ta deg en tur, dra til dine foreldre, en venninne eller noen, hvor du kan tenke litt for deg selv. Kanskje det hjelper deg å finne ut av ting.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Har vært der selv en gang. Det er noen år siden. Ble så sjarmert av en annen, til de grader at jeg forsømte alt som hadde med kjæresten min å gjøre. Jeg var ærlig mot kjæresten min og fortalte han at jeg hadde falt for en annen.

Det som skjedde da, var at de dro meg i forskjellige retninger. Kjæresten min ville jo ha meg men det ville han andre også. Jeg ble forvirret og til slutt endte jeg opp med "han andre". 1 uke etter at jeg endte opp med "han andre" angret jeg helt sinnsykt. Det var jo spenningen jeg var ute etter (ikke å ha et forhold på si), han andre ga meg masse oppmerksomhet og det lyste av hele han at han ville gjort hva som helst for å få meg.

Det endte med at jeg gjorde det slutt med han for å prøve å få tilbake kjæresten min, noe jeg var så heldig å få. Han er nå pappa`n til babyen.

Det jeg erfarte med det hele var at uansett hvor mye han tente meg og hvor mye oppmerksomhet jeg fikk av han, så var DET ting jeg egentlig savnet i forholdet mitt. Det hender fortsatt at jeg tenker på "han andre" men det er når ting står på huet her hjemme. Inni meg vet jeg at det er kjæresten min jeg elsker over alt og jeg ville angret mye om jeg hadde gjort det jeg gjorde da, en gang til.

 

Det beste tipset jeg har til deg er å finne ut hvor mye mannen din betyr for deg, hva ville du gjort om du mistet han ? Hva hadde du f.eks følt om han hadde gått fra deg ? Kanskje du hadde hatt gått av å komme deg bort i et par dager, virkelig fått følt på om du savner han ?

 

Det du begir deg ut på med følelser for han andre er spennende, men farlig. Går du den veien med han andre så er sjansen liten for at mannen din vil ta deg tilbake, om du skulle angret.

Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden.

 

Synes du skal blokkere bort de følelsene du har for han andre og heller konsentrere deg om forholdet til din mann. Hvis du føler at det ikke er noe igjen i forholdet så får du heller ende det forholdet før du begir deg ut på et nytt.

 

Men til aller sist, jeg skjønner godt hva du føler og jeg må ærlig si at jeg misunner deg absolutt ikke. Det er vondt og spennende på en gang.

 

Huff, lykke til da . )