Noen som savner barnefaren?

[motorrypa]

føler meg nesten litt ky nisk når jeg sier at jeg overhodet ikke savner barnefar og jeg håper jeg slipper å ha så mye med han å gjøre i fremtida. skal også være sagt at det var mitt valg ene å alene at jeg skulle være alene om dette. jeg kasta han på dør for tre fire mnd siden og babyen kommer om tre måneder. jeg har gått igjennom et svagerskap før alene og ser helt klart fordelene med å være alene både i svangerskap,fødsel og ikke minst årene som kommer.

jeg ønsker ikke å ha barnefaren springede på døra mi å jeg ønsker slett ikke å sende lille gutt til han i årene som kommer.

jeg har nesten ikke hørt fra han på fjorten dager nå å det tolker jeg som et godt tegn.

 

sånn er det vel bare. man blir kanskje litt kynisk med årene. men han her er det første forholdet jeg har vært i siden jeg fikk min datter for fire år siden og det skal bare være sagt at jeg akter ikke å prøve meg i noe nytt forhold heller.

 

men det er nå mine tanker om det å være alene

[Anonym bruker]

Savner ham veldig for tiden. Kommer en del tårer...

[Anonym bruker]

ja, det er mange som ikke er noe flinke til å ta kontakt.. det er tungt når man ønsker å ha barnefaren der, men når man ikke vil ha han der er det lettere. tårene kommer stadig hos meg, noe jeg ikke liker. han lofte meg at vi skulle samarbeide og at han skulle være her for meg den siste tiden. jeg har nesten ikke sett han til nå, og jeg går på overtid. har kansje svangerskapsforgiftning, noe som sliter mye. får svar imorgen på om jeg har det. det er så utrolig dårlig gjort å love å være der, men så er man ikke det.. savner han spesiellt mye nå som allt er så vanskelig=/

[meg35]

noen dager er så absolutt verre enn andre og jeg traff han sist for fire dager siden. koste oss rettelig, men nå er han hjemme hos seg selv igjen. klarer ikke å holde fingrene unna hverandre, derfor gjør det ekstra vondt at vi ikke er sammen. nå er jeg skikkelig deppa og savner han humør:(

[Gjest]

Ja, det gjør jeg. Jeg savner han og jeg drømmer om at han kun vært en litt mindre idiot.. Jeg savner han ikke fordi jeg elsket han, men jeg savner han fordi jeg skulle ønske han hadde vært moden nok til å klare å være der for meg og barnet mitt. Jeg gråter ofte for meg selv når jeg tenker på at barnet mitt aldri kommer til å få treffe faren sin fordi han nekter å møte h*n. Men, man må være sterk å fokusere på¨det positive og ikke det negative, da klarer man det!

[vinterjente81]

meg 35;hvorfor er ikke dere sammen?

[vinterjente81]

hei anonym!leste innlegget ditt.vil ønske deg alt godt.syns du er tøff,og tror helt sikkert du vil komme til å få det bra. skjønner det må være forferdelig å se han nå, men kanskje blir det lettere når lille bebisen din kommer.

stå på og hold deg fast!

 

[meg35]

det har jeg lurt på også, men det er egentlig mange årsaker til at et forhold er vanskelig å få til. mine og dine barn. mange mil i mellom oss, arbeidsituasjon osv... men har aldri vært så glad i noen før. Karmaforhold... å de er vanskelige:(

[vinterjente81]

hmm..... hans barn og vårt barn her og.... veldig trist at det skal være så vanskelig....

[meg35]

har det ille nå og savner han forferdelig, men snakker med han i tlf og han kommer når han har friperiode fra jobb... sliter nå ja, se forøvrig "gravid i moden alder" på" er så bekymret....."

[vinterjente81]

hei.leste innlegget ditt på "gravid i moden alder". håper alt går bra....! varme og gode tanker til deg

[meg35]

Mista vår lille skatt 14 januar, fødselen startet lørdagskvelden så på noen få timer var det hele over. så ufattelig vont for oss begge to... barnefar og farmor var med på fødseln og det var en tøff opplevelse for oss alle. hadde en utrolig fin minnestund i går, og vår lille venn fikk en verdig avskjed med familie og venner. skriver kanskje litt mer siden. klem