Dere som sier at dere er litt hønemor (apropos et tidligere innlegg her)

[*bolla pinnsvin*]

Blir dere ikke slitne av å ha babyen hele tiden? Gutten vår er fire måneder++ og vi har riktignok ikke hatt han på overnatting borte mer enn to ganger (hos besteforeldrene), men det er fordi vi rett og slett ikke har hatt flere anledninger hvor det har vært nødvendig. Derimot trener jeg to kvelder i uken og i tillegg har jeg vært på flere venninnekvelder og kino og sånt. Har også hatt barnevakt på kvelden fire-fem ganger. Er selvfølgelig myyyyye mer hjemme enn jeg var før, men tar meg fortsatt tid til å være litt for meg selv og det synes jeg er kjempedeilig! Finnes ikke bekymret for at noe skal gå galt når jeg ikke er der, for jeg vet jo at han er i kjempegode hender, enten han er sammen med pappaen sin, besteforeldrene, onkler eller tanter.

 

Hmm... Spørsmålet mitt var altså: Blir dere ikke slitne? Vil dere ikke ha litt tid for dere selv?

[Maya1986 & Leah Marikken<3]

Dette har jeg også lurt på. Datteren min er snart 7mnd. Hun har vært på overnatting mange ganger. Men, bare hos mormoren sin, å 1 gang hos sin tante. Jeg tror jeg hadde gått på veggen om jeg ikke hadde fått litt fri.. Pappan har henne også når jeg er sliten..

 

Dere må jo bli litt slitene? Eller? turte ikke skrive noe sist jeg. Men siden noen hadde begynt, så kan jeg å spørre

[Videlivi]

jeg syns det er så herlig å få kommet meg på butikken, og samboeren min kan være hjemme med vesla! Jeg slapper også veldig godt av når vi er borte, eller har besøk, for da er det så mange ivrige tanter/ besteforeldre som vil ta seg av henne. Vi har bestemt oss for at vi ikke skal la henne overnatte andre steder, eller være lenge borte fra henne før hun er over to mnd, men har ingen ting imot å " sette henne litt vekk" eller komme meg litt bort av og til. Om det så er for noen timer. Det trenger man =)

[-carina-]

Jeg har ikke skrevet noe på dette hønemor-innlegget, fordi jeg ikke akkurat har følt meg truffet. Jeg er ingen hønemor, men jeg har dessverre ikke flusst av barnevakter rundt meg. Så det eneste jeg har vært vekk fra gutten min har enten vært mellom amminger, eller etter at gutten har lagt seg om kvelden. Jeg er jo heldig og har en mann, da, som er hjemme med gutten. De gangene jeg er vekk fra gutten, bekymrer jeg meg derimot ikke ett sekund om han har det bra eller ikke, så selv om jeg er med ham stort sett hele tiden, føler jeg ikke at jeg er noen hønemor... )

 

Jeg synes faktisk det er helt greit å være med gutten min, jeg. Blir litt sliten i blant, men ikke verre enn at jeg tar meg fort inn igjen. Enten så får jeg slappe av en time på ettermiddagen, mens mannen min har gutten, eller så får jeg sove en time lenger en morgen nå og da... Og disse små timene hist og her er faktisk alt jeg trenger for å "komme meg" igjen.

 

Men gutten min er jo egentlig utrolig snill, skriker lite så lenge jeg oppfyller "ønskene" hans. Og han legger seg jo klokka 19 hver kveld, da har jeg enten noen timer for meg selv eller at mannen og jeg har kvalitetstid...

[april 06;) + mai 09*]

Jeg blir ofte sliten av og være mamma. Sikkert nesten hver dag før, men sjeldnere og sjeldnere. Men det er fordi det er krevende å være mamma, og det er jo bare sånn det er:) Jeg har aldri blitt sliten av å være rundt barnet hele tiden, ble mye mer sliten før av å bortforklare og forsvare hvorfor jeg ikke var mer ute uten barnet:) Og ikke minst av de få forsøkene jeg har hatt på det, for det føltes helt feil for meg, så kom heller sliten hjem.

 

Jeg hadde ikke ville hatt det slik lenge, det ville jo vært usunt for både meg og barnet. Mammaen trenger på sikt og et eget liv, og et liv med pappaen, også for å være en god mamma. Men det klarer jeg sette på vent for en stund, og bare være mamma disse få månedene minsten trenger meg som mest.

 

Og vi har jo i flere måneder nå hatt en gradvis overgang til å bli to, jeg og minsten. Før var jeg syk av savn bare pappaen var på trilletur med han, nå er jo det helt naturlig.

 

Neeei, går veldig bra for meg og oss her. Men respekterer at folk velger annerledes:-D

[Libel]

Ja, folk er jo forskjellige. Jeg merker at jeg blir sliten hvis jenta vår er mer krevende enn vanlig, men da har jeg jo pappaen å ty til. Ellers tror jeg nok at jeg hadde trengt endel avlastning. Men jeg merker at jo eldre datteren vår blir jo mindre sliten blir jeg. Jeg blir mer vant til å være mor, og alt går bedre og bedre. Det skal også sies at vi sover hele natten. Så jeg får jo hentet meg inn igjen der ;o) Men jeg er enig i at det er nå babyen trenger meg mye, og da er jeg innstilt på det, jeg klarer å vente med kino, kafè osv. Når hun blir litt eldre vil jeg at hun skal være mer borte for å bli mest mulig sosial, og ikke få problemer med sjenanse osv.

[kozegutt 06 med februarspire:)]

tja jeg må si at jeg ikke har følt meg slitent av og ha lilletassen enda, men jeg tar meg som sagt tidligere ofte turer ut uten han og det er jo bare deiligt, da har pappan han og da har jeg liksom roen. Hadde jeg ikke gjort det hadde vell jeg nok vært litt sliten ja... Men basta bom må nok kalle meg litt hønemor for er ikke klar for at andre skal ha han over et lengre tidsrom enda, eller mamman min har han nå i ny og ne men ikke så lenge om gangen..., meg og sambo har faktisk planer om og gå ut og spise en dag snart bare vi to og da blir nok lilletass hos mormor...nå er han litt over 5mnd så det er vell på tide, men må si at jeg trives med og ha han med meg over de fleste plassere der jeg er....hønemor igjen..men pytt pytt blir vell bedre med årene..

[Nye sprell]

Jeg blir selvfølgelig sliten noen ganger - men synes i alle fall det høres slitsomt ut med så mange aktiviteter uten barnet!

 

Jeg savner ham så, og føler meg urolig når jeg er fra ham. Føler heller ikke noe behov for å være alene. Han legger seg jo i 19-tiden, og da er det jo flere timer igjen av dagen!

 

Kjenner også at jeg er litt ferdig med endel "overfladisk" sosialt liv, hygger meg heller hjemme med venner.

[Luca]

April 06 og carina har vel stort sett skrevet det slik jeg har det. Livet mitt er barna mine, og stresser ikke så mye med å komme meg rundt overalt. Jentene legger seg kl 1900, så kan finne på alt jeg orker etter det:-) Og de har selvfølgelig en pappa som er der for de like mye som meg, men er som sagt ikke så opptatt av "me time" lenger:-)

[MintCondition]

Klart man blir sliten, som andre her sier. Men jeg får mine timer alene på trening et par kvelder i uka, og når jeg vil ellers egentlig. Har vært på fest ganske mange ganger, mens pappaen er hjemme, og han har vært på fest når jeg er hjemme. Vi har til og med vært på kino sammen, mens hans søster var barnevakt

 

Å ha Guro på overnattingsbesøk hos andre har jeg bare ikke behov for enda.

 

Tror i grunnen jeg hadde blitt mer sliten om jeg skulle pest rundt og organisert barnevakter og vært med på alt av kino og fester, enn jeg eventuelt blir av å være hønemor

[mai mammaen til to]

jeg gjør jo andre ting og..har vært på besøk hos noen venninner av og til mens pappaen er hjemme med datteren vår. Hvis jeg merker en dag at jeg blir sliten og vil ha litt tid for meg selv , så går jeg f.eks å handler litt...har ikke hatt behov for å ha henne på overnatting enda...men det skal nok skje engang det og....bare ikke enda

[*bolla pinnsvin*]

HI her!

 

Jeg ser av innleggene deres at vi nok ikke er så forskjellige, selv om noen karakteriserer seg som hønemor og andre ikke. Fokuset mitt har endret seg drastisk etter at lillegutt ble født. Heller middag hjemme med venner enn ut på byen (for orker ikke tanken på å bli fyllesjuk.. Grøss..) og det gjør ikke noe lenger om jeg sitter inne både fredag og lørdag. Deilig å slappe av

 

Dessuten må jeg jo innrømme at de to gangene vi har hatt han borte på natta, så har jeg nesten løpt og hentet han på morgenen, fordi jeg savner han sånn. Kanskje det er en liten hønemor i meg også..? He, he...

[Chatzy]

Er mest sliten i alle muskler og ledd...

 

hvis hhan har hatt en skikkelig sutredag med magevondt osv.. da blir jeg sliten..

 

Men dagene går så fort å plutselig er det natta for han...

 

Vi stoler kun på foreldra mine og broren min som barnevakt..

Har ikke trengt barnevakt for han enda egentlig..

 

Mamman min har passa han 2ganger det var i ca 3timer.. jeg skulle til synslegen.. så har han vel vært på trille tur etpar ganger med faren eller moren min.

 

Syns det er litt kjedelig jeg å være uten barnevogn når jeg går rundt jeg... Har da litt tid for meg selv hvis jeg dusjer eller noe sånt.. og på kvelden når han har lagt seg.. han sovner 18-19tida.. Så da har jeg og sambo litt tid og folk på besøk..

'

Regner ikke sambo faren til tassen som en barnevakt jeg da.. hvis han tar han med ut på tur mens jeg er i dusjen liksom..

 

 

 

 

[Bonusmamma13]

Jeg blir overhodet ikke sliten av min lille prins, men han er jo bare 2 mnd ennå da så kanskje det som gjør at jeg ikke føler behov for å være borte fra han. Tar han med meg overalt jeg går, venner, familie, shopping, trening osv. Hadde han f.eks med til tannlegen idag, gikk helt fint.

 

Men var borte fra han på lørdag da jeg var på julebord (ble litt presset til å gå av pappaen og andre som mente jeg trengte løsrive meg litt) Men må innrømme at jeg synes det var helt grusomt å være borte fra han, måtte kjempe hardt mot tårene og hadde nedtelling på timer til jeg fikk se han igjen.. Er kanskje ikke helt sunt, men det er min første da så blir vel lettere etterhvert.. Føler at navlestrengen er der ennå så liker ikke når han er utenfor synsvidde..

[Mamma`n til Lukas & Milla]

Jo,litt sliten er jeg jo,men ikke pga Lukas:O) Sliten av å støvsuge,vaske gulver,klesvask....

Tid for meg selv får jeg da Lukas flytter hjemmefra..