Hvordan få mannen min int i barnet jeg bærer?

[Anonym bruker]

Jeg prøver alt på å få han til å vise litt int..,men han sier det er så lenge til å at jeg kan bestemme ting. Han stryker ikke på magen min,å nå som jeg er så glad for at den begynner å syntes. er i min 12 uke nå. han ville ha barn å vi fikk det til på første forsøk som var på bryllupsreisen vår. Jeg gleder meg så veldig, men leit når det ikke virker som han gjør det. kansje der ikke har gått opp for han ennå??

[gullet kom 03.07.07]

jeg hade tatt det opp med han... kun han du får svar på det der fra... ingen her som vet hva han tenker... har han forandret mening ang å få barn skulle han sagt ifra. men kan jo og være at han ikke helt vet hvordan han skal vise at han er glad osv... stryke på magen og sånt... ikke alle det faller naturlig for....

 

prat med han.. bedre det enn at du går rundt å grubler...

[Jubalov]

Tror det er ganske annerledes for kommende fedre enn kommende mødre..... Det er vi som kjenner på ømme pupper, kvalme, humørsvigninger osv, tror det er vanskelig for mennene å identifisere seg med det - men at de allikevel er glade for graviditeten. Vet at min kjære ikke klarte å glede seg så mye fordi han fryktet at noe skulle gå galt ved forrige graviditet. Ved ultralyden i 18. uke ble imidlertid graviditeten mye mer konkret og lettere å forholde seg til for pappaen. Gi han litt tid - ikke forlang at han skal være like opptatt av den som deg. Kjønnene er jo også forskjellige..

 

[Anonym bruker]

Tror det stemmer det som de over her sier at dette er anderledes for menn. De føler ikke på kroppen alle endringene som skjer og derfor blir de ikke påmint det så ofte heller.

 

Men ta det med ro. Hvis han ikke våkner før barnet er født skal jeg love deg at han gjør det på fødestua.. Når ting virkelig blir virkelig og de kan se og høre det selv blir de også plutselig med på dette.

 

Tror du skal bare slappe av og ikke mas.

[Anonym bruker]

Vi giftet oss ogsaa bare for noen maaneder siden, og jeg hadde lyst til aa dele mine tanker ogsaa. Det er jo slettes ikke sikkert at mannen din foeler det som vi gjorde, men dette var i allefall vaar erfaring:

 

Vi er i 30-aara begge to, og hadde aldri bodd sammen foer vi giftet oss. Vi var aapne for aa faa barn, og siden vi har mange venner paa vaar alder som har slitt med barnloeshet i aarevis, bestemte vi oss for aa ikke bruke prevensjon. Det fikk skje naar det skjedde--aapne for barn var vi i alle fall.

 

Jeg ble gravid paa bryllupsreisen, og vi var knapt nok kommet hjem foer jeg testet positivt. Reaksjonen var vi ikke forberedt paa. Selv om vi var glade for barnet som skulle komme, fikk vi mildt sagt sjokk begge to. Jeg storgrein, og jeg vet at mannen min ogsaa slet. Det var faktisk en sorgprosess for oss begge, for vi hadde liksom ikke faatt noen som helst tid sammen foer jeg ble gravid. Hadde ikke en gang begynt paa takkekortene fra bryllupet... Selv om vi selvfoelgelig ville ha oensket barnet velkommen, var vi ogsaa lei oss for at vi ikke fikk noen tid alene. En kveld hadde vi en god prat om dette, og mannen min fortalte at han ogsaa slet med aa glede seg veldig over ungen. Vi hadde forferdelig daarlig samvittighet begge to, og det hjalp virkelig aa snakke om det sammen.

 

Enda tyngre ble det da svangerskapet noen uker etter endte i en spontanabort. Da sleit vi veldig begge to--saerlig med tanken om foelelsene vaare kunne ha paavirket det som skjedde... Men vi har roet oss med at det ikke var derfor. Selvfoelgelig var vi glade for barnet--vi fikk bare sjokk.

 

Naa er jeg gravid igjen, og alt ser ut som et normalt svangerskap hittil. Deres situasjon er sikkert annerledes, men jeg ville bare nevne som en tanke at kanskje mannen din sliter med at dere ikke har faatt noe tid sammen som gift foer du ble gravid. Aner jo ikke om dere har vaert samboere foerst eller om dere giftet dere uten det, slik vi gjorde. Men det er i allefall en tanke.

[Bubbbles=)]

http://www.babyverden.no/templates/Article____380.aspx

 

Her kan du følge din og barnets utvikling uke for uke=) Om ikke han blir gira, blir hvertfall du det... Bare går og ser fram til at det skal begynne å synes, jeg=D Og etterhvert som den lille celleklumpen har blitt en liten mini-baby, har kjærsten min blitt mere gira ettersom han også kan følge litt med og få en liten følelse av kontroll over situasjonen. Han har tross alt ingen forutsetninger for å forstå alt som skjer med deg den første tida.

 

Masse lykke til, og jeg er overbevist om at det endrer seg etterhvert som han ser at du bygger litt i fronten=P