Urolige og utilpasse barn

[Anonym bruker]

Er det noen som har hatt et urolig barn, som kan fortelle når det gikk over, eller når det ble bedre?

 

Barnet mitt er et halvt år, og hadde kolikk de første fire mnd. Helsepersonell sa at det kom til å gå over rundt fire mnd, når nervesystemet ble modent. Men barnet er fortsatt urolig, skal bare bæres, kan ikke ligge alene, sutrer mye, griner, er misfornøyd med alt, vanskelig å ta med bort for da blir han helt ut av rytme. Jeg føler meg sperre inne, da vi ikke kan dra noen steder med ett så urolig barn. Alt er grin: kle på seg, ligge i vogn, ligge alene - alt du kan tenke deg et barn pleier å gjøre.

 

Ennå må han bysses i søvn, griner seg i søvn, og må ligge i vogn og rugges i søvn. Vil ikke kjøre bil eller trille uten å sove.

 

Vi er så slitene, og skulle gjerne høre andres erfaring. Og ikke minst: når går dette over. Han er sjekket for sykdommer og er frisk, og ingen arvelige sykdommer i familien.

[Mamma`n til Lukas & Milla]

Det høre su som em den lille plages med noe ja:(

Høres litt ut som Luke da han var "liten",men han hadde KISS da.

Har du sjekket han for det? KISS barn er som regel veldig urolige og utillpasse.Kan du ikke sjekke ut kiss-kidd.no for å se om det er noe der som rimer?

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvordan "bæsjen" er og om han har luft i magen?

[lærer]

Har dessverre ikke noen råd, men vil bare si at vi er i samme situasjon. Jenta vår er over 4 mnd, og alle har sagt i flere mnd at det går over. Men det gjør ikke det.... Gråten bare fortsetter og fortsetter. Føler veldig med deg. Ble nesten redd når jeg hører at du fortsatt sliter ved 6 mnd

[FIFFI *nybakt 2barnsmamma*]

Da må jeg bare få si at : Prøv kiropraktor!!! Vi hadde det som du, urolig,sur og missfornøyd baby...Har vært to ganger nå og hun er totalt forandret! Vel er hun bare 7 uker,men hun hadde stive hofter og favorittside å ligge med hodet på. så hun var stiv i nakken stakkars! nå kunne jeg faktisk legge henne på sofaen når hun sov,og hun våknet ikke!det er et stort framskritt her!!

[Janne&Noah]

Helt enig; Kiropraktor er himmelen!!!!! Her måtte det 6 behandlinger til, tre er vanlig. Men Gud, det gjorde underverker!!

[GuriMalla - ♀♂♂]

For de aller fleste går kolikken over ved 3-4 mnd alder men for noen så kan det faktisk vare til de er året.

Jenta vår hadde kolikk til hun var 3,5 mnd og hun er fortsatt sutrete og skriker en del. Men det bedrer seg litt uke for uke.

Jeg ville vel ha prøvd alternativ behandling; homeopat, kriopraktor og slikt. Alt må prøves!!

[Anonym bruker]

Tro meg vi har sjekket han for alt, både på sykehus og hos HS. Det feiler han ikke noe rent fysisk, og han har ikke kolikk mer. Problemet er at han er født urolig og er en av de barna som kommer tilverden med uro i kroppen. En av de som du alltid ser sutrer og griner, som sover kort av gangen, som bare vil bæres og som er veldig var for endring i rutiner. De vet ikke hvorfor det er slik, men HS sier at de ser flere og flere av disse barna. Noen mener det skyldes hard fødsel, andre mener at kolikken har gjort de urolige og at de har fått dårlige vaner, andre igjen mener stress i svangerskap osv. Mao de er veldig usikre men kan konstadtere at mange barn er utilpasse fra fødsel av, uten at det feiler de noe (eller foreldre for den saks skyld, vi er ganske ressursterke tror jeg)

 

Og da han hadde kolikk gikk vi til homeopat, soneterapi, kiropraktor, babymassasje - uten hell.

 

Hvis noen andre har eller har hatt slike barn, så ta gjerne kontakt.

 

 

[Anonym bruker]

Ingen som har noen erfaring å komme med?

[Golden-Angel]

Da elste mann var liten hadde ho kolikk i 3mnd. vi prøvde alt uten hell brukte kiropraktor 3 behandlinger som da hjalp.

Men da var ho vant med å bli bært rundt fordi vi gjorde dette når ho hadde kolikk slik at det ble ev rutinr for henne.

Ho var mye urolig og gråt mye etter kolikken måtte bæres rundt enest måten til å få henne til å sove på.

Helsesøster menre det var kolikken som kom tilbake men det var ikke det for ho hadde ikke symptomer på kolikk lenger.

Ble sjekket for sykdommer og ho var frisk som en fisk sel om ho bare gråt og var urolig meste parten av dagen og kvelden.

Men tilslutt fant vi ut at ho hadde avføring 1 gang i uka så ho hadde fått treg mage etter kolikken.

Gav henne sviske purre i et par dager sog det hjalp masse.

 

Så det kan hende din også har fått treg mage etter kolikken

 

Lykke til :=)

[Anonym bruker]

Jeg spør igjen jeg, har han mye luft i magen og hvordan er bæsjen?

 

Såør fordi jeg har et barn med laktoseintolleranse. Alle sa at det bare var uro eller kolikk. Vi fant ut av dette da han var 3 mnd og har fått en helt ny gutt...

[lærer]

Jeg henger meg på dette innlegget igjen, jeg. Datteren min er som sagt over 4 mnd og vi har også prøvd ALT... Jeg har også kommet til samme konklusjon som deg; at hun er et utilpass og urolig barn. Er det ikke noe hjelp å få for dette, tro?

 

Du som skriver ang laktoseintoleranse. Da jenta mi fikk nanha1 var bæsjen grønn. Har gått over til vanlig nan, og nå er den mer gul igjen. Hun bæsjer 1 gang om dagen, uten malt.

[Anonym bruker]

Baby får Collets uten malt og har gul avføring to - tre ganger om dagen. Av og til er den litt grønn. Da vi brukte malt ble kolikken forverret, ga masse luft i magen og alt for "rennende" grønn avføring.

 

Tror ikke det feiler han noe slikt. Har gått igjennom utalllige prøver på sykehus, det er rett og slett et urolig barn.

 

Noen andre som har hørt om dette? Noen mener det kommer av den stressende hverdagen foreldrene nå har, karriære foreldre osv. Jeg vet ikke, men vi hadde en veldig lang og tøff fødsel. Kanskje dette har innvirkning?

 

HVordan sover barnet ditt, lærer? Mitt sover 14 timer pr døgn. 8-10 om natten med mat 1-2 ganger, og 3-4 dupper på dagtid. Resten av dagen går jeg rundt med baby på armen. Sovner mellom 7 og 9 om kvelden. Fikk ikke til amming. Han reagerte på alt jeg spiste i melken, tok bare noen korte super og fikk ikke den tykke melken han sov på, og til slutt mistet jeg melken. Gikk ned 25 kg på to mnd, pga kolikken. Gikk rundt døgnet rundt i 17 uker.....

 

[april 06;) + mai 09*]

Jeg kjenner meg ganske igjen i det du skriver. Vi har også et barn som har vært, og til en viss grad enda er, urolig. Hadde kolikksmerter (men uten utrøstelig skriking, hjalp med byssing og pupping osv) de første 3 mnd, så fikk han påvist KISS, melkeallergi og laktoseintoleranse. Så han har hatt sitt å stri med, men det er over nå. Men fortsatt er han en urolig gutt. Tror ikke så mange legger så veldig merke til det, og min samboer og mor mener det er en helt vanlig gutt. Men mammahjertet mitt sier noe annet, og jeg er overbevist om at instinktene mine har rett i at han er litt for kavet. Leker kun noen få sekunder med en leke før han går lei, sutrer mye, kaver og balerer.

 

Hvorfor vet jeg ikke helt sikkert. Vi hadde og en lang (35 timer med regelmessige rier) fødsel, og jeg var mye stresset under svangerskapet, samt periodevis i tiden etter. Dette vet jeg jo dessverre har påvirket han og, og jeg har hele tiden forsøkt å roe meg ned, men det er noen ganger lettere sagt enn gjort.

 

Jeg har ingen gode forslag til enkle triks som kan hjelpe dessverre;) Det viktigste er vel at en selv prøver å være så harmonisk og avbalansert som mulig, og finne måter å oppnå det på. Eg massasjetimer og beroligende te'er, yoga o.l. Mye nærhet, i form av f.eks samsoving og bæring i sjal ser vi og på som viktig "terapi" for minsten vår. Har en veldig flott erfaring med en alternativ behandler i Oslo-området og, som jeg kan anbefale på det varmeste. (Vi dro fra Bergen ens ærend for å gå til henne!

 

Jeg har veldig tro på at naturen har iberegnet stor normalvariasjon på det meste. Mao, jeg tror barna tåler at begynnelsen blir noe stresset, og at de senere kan finne balanse igjen, med eller uten hjelp. Og jo fortere mammaen finner balanse selv, jo bedre for barnet.

 

Lykke til! Det vil nok gå seg så fint til, så

 

 

[lærer]

Til HL

Jenta mi sover også ganske mye. Legger seg 19 og sovner med en gang. Vil ha smokken i 24-tiden, men sovner igjen. Våkner for mat ca04 og sover til 07. Da tar jeg henne inn i senga vår, og der halvsover hun til rundt 09. I løpet av periden mellom 09-19 sover hun en lang økt på 2-3 timer og en eller to smådupper på en halvtime. Tiden da hun er våken er et mareritt ofte. Sutring og grining hele tiden

[Anonym bruker]

HI:

 

Da sover hun ganske bra. Første økt er jo nesten ni timer uten mat. Det er bra til 4 mnd og være tror jeg. Barnet vårt kan våkne til mat to ganger om natten + tidlig morgen. Tar ikke smukk. Sovner ikke uten mas på kvelden. Kan heller ikke ligge i sengen vår, blir utålmodig med en gang, og sovner ikke uten aktiv rugging i en vogn. Morgen begynner mellom halv seks og syv.

 

Jeg skjønner at tiden er tung. Jeg føler meg ofte sperret inne. Vi kan ikke lenger gjøre noe utenfor huset, samtidig som om man blir gal av grining hele tiden. Sliten av å bære osv.

 

Skulle ønske noe kunne hjelpe. Men tror det kan være helt til ett års alder. Nervesystemet må modnes og barnet må tilpasse seg nye situasjoner.

 

Huff håper noen sier at det går over litt tidligere.

[Sigyn]

Har du lest om "High need children", f eks her: http://www.askdrsears.com/html/5/t050200.asp

 

Dette er nok ikke så uvanlig, nei. Men har du tenkt litt over hva dere tror er normalt? Det er ikke nødvendigvis slik at det er naturlig og normalt for et så lite barn å sovne på egenhånd, leke på egenhånd, ligge i vogn osv. Barn har et utrolig nærhetsbehov, og er sosiale fra grunnen av. Ikke alle reagerer godt på vår moderne måte å behandle babyer på.

 

Hvis barnet deres ønsker å bæres, hvorfor ikke kjøpe en god bæresele? (titt inn på tettinntil.com, der er det mange gode tips). Om babyen deres sitter godt på magen eller ryggen deres når h*n er i litt klengehumør, får dere i hvert fall gjort litt mens dere bysser og bærer.

 

Lykke til i hvert fall!

[animal]

Hei, hei.

Må si jeg kjente meg igjen i mye av det du skriver. Tror kanskje du har hatt det hakket værre, men ja vi har hatt og har enda tildels et urolig og utilpass barn. Det ble noe bedre da hun var ca 4 1/2 mnd, og har vel gradvis blitt bare å bedre, men fremdeles er hun ganske så utålmodig. Er ikke veldig flink til å leke for seg selv noe særlig lenge av gangen og vil helst at det skal skje noe hele tiden. Likevel er hun vàr for forandringer i rutinene sine, og er veldig avhengig av å få nok søvn for å være på humør. Kunne ikke gi henne flaske for da ville hun ikke ha pupp etterpå. Nå vil hun ikke ha fast føde, bare pupp. Hun er nok ei lita snuppe som er veldig lett å venne til uvaner, så her gjelder det å tenke seg godt om

 

. Vi har også til tider vært veldig slitne, så det skjønner jeg godt. Og den utilfredse klagingen kan virkelig gå en på nervene av og til. Heldigvis smiler hun og gjør alt bedre akkurat når hun skal Jeg hadde også en veldig hard fødsel som varte i 37 timer, som endte med at hun måtte tas med vakum. Hadde ellers et tøft svangerskap, men stresset nok ikke så mye siden jeg var sykemeldt stort sett hele tiden.

 

Da hun var mindre prøvde jeg å kutte ut diverse matvarer, men dette hadde ingen effekt. Har ikke testet henne for noen sykdommer eller, men både HS og barnelege på sykehuset har sakt at hun virker helt normal. Det synes jo jeg også nå, selv om jeg var bekymret en stund. Hun er nok bare litt krevende, er sikker på at dette vil gå seg noe til med tiden. Har faktisk aldri før tenkt på at det kunne komme av den harde fødselen.

 

Jeg skjønner hvertfall mye av hvordan du har det!

[Anonym bruker]

Jeg har hatt et urolig barn og hun er det ennå. Som baby sov hun lite, ville bli underholdt hele tiden, var veldig aktiv, hissig,gråt en del, sta og stor sett litt "vanskelig". Det var ikke noe som feilte henne. Det er bare hennes personlighet.

 

Nå er hun 4 år og kjempesta, må ha ganske faste rutiner på ting, aktiv og hypersosial. Ikke noe som feiler henne. Men det er bare personligheten hennes. (frøken vil ikke)

 

Det er slitsomt. Kansje babyen din bare er sånn?

 

Det blir nok lettere om noen mnd. da du kan sette litt grenser for han.

[animal]

Hehe, du beskrev på noen få setninger det jeg brukte et langt stykke for å prøve å forklare. Slik er altså vår datter også, så da har vi nok ikke tatt feil når vi har tenkt at dette er hennes personlighet. Vi har vel i grunnen innsett at hun nok kommer til å fortsette å være sta og egen. Men hvordan setter du grenser for en Baby/barn som er så sta? Nytter hvertfall ikke å la henne gråte, for hun gir seg ikke. Trodde jeg var sta selv jeg, men hun går meg en god gang hehe

[Anonym bruker]

Med grense så tenker jeg at skal vi ut så må vi kle på(uansett protester)

 

Er ansiktet skittent så må vi vaske.

 

Er det natt så får hun ikke komme opp i stuen.

 

Hvis mor holder på med noe, så må hun få fullføre før hun kommer til nurket som ligger å klager på gulvet

 

Osv. osv.

 

Det viktigst er vel at du ikke gir deg bare pga. gråt. Slik at ikke barnet oppnår mye ved å sutre.( for litt større babyer) Lettere sagt enn gjort.