Flere her som er skeptiske til bruke av egne foreldre/svigerforeldre som barnevakt?

[Anonym bruker]

Synes det er så frustrerende. Min mor har jo et hav av tid da hun går hjemme på uføretrygd. Men hun er så ustabil fordi hun går på nervemedisin og har diagnosen Dystimi (kronisk depresjon).

Til tider virker hun helt normal, men så blir hun glemsk og slepphendt. Selv oppfatter hun seg selv som psykisk frisk og skjønner ikke hva jeg maser om når jeg ber henne gå til samtale. Jeg har bedt far om alltid å være med når de sitter barnevakt. Det går stort sett bedre når han sitter alene enn når mor er med, fordi han overlater litt av ansvaret til mor og så ser han heller på tv. Barnet sover jo og skal være i sengen sin 19-08, men:

 

Sist uke ringte jeg hjem kl 21:30 og spurte hvordan det gikk. Da hadde mor tatt gutten (6mnd) opp fordi han "var jo våken og lå oppå dyna si og pludra". Jeg stakk hjem illsint for å legge han igjen. Der satt gutten i vipppestol 20cm fra en varm radiator med bleia full.

Jeg ammet han og la han.

Sa til henne at det normale ville vært å sjekke hvorfor han var våken (byte bleie og bre over ham, gi smokk). Dersom han absolutt måtte ned i stua hvor der er fullt lys, skulle han ha vært i fanget hennes så hun kunne bysse ham i søvn og ikke sitte passiv i vippestolen (ihvertfall ikke så nær en ovn!)

 

I tillegg kom hun med utsagn som "skal han ikke få smake vaffel?" (ved 4 mnd) og igår ved middag rakte hun ham plutselig en skje rømme "bare for å se reaksjonen", hun skulle jo ikke gi ham det sa hun. Hva er vitsen med det?

 

Har etter prat med venninner skjønt at det er ganske vanlig med galne mødre. Far var til stede, men ville ikke kritisere henne denne første gangen i tilfelle hun skulle få dårlig selvtillit og ikke ville blir med mer.

 

Vi er kjempeskeptiske og anser henne som uegnet til å være alene med gutten. Heller vil jeg ikke at hun går i trapper med ham i tilfelle hun snubler eller mister ham (hun er ikke helt god av de medisinene).

 

Skulle ønske det var svigermor som bodde i nærheten. Hun er kjempeflink.

 

Jeg har jo selvsagt mye å utsette på hvordan mor har vært med oss søsken og håper jeg aldri gjør tabber som henne. Selv er jeg en våken person på 30 år med lang utdannelse. Kanskje følger jeg boka litt slavisk. Skjønner jo at ting har endra seg de siste 30åra. Men herregud.

 

Dette er trist og frustrerende

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt jeg.

Selv har jeg en mor som ikke har vært den beste i min oppvekst, og eneste grunnen til at vi har såpass god kontakt som vi har i dag er at jeg fikk barn. Før det tenkte hun 100% på seg selv!

Jeg kommer aldri til å spørre henne om å være barnevakt. Kanskje på kveldstid når snuppa har lagt seg, bare for å ha noen i huset sånn i tilfelle, men aldri ellers. Jeg kommer ikke til å stole på henne, så da kan jeg likesågodt være hjemme selv!

Alle andre familiemedlemmer bort langt borte, så vi har bare oss selv og enkelte venner som kan være barnevakter.

[alvefrøken]

Skjønner at du ikke vel det.

 

[Anonym bruker]

Huff dette er en skikkelig vanskelig situasjon,

Hvordan er din far ? Hvis han er tilstedet når de er barnevakt kan kanskje han ta hovedansvaret ? Kanskje best hvis din mor føler hun har det, men hvis du på forhånd snakker med han og avtaler at det er han som skal passe på er det vel tryggere for deg ?

 

Jeg har selv en mor som har hatt en del psykiske problemer og i den sammenheng drukket en del..Hun har passet min sønn ganske mye, men jeg har gjort det klart for henne at hun aldri får drikke når hun passer han, dette har hun respektert.

Jeg har nå fått en datter og jeg vil la henne være barnevakt nå også. Hun har på en måte bevist at hun er ansvarlig. (snakk om omvendte roller i mor/datter forholdet)

 

Jeg skjønner godt at du er engstelig ut fra det du beskriver.

Jeg tror nok din mor vil det beste, men hvis ikke du klarer å slappe av når barnet ditt er hos henne går det ikke.

 

 

 

[Gjest]

Ikke av mine foreldre - de stoler jeg 100% på og hun ser de HVER dag. Men svigers derimot ... ser hun kanskje hver 14 dag og de vil jeg ikke la passe snuppa

[Janne&Noah]

Jepp, kjenner litt til det!

For noen år siden mistet jeg broren min i en drukningsulykke. Etter at jeg nå fikk en sønn i september har pappa blitt skikkelig innpåsliten (vi har ikke noe godt forhold fra før) og vil passe han hele tiden. Jeg har en sterk mistanke om at han søker en erstatning og gjør det for å dekke sine tomrom. Han har aldri vært noe god med oss barna, og når sønnen min nesten griner så¨tror pappa at han plundrer. Eller bæsjer! Han klarer ikke tolke signalene som gutten gir. Han mener jeg er altfor hønemor og må la gutten bli "uavhengig". Uavhengig, han er da for guds skyld bare 2,5 mnd! Ikke så lett å takle slike situasjoner. Han blir jo lei seg når andre passer han...

[Anonym bruker]

Dytt

Har lyst på flere tilbakemeldinger....

[Anonym bruker]

jeg stoler hundre prosent på mine foreldre... mamma er enda mer overbeskyttende ovenfor datteren enn det jeg er....

 

svigermor derimot, stoler jeg ikke på. hun har fortalt så mye greier som skjedde med ungene hennes...når sønnen var 7 mnd og kunne krype, så klarte han å krype ut av en resturant og de fant han i veien. riktig nok ikke en veldig trafikert hovedvei...men i en bilvei...hallo??? så de stoler jeg ikke på... hun mente det var helt vanlig å miste babyene på senteret og sånt..når de kunne gå da...man klarte jo ikke holde øynene på dem heletiden....herregud, klarer man ikke det så tar man dem vel ikke med å handler?

[Retro-mamma]

Jeg stoler på mamma. Men jeg har sagt hele veien hva jeg mener hvis hun gjør noe feil. F eks. så likte jeg ikke at hun ristet henne opp og ned sånn trøstende som man gjør automatisk med babyer når de skriker. Tenk deg selv: du har slått deg og har vondt - og så kommer det en tulling og humper deg opp og ned..... Jeg holder alltid jenta mi helt rolig når hun gråter - ikke riste opp og ned.

 

Og mamma syns det er helt greit at jeg sier fra hva jeg mener er rett.

 

Svigermor stoler jeg ikke på - så hun har aldri passet henne alene. En gang satte hun jenta mi usikret i en vippestol oppå en tykk dyne oppå et bord!!! Jeg ble rasende. Ungen kunne jo enkelt fakt ut og ramlet ned.

[Gjest]

dette hørtes ikke moro ut! tror ikke jeg hadde turt å ha min mor som barnevakt hvis jeg hadde vært i dine sko.. er jo ikke noe gøy å være hjemmefra på fest, kino, handletur eller hva det nå skullle være, hvis man ikke er trygg på at barnet sitt er trygt!

har heldigvis oppegående og trygge foreldre/svigerforeldre som jeg stoler på. håper du finner en løsning på det

[Anonym bruker]

Moren min er også psykisk syk. Så jeg skjønner deg godt. Du får sette de grensene du synes er rett for ditt barn! Jeg ville aldri ha latt min mor sitte barnevakt. (Men kanhende hun er sykere enn din altså.)

Svigermor er kjempeflink, hun stoler jeg på. Moren min synes nok det er litt leit at ikke hun blir spurt om å være barnevakt, men det får bare være. Jeg passer heller på at hun får treffe lillegutt ofte sammen med meg.

 

 

[*ulvemor*]

jeg er skeptisk til å bruke mora mi og søstra mi som barnevakt av bare en liten grunn... de propper henne full av alt jeg ikke vil hun skal få!!! respekterer ikke i det hele tatt at jeg ikke ønsker at hun skal spise så mye sukker. greit at hun får smake altså, men her er det snakk om hele kakestykker og skåler med is. Det irriterer vettet av meg! men ellers er de supre med henne da, så om jeg er veldig streng før jeg drar så lar de nok være

[Anonym bruker]

Jeg tør heller ikke la min mor passe gutten mer enn den tiden det tar meg å ta en kjapp dusj.... Hun har hatt maaasssse problemer i det siste, alkohol, piller, depresjoner, angst osv....Men hun er jo ikke spesielt interessert heller da....Noe jeg synes er veldig leit, for hun har alltid gledet seg veldig til å bli bestemor. Men jeg håper at ting ordner seg etter hvert, og at 2007 blir et mye bedre år for mamma. Og at hun med tid og stunder kan passe gutten min alene. Siden jeg er alenemamma, trenger jeg jo all den hjelpen jeg kan få. Pappa er helt super derimot, og jeg stoler 100% på ham når det gjelder sønnen min. Svigers er i Australia, så de er jo uaktuelle dessverre....

[OsloMor]

Stoler 100% på foredrene mine, vet at de gjør de riktige tingene og forteller meg ALT.

Svigers derimot er IKKE til å stole på :Skulle i bryllup da yngste jenta var 7 uker (eldstemann var hos foreldrene mine). Bryllupet startet kl. 16 og var kun ti min unna med bil. ENESTE grunnen til at jeg ville dra var at da kunne vi bare svippe hjem for pupp når Snuppa ville ønske det. Etter vielsen dro jeg hjem og ammet, og tenkte at det holder kanskje for noen timer..

Men det gjorde det ikke, men var det noen som fortalte meg det??

Neida, svigermor synes så synd på sin stakkars sønn som må avbryte festen bare for å kjøre meg, sin kone, hjem for å amme (jeg har ikke lappen). Så jeg får vite når vi kommer hjem etter nesten fire timer at hun har grått i 1.5 time og at svigermor bare hadde gitt henne en smokk som lå i skapet. En smokk som jeg prøvde å gi til eldstemann for over ett år siden, og som bare har ligget der siden. JEG har aldri gitt snuppa mi smokk, hun gråt jo fordi hun var sulten.

ALDRI noe barnepass på henne igjen iallefall.