min morgen (advarsel: veldig lang)

[Anonym bruker]

gutten med adhd, storebror, løper inn til mellombror og vekker ham. mellombror kunne trengt å sove lenger, men nå er han våken, fordi storebror ikke klarer å la være å løpe inn til ham. enda jeg har sakt tusen ganger at han skal la det være fordi mellombror trenger all den søvnen han kan få.

mellombror roper, hyler og skriker fordi storebror slår, lugger og biter. hører også han sier at han skal drepe mellombror ved å holde puten forran munnen og nesa på mellombror.

det er på tide å stå opp. FORT!

storebror slipper taket i puta og legger seg under dynen til mellombror. mellombror hiver etter pusten og skal ta igjen. så ruller de rundt i sengen. mellombror er dømt til å tape fordi han er mindre enn storebror. jeg må skille dem med makt, fordi de hører ikke at jeg snakker til dem.

 

jeg sier at de skal kle på seg klærne som jeg har lagt fram til dem. storebrors tøy ligger i en bestemt rekkefølge for å gjøre det lettere for ham å kle på seg selv. mellombror trenger ikke denne ekstrahjelpen. mellombror kler på seg selv. han er tre år mindre enn storebror.

 

jeg spør hva de skal ha til frokost. storebror er opptatt med å ule høyt, så får ikke noe svar fra ham. mellombror vil ha brødskive med nougatti. til niste vil han ha saltpølse og syltetøy.

 

mellombror og jeg går på kjøkkenet. storebror roper så høyt han kan. ingen ord, bare masse støy. han plystrer, banker i veggen, piper, uler, oh`er eller skriker au, au, au. jeg sier han skal være stille så han ikke vekker minstemann. storerbror fortsetter med auinga si. HØYT. mellombror og jeg må rope til hverandre for å kommunisere.

 

jeg smører frokost til mellombror fordi han har fortalt hva han skal ha på. storebror sier at han vil ha brødskive med gulost. jeg sier at han må kle på seg først. storebror lurer på hvorfor jeg smører mat til mellombror. mellombror står ved siden av oss fult påkledd. jeg tenker ser han ikke sammenhengen? jeg forklarer hvorfor jeg smører mat til mellommann. storebror spør hvor er klærne mine da. jeg sier at de ligger på sengen din, (som de også har gjort i minst 5 år). storebror støyer verbalt feks uhm, uhm, uhm, uhm eller y,y,y,y,y og y. han må ta av seg t-skjorten han har sovet i og underbuksen. han får på seg buksa, ny t-skjorte og genser. underbuksen byttet han ikke, og sokkene er vekk. jeg orker ikke diskutere med ham, om hvorfor vi bytter underbukse i dag, (han vil nemlig ikke bytte klær, bare gå i de samme hele tiden) det får være greit nok, han byttet jo t-skjorten.

 

så kommer storebror inn på kjøkkenet, vi hører han lang vei, han "kjører" firehjuling. mellombror får seg en knyttneve i magen. og dermed er de i full gang igjen. begge hyler og skriker. så sier storebror vi tar mamma, vi tar mamma, vi tar mamma. jeg er ikke i humør til å bli banket opp av sønnene mine. jeg låser meg inne på do og håper at minstemann ikke våkner.

 

etter en stund hører jeg at de setter seg ved kjøkkenbordet. mellombror spiser tydligvis fordi storerbror roper hvor hans mat er. den har jeg ikke rukket å smøre enda. jeg vet at de har glemt at de skulle ta meg, så jeg går inn på kjøkkenet for å smøre brødskive med gulost. jeg setter maten forran han. så kommer storebror på at han skal ha med seg en cd han verken kan navnet på eller vet hvor ligger. og blir fly forbannet fordi jeg ikke vet hvor den er. han løper avgårde mens han uler og banner. han hater meg sier han.

 

det ringer på døren, det er nabogutten som mellombror pleier å ta følge med. mellombror tar på seg jakke, lue og vintersko. han har pakket sekken med nisteboks og gymsko. han sier ha det bra og går.

 

storebror står igjen uten sokker og med buksen på knea. han har heller ikke spist enda. han sier til mellombror at han skal vente på ham eller så banker han han. mellombror blir fortvilet og sier at han vil rekke skolen. han sier også at han kan hjelpe storebror på med sokkene om han finner de. jeg sier at han skal gå og at storebror kan ta de igjen på sykkel. dette akseptere storebror og mellombror går.

 

storebror plystrer skjærende høyt, med fingrene i munnen. han tar ett bit av skiva, og skriker at jeg må finne sokker til ham. jeg finner de jeg la på senga. de ligger fremdeles der. jeg prøver å hjelpe ham på med sokkene, men han løper unna og ler. klokka tikker mot skolestart.

 

all denne verbale støyen i alle disse årene har gjort noe med tolmodigheten min. jeg sier at han skal være stille for ente gang. storebror skrur opp volumet istedenfor.

 

jeg sier han får ta på seg sokkene selv, han hyler nei. jeg sier videre at han må legge gymsko og nisten i sekken, han hyler nei. han sier at han hater meg fordi han må gjøre alt selv. han legger seg på gulvet og vrir og åler seg som en mark mens han uff`er og oj`er seg. jeg legger meg ved siden av ham og gjør akkurat det samme. han slutter med det han holdt på med og ser på meg. jeg fortsetter, han hyler at han hater meg fordi jeg gjør narr av ham. jeg sier at jeg leste i en bok at moren i boken hadde gjort akkurat dette, og at jeg også ville prøve det.

 

jeg minner storebror på at han må huske å spise mens det er tid. men storebror vil se på tv før han skal spise. jeg får på han sokkene, mens han er i en annen verden. jeg minner ham på at klokken går, og han svarer sint JAAAAAAA!

 

jeg slår av tv. storebror blir rasende og kaster seg på gulvet igjen. så ringer vekkerklokken, det betyr at nå er det bare femten minutter igjen til skolen begynner. storebror blir frustrert, han hyler at jeg må finne sekken hans fordi han vet ikke hvor den er. den står på rommet ditt sier jeg. han tramper inn på rommet og tar på seg sekken. jeg legger nisteboks og gymsko i sekken og får beskjed om at sekken skal lukkes helt igjen. ikke noe slurv. han lurer på hvilken jakke han skal ta på, han lurer på hvilkene sko han skal ta på. når han oppdager at han må ta av seg sekken før han kan ta på seg jakka rabler det for ham. han hyler at han må ta av seg sekken før han kan ta på seg jakka mens han klorer i tapeten. jeg sier at det stemmer, det må han bare, det må alle. han får roet seg såppas at jeg kan ta av ham sekken og og gi ham jakka. han tar på seg støvlene fordi kan han bare trampe rett oppi, det regner ikke, det er ikke en sky på himmelen. han kaster seg på sykkelen, jeg løper etter med hjelmen. jeg får igjen høre at han må gjøre alt før han tar på seg hjelmen, men han tok den i hverfall på.så sykler han alene, han har ingen å ta følge med. jeg lurer på om han kommer til å rekke skolen i dag.

 

jeg kommer inn på kjøkkenet og ser på skiva som han bare har tatt ett bit av. minstemann sov seg gjennom bråket, heldigvis, fordi han trenger mye søvn. også får jeg tid til å få ut noe frustrasjon på denne siden før han våkner.

 

 

[esmase]

Huff,nå syns jeg synd på deg,kjære anonym!!

Dette var ikke akkurat en drømmestart på dagen...

Jeg er ingen ekspert på adhd,for vi er midt i utredningen selv.

Jeg går derimot utifra at sønnen din går på medisiner.

Hadde jeg vært i din situasjon,så hadde jeg tatt kontakt med legen for å evt justere dosen på medisinene,eller evt hørt om det kunne ha hjulpet med medisinbytte.

Jeg vet at adhd-barn ikke blir 100% bra av medisiner,men jeg tror at de skal bli bedre enn det du beskriver.Mulig jeg er naiv,men..

Er han sånn stadig,eller var dagen idag et enkelttilfelle?

Sender deg uansett masse klemmer herfra,for det vet jeg at du trenger!! )

[Anonym bruker]

Kjempe bra skrevet !!! Dette burde på trykk som et godt eksempel på hvordan hverdagen er for mange av oss med ADHD barn. Kjenner meg godt igjen Jeg har også tre gutter hvor eldste har ADHD....

[Gjest]

Uffa meg :0).

Det slår meg at "storebror" ikke bruker medisiner.

Det er det første jeg må putte i gutten min om morgenen ellers er det like uorganisert her. Men han er ikk elike voldsom da...men har heller ikke søsken som er "nærme" han i alder, kun en søster som er 11 år yngre.

Men dagen er liksom gjort når den begynner så "bra".

Håper det var bedre da han kom hjem da:0)

[Skogro]

Ojoj,dette var maraton!! Nei, vet du hva dette var utrolig godt skrevet og forklart!! Kjenner igjen så mye av det, er også 3 barns mor hvorav mellomste har adhd. Tror likevel ikke at han er like voldsom som din. Bruker han ikke medisiner?

Det er vel ikke like ille hver dag, håper jeg, syns jeg både kan ta og føle på den frustrasjonen du kjente når det ble stille i huset....

[Anonym bruker]

gutten min bruker medisiner. vi skal om ikke lenge til legene for å snakke om medisineringen, da tror jeg jeg må si at dosen er for lav. han vokser jo.

 

det har hendt to store ting i guttens liv i høst, jeg har fått en sønn til og far samboer har flyttet ut etter 4,5 år

 

det er like ille hver morgen, men ettermiddagene og kveldene er bedre

[Anonym bruker]

Jeg er den andre anonyme....

Vi har det og likedan om morningen. Selv om de får medisiner så er det vel flere av disse typene som først får full virkning etter en times tid...?

Min sønn bruker Conserta, og hver morgen er det høyt i taket inntil den timen har gått.

Men sikkert lurt å vurdere styrken på med. til sønnen din. Jeg har erfaring at slike store hendelser som du nevner har stor innvirkning på ADHD barn.

[Dr. Fritz]

Kanskje ingen trøst, men dette er en kjent setting.... Kun nyanseforskjeller hos oss. Mellomste er ADHD'eren. Han er ni. Og her i gården er det kul i helvete for veslesøster å få sove over. Og den to år eldre broren blir utsatt for blind vold av ADHD. Hver fuckings morgen, middag og kveld.

 

Eneste grunen til at det er en noenlunde orden her i huset, er at ADHD'eren er redd meg.

[Anonym bruker]

Redd deg!!?? Hallo??

[Anonym bruker]

Må si at jeg tenkte det samme, hadde det ståt at han hadde repekt for deg hade det vært en ting, men når du skriver at han er redd deg ble det liksom helt galt synes jeg.

[Anonym bruker]

Uff dette høres ikke bra ut..

Men det høres akkurat ut som her hjemme desverre, bare at min tålmodighet er ikke på langt nær så lang som din. desverre.

Vi har kun sendt henvisningen og ikke begynt utredning enda, men kjenner at vi må ha hjelp NÅ ellers klikker vi...

I ditt tilfelle hadde jeg grått hele tiden jeg.

 

[Anonym bruker]

Dytter denne jeg.

Synes denne lille historien var så godt beskrevet ;-)

[Gjest]

Fy søren jeg kjenner både tårer og frustrasjonen komme, kjenner meg så godt igjen på mange områder når man sitter å leser tenker jeg ; ja akkurat sånn gjør min også.

 

Kjempeflink til å skrive,men du skal vite, du er ikke alene.

Klem

[Joikaboll@]

Fantastisk bra beskrevet!!!!

 

Har selv en 9 årig adhd sønn som slår løs på stort og smått. Søskna på 12, 2 og 3 år får stadig merke det, samt innventar.

Han har heldigvis respekt for meg, men det er vanskelig å alltid være på rett plass til rett tid.

 

 

[Stormfront]

Her i huset har vi en gutt på 7 år med ADHD og en mor med ADHD. Vi har streng disiplin og faste rutiner og dette gjør at ADHD hos oss ikke er et problem (ja,dette gjelder både mor og sønn :-)......

Det gjør inntrykk når en gutt på 7 år en dag sa til meg: "Vet du, jeg syntes det er så deilig å ha grenser jeg".....

Disiplinen er streng, men rettferdig. Her får ingen gå fra bordet før alle er ferdige, her er det faste leggetider, lekser gjøres alltid rett etter hjemkomst fra skolen +++++. Resultatet er en trygg gutt som kjenner reglene og som "belønning" ofte får finne på det han vil og får en hel masse oppmerksomhet fra oss. Resultatet etter en liten omlegging av disiplinen kom umiddelbart: han er kjempeflink i matte, leser perfekt, flink i engelsk og fått en masse kamerater.....I hans tidligere år i barnehagen var han utagerende og hadde få venner....

 

Jeg tror dette med å ha en streng disiplin kan funke for de aller fleste....jeg er sterkt imot medisinering, men kan forstå at i EKSTREME tilfeller er det kanskje siste utvei. Og de som har barn med ADHD og som fokuserer på de negative aspektene får det nok lite morsomt de neste årene.

Kan legge til at vi i tilegg har ei jente på 4,5 år og en babyjente på 4mnd samt og to hunder....

 

[Stormfront]

Til den som startet tråden:

 

Får denne gutten din som har ADHD oppleve konsekvenser av den totalt uakseptable oppførselen hans ? Eller er det bare tomme ord ? Nei, fy og ikke gjør ditt og datt....

 

Vi hadde et par episoder her for lenge siden.....Ved matbordet nektet vår sønn med ADHD å spise....det endte med at han ble dimittert og fikk gå på rommet....han kom ut av rommet før han fikk lov....da ble det inn på rommet igjen....tiden på rommet ble da fordoblet på grunn av det og han fikk ikke mat når han var sulten den kvelden. Den kvelden ble det mye på rommet, litt gråt og klaging. Dette skjedde november 2005 og etter det har det ikke skjedd lignende episoder.

 

Vet ikke hvordan det er hos deg men det absolutt verste man kan gjøre (mot alle barn) er tomme trusler....det gjennomskuer de så enkelt og det får konsekvenser (store konsekvenser) videre i oppveksten.

[Anonym bruker]

har gitt opp, gidder ikke mer lenger

[Anonym bruker]

HI her: har gitt opp gidder ikke mer lenger

[Joikaboll@]

Du må ikke gi opp, da har du tapt!!!!!!!

Du må sørge for at han respekterer deg, men da må du stå på ditt og ikke gi etter, noen gang!!

 

Gir du opp lar du jo han få regjere med deg, stå på du!

Og lykke til, du er ingen dårlig mor selv om det kan kjennes sånn til tider!